Vi mistenkte allerede at Gud var på vår side. Nå har vi hundre prosent oppslutning fra begge etasjene. Blir bra, det her.
Denne siden er for medlemmer
• Tilgang alle plussaker
• Reklamefri Liverpool.no
• Digitalt medlemskort
• Medlemsrabatt KopShop.no
• Medlemsturer til Liverpool
• Medlemsbladet The Kopite digitalt
Det er ingen tvil.
I England har Liverpool-supportere døpt sine røde helter til djevelens klubb. Motstanderne river seg i håret der de gang på gang tror at Arne Slots menn skal falle, men overnaturlige krefter har tatt dem. Fem kamper inn og Liverpool finner en måte å vinne på.
Han der oppe? Liverpool-fan. Han der nede? Også Liverpool-fan.
Man har klart det utrolige. De to ytterpunktene har blitt forenet.
Før noen blir fornærmet – jeg er klar over at djevelen ikke forbindes med noe positivt, men la oss leke oss litt, da vel.
Vi husker alle den Pondus-stripa. Den hvor Jesus og Gud sitter og ser på Champions League-finalen fra 2005, og Gud tar på seg Liverpool-drakta i pausen. Vi har hatt mye støtte fra den snille siden, men det er ikke alltid nok.
Liverpool er de gode. De har gjort ting på den riktige måten, de har jobbet seg opp og bort fra den mørke avgrunnen de luret farlig nære ved da Hicks og Gillett omsider ble jaget ut i 2010. Med FSGs nærmest upåklagelige ledelse har klubben stablet seg på bena, opp, opp, med Jürgen Klopp.
Arne Slot har båret det videre, den smarte kynikeren, og mentalitetsmonstrene lever i beste velgående. Og det virker som man nå får støtte, både fra nord og sør.
Manchester United kaller seg kanskje de røde djevlene, men både Gud og Satan virker å ha forlatt dem sammen med Sir Alex Ferguson, da han kastet inn årene i 2013. Det er ingen overnaturlig hjelp å få der i gården.
De to åndelige vesnene har vinglet med støtte for både det ene og det andre laget siden den tid. Ikke alltid like enige, ikke alltid like engasjerte. Gud har vært svak for Liverpool, begge virket enige om Leicester City, Chelsea har fått sin backing av den ene, Manchester City av den andre. Arsenal klarer ingen av de å heie på.
Nå virker begge å være på samme lag. Kanskje den snille drar litt i trådene, i går forsøkte han å gi Atletico Madrid håp, men djevel jobber hardt og Liverpool jobber hardere.
John Gibbons i The Anfield Wrap har laget en alternativ ligatabell. En «vibes table», en tabell basert på positive vibber i de forskjellige klubbene. Liverpool troner på toppen, naturligvis, og man ler hånlig etter hver eneste sene seier. Hovmod står naturligvis for fall, men enn så lenge flyr man høyt rundt L4. Sene seire smaker vanvittig godt, spesielt siden man vet at supportere av andre lag sitter der og forventer at Liverpool skal tape poeng. Joke’s on you.
Virgil van Dijk etterlyste et rødt Anfield i våres, til han der nedes store glede. Et rødt Anfield har fortsatt inn i høstsesongen, dog med sterke innrykk av grønt etter lanseringen av tredjedrakten som ble vanvittig godt mottatt. Selv dro jeg på Anfield onsdag kveld iført nevne tredjedrakt, og da Atletico Madrid utlignet, fryktet jeg at drakten måtte forvises til bakerst i klesskapet. Jeg har en grønn Liverpool-caps som jeg ikke kan røre etter et Crystal Palace-tap.
Men nei. Liverpool i grønt og rødt kan fortsette, for Liverpool stanser aldri. Kanskje det er derfor djevelen og hans skarpe klør har omfavnet dem. Han virker å ha satset alle sine samlede sjeler, synder og fristelser, på Liverpool-seier. Høygaffelen, også. Alt for å irritere alle andre. Det er få klubber som hates mer enn Liverpool, av andre fotballsupportere.
Også er det få klubber som appellerer mer enn Liverpool, av de som ikke egentlig har et lag. Kanskje det forklarer det vi ser nå.