Når denne kommentaren skrives, gjennomgår Alexander Isak den medisinske testen som gjenstår før han fullfører en overgang til Liverpool fra Newcastle United verdt 125 millioner pund.
Det markerer slutten på en bemerkelsesverdig saga, en avslutning som nærmest var umulig å forestille seg da sommeren startet.
Med tre år igjen av Isaks kontrakt, og med Newcastle som nettopp hadde vunnet sitt første trofé på 70 år samt kvalifisert seg til Champions League, virket klubben å være i en sterk posisjon til å stå imot interessen.
At de likevel ikke klarte det, skyldes ene og alene at Liverpool håndterte en vanskelig situasjon på en perfekt måte, ledet av sportsdirektør Richard Hughes.
Grunnarbeidet startet før sommeren
Grunnarbeidet startet allerede før forrige sesong var ferdig, da Isak og hans representanter gjorde det klart at de ønsket en overgang denne sommeren.
Newcastle forsøkte naturligvis å avvise at det var gitt noen løfter, senest i en offisiell uttalelse, men både ordlyden i deres benektelser og Eddie Howes opptreden gjennom hele denne prosessen forteller sitt.
Derfor ble det bare enda mer uforståelig at de valgte å overse disse løftene, samtidig som de lekket et prislapp-krav på 150 millioner pund før overgangsvinduet i det hele tatt hadde åpnet.
Til tross for dette visste Liverpool at de satt med de beste kortene – en posisjon som bare ble sterkere da Isak i praksis gikk til streik.
Ikke panikk etter avslaget
Klubben valgte derfor å spille et tålmodig spill, og handle først da Newcastle lot lokaljournalister ga inntrykk av at de ventet på et bud. Da tilbød Liverpool 110 millioner pund.
Avslaget ble møtt uten panikk eller offentlig respons på påstandene om at budet var respektløst lavt – noe den endelige summen klubbenes imellom beviser at det ikke var.
I stedet ventet Liverpool helt til Newcastle gjorde sitt siste forsøk på dagen da klubbene møttes på St. James’ Park. Da møtte Isak klubbledelsen hjemme hos seg selv, hvor de forsøkte å overtale svensken til å signere en ny kontrakt med utkjøpsklausul og gå tilbake til førstelaget.
Men igjen slo han fast at han ikke hadde noen intensjon om å bli værende. Dermed var utfallet uunngåelig: en overgang til Liverpool, spesielt etter at Nick Woltemade allerede var sikret.
Newcastles feil var å ikke innse at dette kom til å skje tidligere. De undervurderte både styrken i Isaks ønske om å dra, og realitetene i å forsøke å tvinge en spiller til å bli.
Hadde de erkjent det, kunne overgangen blitt avklart tidlig, og de ville hatt et langt bedre utgangspunkt i vinduet. I stedet ble de stående igjen på hælene og måtte selge langt under de 150 millionene pund som ble nevnt for noen måneder siden.
Liverpool på sin side sikret seg en avtale på de premissene de hadde sett for seg allerede ved sommerens start, og en spiller de mener kan løfte laget til neste nivå.
Alt dette er et resultat av Hughes’ evne til å navigere overgangsmarkedet med presisjon – en ferdighet Newcastle til slutt nok vil føle at de manglet på slutten av denne sagaen.