Slik ble tidenes overgangsvindu mulig

Noe vi aldri har sett før

«Sommeren kommer til å bli noe utenom det vanlige.»

«Dette er året der Liverpool virkelig skal bruke penger.»

«Denne gang kommer de røde virkelig til å bruke penger.»

Slike påstander har vi sett hvert eneste år når januarvinduet er stengt og journalistene som spesialiserer seg på overganger, ser fremover mot det som skal skje til sommeren. Det virket åpenbart for alle at det var nødvendig med store inngrep i spillerstallen denne sommeren. Ikke fordi laget var dårlig. Dette var Premier League-mesterne fra 2024/25-sesongen. Et lag som vant ligaen soleklart, og egentlig hadde alt avgjort i mars måned, selv om de slapp seg litt ned den siste måneden av sesongen.

Sommeren før hadde Jürgen Klopp gått av, og inn hadde Arne Slot kommet. Ikke bare han, men også sportsdirektør Richard Hughes, som var helt fersk. De var åpne på det fra første dag, om at stallen Klopp hadde etterlatt var god, og at det ikke kom til å bli en sommer med mange spillerkjøp og ikke en typisk sommer der den nye manageren skulle få inn sine egne spillere. Planen var å få full oversikt over det som allerede var der, og sette seg i en god posisjon for sommeren etter.

Det ble avtalt kjøp av Giorgi Mamardashvili fra Valencia, men han skulle først komme sommeren etter. I tillegg ble det sett på som en mulighet i markedet da en utfryst Federico Chiesa ble gjort tilgjengelig av Juventus. De to ble hentet – og det var det.

At det skulle gå så fantastisk bra rent sportslig den sesongen, var en stor overraskelse, for det var så godt som ingen som hadde tippet på noe ligagull til Anfield. Samtidig ble det også veldig synlig at det var flere spillere som ikke hadde Slots tillit. Han fant sin suksessoppskrift, holdt seg til den, og han hadde sine «faste» startere i laget som spilte mest.

Trent måtte erstattes

Hele verden gikk bare rundt og ventet på at bekreftelsen skulle komme, og 5. mai kom den. Trent Alexander-Arnold kom ikke til å forlenge med Liverpool FC, og hadde helt andre planer. De planene var Real Madrid, og det var kanskje den dårligst bevarte hemmeligheten i engelsk fotball.

Den spanske storklubben forsøkte seg med et bud som mislyktes på nyttårsaften, men alle visste hvordan det skulle ende. Eller – det er vel bare delvis sant – det var nok ingen som så for seg at Richard Hughes skulle klare å få Real Madrid til å betale 8,5 millioner pund for en spiller med én måned igjen av kontrakten sin for å slippe ham i tide til VM for klubblag. 8,5 millioner pund i tillegg til sparte lønninger betydde at Liverpool hadde 10 millioner pund mer å rutte med.

Da passet det fint at de hadde identifisert en ekstremt offensiv høyreback i Bayer Leverkusen, som hadde scoret på Anfield i sesongen før. Scoringen ble riktig nok annullert, men på det som stort sett var en helsvart kveld for de regjerende tyske mesterne var det Jeremie Frimpong som var beholdningen offensivt. Han hadde en utkjøpsklausul på 29,5 millioner pund i kontrakten sin.

En ekstra bonus: Han vokste opp i Manchester og kom via Citys akademi – dermed teller han i den hjemlige kvoten, etter at Liverpool hadde mistet et av sine egne produkter noen uker tidligere.

Frimpong er helt ulik Alexander-Arnold, men har definitivt sine kvaliteter. I all hovedsak offensivt, men han har også en hurtighet som gjør at han kan komme seg ut av trøbbel defensivt. Det virket som en perfekt signering, ettersom klubben har store tanker om Conor Bradley, som skal satses på og kanskje er en mer naturlig arvtaker til Trent som back. Frimpong var en spiller de helrøde var klar over da han var veldig ung også. Den gang var det mangel på førerkort i familien som gjorde at han måtte signere for Citys akademi i stedet.

– Det var mange speidere som fulgte med, men Liverpool var førstevalget mitt. Jeg ville signere der, men ingen i familien min kjørte bil på den tiden, og Liverpool lå langt unna. Manchester City var mye nærmere, så det ga langt mer mening, har han tidligere sagt.

Han har en far som var stor Liverpool-supporter, og det ble brukt da klubben annonserte ham. Ryktene rundt Frimpong startet tidlig på våren, og hovedpersonen selv kastet ekstra bensin på bålet da det nederlandske landslaget postet en videosnutt fra landslagssamling der han tok imot Ryan Gravenberch og Virgil van Dijk, og snakket klokkeklar scouse. Han er kjent som en veldig utadvendt ung mann, en gledesspreder utenfor banen, og det har vi allerede sett mye av i hans første måneder som rød.

Ikke bare én, men tre nye målvakter

De tre neste kjøpene var både det mest forventede, og to store overraskelser. Den første som offisielt ble klar, var den 20 år gamle målvakten Armin Pecsi, som ble hentet fra Ungarn. Til tross for sin unge alder hadde han allerede spilt 70 kamper på førstelagsnivå før Liverpool bestemte seg for å hente ham inn og betale Puskas Akademia 1,5 millioner pund.

Pecsi er en spiller klubben hadde fulgt lenge, og på lille julaften i 2023 postet han et bilde på sine sosiale medier av at han besøkte Anfield og så de helrøde spille 1–1 mot Arsenal. Han hadde også vært på besøk i 2022. Forrige sesong spilte han fast for det nest beste laget i Ungarn – og nå skulle han komme til Merseyside for å spille U21-fotball.

Liverpool trengte keepere denne sommeren. Caoimhin Kelleher fikk endelig overgangen han hadde ønsket seg så lenge. Ikke fordi han mistrivdes med å vinne trofeer med Liverpool, men fordi han ønsket å være førstekeeper. Det fikk han bli i Brentford, som fikk ham for en overgangssum som kan stige til 18 millioner pund. En beskjeden sum for det som har vært en av de mest solide andrekeeperne i Premier League over flere år. Trolig sier også summen litt om at han var blitt lovet å endelig få den sjansen.

Viteszlav Jaros er også for god til å være tredjekeeper, og trenger førstelagsfotball etter flere gode utlån. Han fikk reise til Ajax, der Slots tidligere assistent John Heitinga hadde tatt over som hovedtrener. I tillegg trengte Harvey Davies førstelagsfotball, og ble sendt opp i Crawley Town i League Two.

Hvem som skulle bli ny andrekeeper da irske Kelleher skulle få dra, hadde vært klart siden 27. august året før. Da ble det avtalt en overgang for Giorgi Mamardashvili fra Valencia, som hadde vært strålende for Georgia i EM i 2024, og hatt flere gode sesonger bak seg i La Liga. Den spanske storklubben var i kjempetrøbbel med økonomien, og Liverpool så sitt snitt til å planlegge langt frem i tid og kjøpe den da 23 år gamle målvakten for en sum langt under det de mente han egentlig var verdt. 25 millioner pund, pluss fire millioner pund i bonuser.

Den første tanken var å sende ham til Bournemouth på lån for å gi ham Premier League-erfaring, men det gikk i vasken og de hentet heller Kepa Arrizabalaga fra Chelsea. Mamardashvili ble værende i Valencia, med avtale om at han skulle komme 1. juli 2025 – og signere en seksårskontrakt.

1. juli kom også en tredje keeper inn denne sommeren. Hughes hadde åpenbart identifisert mangelen på spillere med «home grown»-status i troppen, og en drøy time nord for Liverpool holder Preston North End til. Der hadde Freddie Woodman ikke skrevet under på ny kontrakt etter 2024/25-sesongen i Championship, og var tilgjengelig. Han er 28 år gammel, men var et rimelig alternativ.

En spiller med mye erfaring i Championship, og som folk kanskje husker best som ung reservekeeper i Newcastle United. At han teller som «home grown», har stor betydning. Det betyr at han ikke vil oppta en plass av de 17 førstelagsspillerne uten slik status hos UEFA.

I en 25-mannstropp i Champions League kan maks 17 spillere være ikke-hjemlige, og dette var en sommer der Liverpool hadde mistet Alexander-Arnold og Kelleher med slik status.

Det var heller ikke første gang han fikk en telefon fra sportsdirektør Hughes. Det fikk han også i 2022, da Hughes jobbet i Bournemouth. I 2016 skal Liverpool, da med Michael Edwards i en rolle med rekruttering, ha forsøkt å hente ham fra Newcastle. Nå har de fått sin mann, og sitt tredjevalg bak Alisson og Mamardashvili.

Det skjedde mer rundt keeperteamet denne sommeren. Fabien Otte hadde fått mye ros for sine innovative metoder, og 34-åringen hadde kun vært i klubben i én sesong da det ble offentliggjort at han ikke kom til å fortsette. Han var ikke den eneste som skulle forsvinne. Claudio Taffarel hadde kommet til Liverpool i 2021 på Alisson Beckers anbefaling, og var en nær venn og støttespiller for Alisson og hans familie. Han skulle også dra videre – mens den som kom inn, var en gammel ringrev.

Xavi Valero er nå 52 år gammel, og var mannen Rafael Benitez valgte å ansette som ny keepertrener for å hjelpe Pepe Reina i 2007. Han fulgte Benitez ut døren i 2010, og ble med ham videre til Inter, Chelsea, Napoli og Real Madrid.

I 2018 jobbet han for West Ham under Manuel Pellegrini – og 18 år etter at han først ble ansatt i Liverpool er han nå altså tilbake og skal styre opplegget rundt Alisson, Mamardashvili, Woodman og Pecsi.

«Nei, han skal jo til Bayern?»

Noen rykter virker så urealistiske at de bare blir skrollet forbi.

«Okei, spennende, men dette er ikke et dataspill, Liverpool er ikke med i kampen om slike spillere», kunne en ha lett for å tenke. Denne gang var det åpenbart annerledes.

«Alle» forventet at Florian Wirtz skulle ende opp i Bayern München. Det er bare slik det er når de beste tyske spillerne skal skifte klubb. En kan gjerne bli linket og nevnt, men det er Bayern det handler om. Det var noen vage rykter i mars måned, fra lokalavisen i Köln, der det ble hevdet at spillerens familie var irritert over påstander om at han var klar for Bayern München, men der og da ble det oppfattet kun som støy.

Det endret seg i midten av mai, da det kom frem at det ikke bare var München som var aktuelt. 14. mai ble det rapportert at han hadde vært i nordvest-England og snakket med Manchester City. Selvsagt var det dem. Kevin De Bruyne fikk ikke fornyet kontrakten sin, og skulle dra. Selvsagt var det Pep Guardiola og City som hadde mulighet til å tiltrekke seg en slik spiller, dersom Bayern ikke skulle få det til og betale det Bayer Leverkusen krevde …

Men nei. Dagen etter var Kicker ute og sa at det ikke bare var City, men også Liverpool FC han hadde møtt. Spol frem til 19. mai, og Manchester City brifet BBC om at de ikke kom til å være med i kampen om 22-åringen. Det ble rett og slett for dyrt. «For dyrt» for en klubb som brukte 100 millioner pund og ga Jack Grealish en seksårskontrakt …

De hadde til og med summene klare, og sa at en totalpakke for Wirtz med overgangssum og lønn over kontraktslengden var 250 millioner pund, og det var ikke noe de var villige til å betale. Da var det kun Bayern og Liverpool igjen, som kjempet om underskriften til det som var årets spiller i Tyskland i både 2024 og 2025.

Bayern gjorde alt de kunne. Da Bayern skulle feire Bundesliga-ligatittelen, ble Florian Wirtz fløyet til München, hentet i limousin på flyplassen og kjørt til et hotell i sentrum. Fra garasjeanlegget tok han heisen rett opp i en suite.

Der var Uli Hoeness, Karl-Heinz Rummenigge, Max Eberl, Christoph Freund, Jan-Christian Dreesen og Vincent Kompany. Styremedlemmer, sportsdirektører, presidenter, direktører, og manager – alle var på plass for å overtale 22 år gamle Wirtz om å komme til Bayern München. Først ble det gjort en presentasjon av manager Kompany på en laptop, der han viste hvilke planer han hadde for Wirtz i sitt spillesystem med en taktisk prat ansikt til ansikt. Etter at de var ferdige i sitt møte, ble han vist inn til en suite sammen med «de høye herrer» i storklubben. Rummenigge har uttalt at Wirtz er Tysklands beste spiller, og klubben hadde sett for seg ham som den lederen for laget, selv om Jamal Musiala er en spiller som verdsettes høyt. Bayern så for seg at Wirtz skulle være juvelen i et nytt storlag.

Men det var ikke nok. Etter disse samtalene skal Wirtz ha reist på ferie, der han vurderte sin fremtid. Etter det skal han ha informert Bayern om at han takket nei. Han skal personlig ha informert Kompany, men faren hans Hans Wirtz ringte Hoeness og Eberl for å fortelle om avgjørelsen.

Allerede etter møtet skal Kompany ha uttrykt skepsis for om det var mulig å få et ja, og han mistenkte at Arne Slot og Liverpool allerede hadde kommet langt med å overtale ham til at laget skulle bygges på nytt rundt ham og ferdighetene hans. Den tyske landslagsspilleren ble giret av den spesielle stemningen på Anfield og hvilken kraft Liverpool FC hadde da lagene møttes i Champions League. Faren hans hadde i utgangspunktet lent mot Bayern, som trodde de hadde en enighet med spillerens foreldre, men de hadde ikke det endelige «ja» fra Florian selv. «Ja» hadde han kun gitt til Liverpool.

Liverpool la til slutt 100 millioner pund på bordet, med ytterligere 16 millioner pund i mulige bonuser – og gjorde Florian Wirtz til klubbens, til da, dyreste signering i historien.

Det begynner å bli en stund siden Liverpool har hatt en slik spiller – og det virker åpenbart at Arne Slot har helt andre tanker om hvordan laget skal settes opp enn sin forgjenger. Nå skal de røde ha en «tier» som ting skal gå gjennom.

Best i klassen også på salg

Den vanvittige overgangssommeren hadde ikke vært mulig uten at de røde også var blant de beste i klassen på spillersalg.

Luis Diaz ønsket seg bort etter at det ikke så ut til å være mulig med en ny langtidskontrakt for en spiller som snart er 29 år gammel, og Liverpool kan potensielt få 65 millioner pund for ham. Mange hadde nok forventet at et salg av Darwin Nunez kunne bli enda mer innbringende, siden Liverpool avslo store bud fra Saudi-Arabia i januar – og det ble en overgangssum som kan ende på 56,7 millioner pund.

Slik regelverket fungerer med «Profit and Sustainability» (PSR, regnskapsregler som begrenser underskudd over treårsperioder), vil det være innbringende dersom klubber selger egne produkter, siden alt kan regnes som profitt.

Klubben klarte på utrolig vis å få Real Madrid til å betale 8,5 millioner pund for å få Trent Alexander-Arnold 30 dager tidligere. Jarell Quansahs overgang til Bayer Leverkusen kan bli verdt 35 millioner pund, og igjen var det en spiller som ønsket en overgang etter en vanskelig sesong. Tyler Morton trengte en permanent overgang, og ble solgt til Lyon for 15 millioner pund. Ingen har fortjent mer å bli førstekeeper enn Caoimhin Kelleher, som gang på gang har blitt holdt igjen, og klubben kan få 18 millioner pund for ham til slutt fra Brentford. Nat Phillips måtte også få dra til slutt og få en permanent overgang, og han fikk de tre millioner pund for fra West Bromwich. De visste hva de gjorde da de takket nei til 16 millioner pund for Ben Doak i januar. Nå gikk han for 25 millioner pund.

Harvey Elliott hadde fått veldig lite tillit av Slot, og på overgangsvinduets siste dag ble han lånt ut til Aston Villa, i en avtale som gjøres permanent for 35 millioner pund dersom han spiller ti kamper for Birmingham-klubben.

Totalt har de røde fått inn 261 millioner pund etter bonuser, om vi tar utgangspunkt i at Elliott selges neste sommer. Kun Chelsea fikk inn mer.

Endelig klar etter endeløs flørting

Milos Kerkez må ha visst at han skulle bli Liverpool-spiller lenge. Ellers kan han ikke ha visst at hele verden kunne se aktiviteten på sosiale medier. Vi har sjelden sett en slik aktivitet på Instagram med flørting med en klubb der han ikke spiller selv.

Det var rykter om at han var Manchester United-supporter – men det må den daværende Bournemouth-backen ha glemt, for han så ut som den største Liverpool-supporteren.

Det var heller ingen kjempestor overraskelse rent sportslig at Liverpool skulle se mot akkurat ham. Richard Hughes var den som la ca. 16 millioner pund på bordet for å kjøpe ham fra AZ Alkmaar i 2023. Etter en brukbar førstesesong i Bournemouth, var han helt fantastisk under Andoni Iraola i 2024/25-sesongen. Høydepunktet kom mot Newcastle, i en kamp der de hadde tolv friske førstelagsspillere i januar.

Bournemouth vant 4–1, og seks minutter på overtid tok han et enormt løp og avsluttet fantastisk bak Martin Dubravka i målet. Mange røde hadde nok latt seg friste før det, men det var øyeblikket da Kerkez ble det heteste navnet for eksperter og supportere.

Liverpool hadde ikke forsterket venstrebackposisjonen siden høsten 2020, da Kostas Tsimikas ble kjøpt for nesten 12 millioner pund fra Olympiakos. Liverpool hadde en fantastisk sesong, men Andy Robertson hadde hatt en vanskelig sesong der flere skader hadde gjort at han var kommet litt på etterskudd, og dersom en så på laget, virket det som den mest åpenbare posisjonen som måtte forsterkes.

Den offensive 21-åringen passet profilen, og basert på aktiviteten på sosiale medier virket han åpenbart interessert i det selv. Etter flere uker med forhandlinger ble Hughes enig med sin tidligere klubb om en overgang verdt 40 millioner pund. Noe av kritikken mot Robertson hadde vært at han ikke lenger hadde den samme intensiteten – eller at bena hans ikke helt kunne matche den intensiteten vi var vant med å se fra skotten. Hodet var kanskje med, men for en spiller som var 31 år gammel, klarte ikke bena helt å følge med.

Da det ble klart at Kerkez skulle komme inn, og satses på, ble Robertson umiddelbart koblet til Atletico Madrid. Liverpool ønsket ikke å miste den skotske landslagskapteinen, og ville ha ham i troppen der han hadde en klar lederrolle i garderoben, så det var en lettelse da Atletico Madrid heller valgte å signere Matteo Ruggeri fra Atalanta i juli.

Kerkez skulle være førstevalg og mannen for fremtiden, men Robertson hadde fortsatt kontrakt til 2026 og kunne bidra. Han ble også utnevnt til ny visekaptein 29. august, og har nå en klar rolle.

Dersom en venstreback skulle gå i sommer, utenom unggutten Owen Beck som ble lånt ut til Derby County, måtte det være Kostas Tsimikas. 31. august signerte han en låneavtale med AS Roma.

Hugo fra Frankfurt

De som har fulgt med i flere år, har fått med seg at Liverpool med jevne mellomrom har blitt koblet til Hugo Ekitike. Denne sommeren fylte han 23 – men det er et navn som har blitt snakket om fra han slo gjennom i Reims, da han gikk til Paris Saint-Germain og skulle konkurrere med Kylian Mbappé, Lionel Messi og Neymar – og da han gikk til Eintracht Frankfurt i tysk fotball, først på lån og så permanent.

Forrige sesong fikk han sitt definitive gjennombrudd med 22 mål og 12 målgivende på 48 kamper for Frankfurt. I tillegg hadde han en utrolig kamp mot England U21 i mars, der han ble noen nummer for stor for Harvey Elliott og co, og scoret hattrick i en 5–3-seier.

Etter det ble han for gammel for U21-landslagsfotball, og det var Elliott og England som skulle vinne mesterskapet i Slovakia i juni.

Liverpool skal ha kontaktet Ekitikes agent i januar måned, for å informere at de var interessert i ham. I mai skal det ha vært et møte mellom Arne Slot og spilleren. Liverpool var alltid interessert i Ekitike, men det finnes en teori der ute om at de gikk inn i denne sommeren med en liste over prioriteringer. På den listen skal Alexander Isak ha vært nummer én og Hugo Ekitike nummer to, i en sommer der de visste at Darwin Nunez skulle bli solgt. Det hadde kommet bud på Darwin i januar fra Saudi-Arabia, og etter flere uker med forhandlinger med Napoli ble det klart at de ikke hadde penger.

Darwin fikk sin overgang, og Liverpool fikk igjen en god del av utlegget de hadde på ham i 2022. Det må også tas med at Darwin ville ha en ny utfordring, etter en vanskelig sesong.

Det den sportslige ledelsen ikke kunne ta høyde for eller planlegge for, var den tragiske ulykken som gjorde at Diogo Jota og hans bror André Silva mistet livet tidlig i juli. Det er ingen tvil om at den forferdelige hendelsen gjorde at den opprinnelige planen måtte gjøres noe med.

Etter begravelsen av Jota var det ikke transfers som sto øverst på agendaen for noen i Liverpool FC. Men etter hvert som tiden gikk, kom en tilbake, og begynte også å se på planene. Flere av de engelske toppklubbene var på spissjakt. Manchester United, Chelsea og Arsenal var alle ute etter Ekitike – men de røde følte at de var i en god posisjon – og nå trengte de mer enn én spiss.

Mandag 14. juli var datoen nyheten sprakk om at Newcastle United hadde gjort sitt fremstøt for å sikre seg Ekitike fra Eintracht Frankfurt, og at de satt i forhandlinger om en overgangssum uten at avstanden var så stor.

Dagen etter, tirsdag 15. juli, var dagen David Ornstein i The Athletic rapporterte at sportsdirektør Richard Hughes hadde kontaktet Newcastle for å informere om at Liverpool ønsket å kjøpe Alexander Isak, og var villig til å gjøre en handel for rundt 120 millioner pund. Svaret var at han ikke var til salgs denne sommeren.

Spol én dag frem, til onsdag 16. juli. Da kom The Athletic med sin artikkel om at Liverpool også hadde kontaktet Eintracht Frankfurt om en mulig overgang for Ekitike. Derfra gikk det raskt – torsdag 17. juli trakk Newcastle seg fra kampen om spilleren, og det var kun Liverpool og Manchester United igjen. Nytt bud lørdag 19. juli, og mandag 21. juli ble det meldt om full enighet. Han var på medisinsk sjekk tirsdag 22. juli, og bekreftet klar onsdag 23. juli.

De røde betaler 69 millioner pund, med mulighet til ytterligere 10 millioner pund i bonuser for den høyreiste spissen.

I mediene har det festet seg et narrativ om at Liverpool «stakk av med» Ekitike – og at det kanskje ville være enklere å få kjøpt Isak dersom de lot Newcastle «få ham», men det er lite som tyder på at han ville takket ja til St. James’ Park uansett, enn så lenge han hadde snakket med Slot og visste at Liverpool ville ha ham. Svaret fra Newcastle, før Liverpool tok kontakt med Frankfurt, var uansett at det ikke var mulig å kjøpe svensken. De ønsket seg begge to …

Lyktes med én av to midtstoppere

Også før Richard Hughes ble sportsdirektør i Liverpool, har klubben vært på jakt etter en ung midtstopper som på lengre sikt kanskje kan bli en erstatter for Virgil van Dijk, som nå er 34 år gammel.

I 2023 var det Levi Colwill fra Chelsea, etter et strålende utlån i Brighton – men Chelsea ville ikke selge. I 2024 var det Leny Yoro fra Lille, men han ønsket å spille med en gang, og de røde valgte å ikke kaste seg på da Manchester United var villige til å betale 59 millioner pund for franskmannen. Han endte på Old Trafford selv om de fleste forventet at han skulle til Real Madrid.

I Real Madrid endte det første overgangsmålet på stopperplass opp, da den spanske storklubben kom på banen og jaget bort alle de interesserte engelske klubbene, inkludert Liverpool, med å betale 50 millioner pund for Bournemouths Dean Huijsen. Avtalen ble klar allerede 17. mai – og jakten på en ny ung stopper måtte fortsette.

Hvem det var, kom nesten ut av det blå. Noen journalister hadde nevnt navnet Giovanni Leoni, men det var vagt, og kun nevnt som en spiller de røde hadde sett for Parma denne sesongen. Det ga mening, med Hughes’ oversikt over det italienske markedet. Hughes bodde i Italia som unggutt, og spilte blant annet for Atalanta da han var 13 år gammel. I 2018 stilte han opp i podkasten «Golazzo» med James Richardson, og snakket om sin fascinasjon for Italia og fotballen der.

18 år gamle Leoni hadde fått sitt gjennombrudd for Parma forrige sesong, under Cristian Chivu. Den tidligere rumenske midtstopperen Chivu dro videre til Inter, og ønsket å få med seg spilleren videre – men Liverpool kom på banen med et bud på 26 millioner pund. Den storvokste midtstopperen var klar for å fortsette karrieren i England.

Newcastle United var også interessert, men denne sommeren er det ingen som har hatt mulighet til å matche Liverpool som stedet spillere ønsker seg til. Lewis Steele i Daily Mail skriver at klubbledelsen føler at de har kjøpt den beste unge forsvarsspilleren på markedet denne sommeren, og Gennaro Gattuso valgte å ta ham med i sin første landslagstropp i september.

Den ene som ikke kom

Giovanni Leoni var ikke den eneste midtstopperen Liverpool FC ønsket seg denne sommeren. Allerede i juni kom det rapporter om at klubben var interessert i Marc Guehi fra Crystal Palace, etter at Palace-kapteinen hadde gjort det klart at han ikke kom til å forlenge kontrakten sin.

Etter at Palace-eier Steve Parish hadde avslått bud fra Newcastle sommeren før, på så mye som 65 millioner pund, og etter at Tottenham Hotspur fikk sitt bud på hele 70 millioner pund avslått i januar, skal spilleren selv kun ha ønsket å komme til Liverpool.

Mens alle spekulasjonene pågikk, holdt han seg profesjonell og spilte alt for klubben. Community Shield, der Palace slo Liverpool, to kvalifiseringskamper til Europa Conference League mot Fredrikstad, og tre kamper i Premier League.

En trend i Premier League denne sesongen har vært at spillere velger å ikke bli involvert så lenge overgangsvinduet er åpent, men slik ble det ikke for Marc Guehi. Men overgangen til Liverpool dro ut. Et bud fra de helrøde var på 35 millioner pund allerede tre uker før overgangsvinduet stengte. Budet som til slutt ble akseptert på deadline day, var også på 35 millioner pund, men inkluderte en videresalgsklausul på 10 prosent … Det var neppe pundene som var det avgjørende her.

I ellevte time kollapset overgangen, etter at Palace hadde laget klar en avskjedsvideo for sine sosiale medier, og etter at spilleren hadde vært på medisinsk sjekk hos de helrøde. Guehi selv var veldig skuffet, og journalister som fulgte situasjonen, forteller at klubbens manager truet med å trekke seg dersom han ble solgt. De fikk inn én erstatter, i 19 år gamle Jaydee Canvot, men da Igor Julio heller valgte West Ham enn Palace, ble Guehis overgang stoppet.

Han kan fortsatt signere for Liverpool, men det blir tidligst i januar for en lavere sum enn de 35 millionene pund som var avtalt.

Den største til slutt

Men en som kom, var Alexander Isak.

Sommeren 2022 var det en uenighet bak kulissene i Liverpool FC. Michael Edwards var sportsdirektør, og hadde en stor stjerne – mens Jürgen Klopp var den største stjernen, og etter den suksessen klubben hadde hatt med ham som manager, var det han som fikk viljen sin da Liverpool skulle kjøpe ny spiss.

Det var sommeren Erling Braut Haaland gikk til Manchester City, Darwin Nunez gikk til Liverpool, og Alexander Isak gikk til Newcastle. Det ble klart at de flyttet på seg i den rekkefølgen – men i kulissene skal Liverpool ha vurdert alle.

– Jürgen skapte mye suksess i klubben, så det er forståelig at han fikk mer makt etter hvert. Jeg snakker gjerne om hvordan vi overbeviste Jürgen i 2017 om å velge Mo Salah fremfor Julian Brandt. I 2022 hentet han Darwin Nunez i stedet for Alexander Isak. Begge var blant de beste unge spissene i Europa, og Haaland var uansett utenfor vår prisklasse. Jürgen foretrakk Nunez, fortalte Ian Graham, som den gang var helt sentral i klubbens rekrutteringsavdeling, da han snakket med Financial Times i juni.

– Det ville vært smålig av meg å si «det var feil» – tidligere hadde vi jo også overbevist ham om andre valg. Og vi hentet fortsatt gode spillere. Nunez var en av de beste unge spissene i Europa.

Nå er det Edwards igjen som styrer, sammen med Hughes – og spissen de hadde øverst på sin ønskeliste denne sommeren, var Alexander Isak. Det var ikke mange supportere eller eksperter som så på det som et realistisk alternativ.

Det trodde i alle fall ikke journalistene som fulgte Newcastle tettest. «The Magpies» hadde slått Liverpool i ligacupfinalen og vunnet sitt første store trofé på 70 år, og til slutt sikret de seg også femteplassen i Premier League som skulle gi Champions League-plass. PSR-problemene lå nå bak dem, og de kunne igjen satse stort. Det var i alle fall antakelsen – men i bakgrunnen var det ting mellom klubb og spiller som først skulle bli kjent flere måneder senere.

Tullekontoen midt i sagaen

Det er mange forskjellige små sidehistorier rundt den store sagaen denne sommeren. Én av dem var at det var «tullekontoen» IndyKaila som ble helt sentral.

Allerede 3. februar gikk X-kontoen ut og sa at Edwards hadde fortalt eierne i Fenway Sports Group at Isak var spilleren som burde bli Liverpools nye nummer ni, og lede klubbens angrep de neste årene. «De er ikke redde for å bruke over 100 millioner pund for det som vil være verdens beste nier», skrev kontoen videre.

Den gang var det ingen som tok det seriøst. IndyKaila har vært sett på som en tullekonto, en konto som melder i hytt og pine når det kommer til overganger, og gjort det siden mai 2012. En ung gutt ansatt på hurtigmatkjeden KFC, som på mange måter parodierte transferjournalistene og de som tok på seg rollen som «ITKs» – folk som var «in the know» og visste ting.

Det var bare det at denne sommeren traff han på mye – mye mer enn mange andre. De mange små dryppene om Isak og fremtiden hans kastet bensin på bålet, og kom i forkant av at det lekket ut at Isak faktisk var misfornøyd i Newcastle, og at de var helt desperate for å få ham til å skrive en ny kontrakt fordi de «fryktet» en henvendelse fra Liverpool …

«IndyKaila» ble igjen et fenomen. The Kopite har forsøkt forgjeves, men ikke lyktes med å få snakket med den anonyme brukeren. En som klarte det, var Rory Smith i The Observer. Der kunne han fortelle at de siste to årene hadde det blitt slik at spilleragenter tok kontakt med kontoen, for å få informasjon ut der.

Alt trenger ikke nødvendigvis å ha vært tull og oppspinn, selv om et trent øye gjerne kan se at personen eller personene bak kontoen var blitt bra trent og gode på å spå hva som skulle skje fremover.

Men «IndyKaila» fortsatte å treffe. Da David Ornstein i The Athletic krediterte ham for å ha vært først ute med en sak, ble «insideren» og den tidligere tullekontoen en man bare måtte se mot. Spekulasjonene tiltok mer og mer i styrke.

15. juli ble det offisielt, da Liverpool kontaktet Newcastle for å fortelle at de var villig til å kjøpe spilleren for 120 millioner pund. Fra St. James’ Park fikk Hughes avslag. Eddie Howe valgte å sende Isak hjem fra Skottland der de skulle møte Celtic til treningskamp. Fem dager senere ble han utelatt fra Newcastles tur til Asia, og det ble offentlig at han ønsket å utforske muligheten til en overgang.

Howe måtte svare på spørsmål etter spørsmål, på pressekonferanse etter pressekonferanse, og var i en veldig vanskelig situasjon. For sportsdirektør Paul Mitchell var på vei ut og fikk ikke jobbe lenger, og klubben var også uten en daglig leder. Det var nevøen til Howe, 31 år gamle Andy Howe, som skulle bistå og hjelpe med transfers. I Newcastle var det mangel på styring, og klubben mislykkes gang på gang med å kjøpe ny spiss. Joao Pedro og Liam Delap valgte Chelsea, Bryan Mbeumo, Matheus Cunha og Benjamin Sesko valgte Manchester United og Hugo Ekitike valgte Liverpool. Yoane Wissa ble tidlig identifisert som spissen de skulle ha, men han skulle erstatte Callum Wilson og ikke Isak – som absolutt ikke var til salgs. Wolverhampton nektet å selge dem Jørgen Strand Larsen.

Meldingen fra Liverpool var at de ikke kom til å by på Isak før Newcastle signaliserte at de var klare for det. Etter at lokalavisen Chronicle Live skrev at de var frustrerte over Liverpools håndtering av situasjonen 31. juli. Budet kom dagen etter. Det var på 110 millioner pund, mindre enn det først forespeilede budet fra to uker før – og igjen ble det avslått. Det ble avslått på en så avvisende måte at de røde igjen skulle si at de ville holde seg borte frem til Newcastle var klare for å snakke.

19. august så situasjonen ut til å nå et klimaks, da ti av elleve spillere som hadde blitt stemt frem på årets lag, var på plass på PFA Awards i Manchester. Den eneste som manglet, var Isak.

Samtidig som de ti andre var på scenen, slapp han en kraftfull melding i sosiale medier der han skrev om brutte løfter og et forhold mellom klubb og spiller som ikke kunne fortsette. Newcastle svarte med en pressemelding om at spilleren ikke var til salgs, fordi de ikke kunne gi grønt lys for et salg siden betingelsene for å selge ikke var blitt møtt.

Det ble tolket som en dør som sto på gløtt – men da måtte Newcastle få på plass noen spillere. De brutte løftene skal handle om en kontrakt Isak ble lovet av Amanda Staveley, som var Newcastles eierskaps ansikt utad, før hun motvillig måtte forlate klubben sommeren 2024. Da Mitchell kom inn som sportsdirektør, stoppet han forhandlingene om en ny kontrakt, siden spilleren hadde fire år igjen og allerede var «godt nok» betalt. Dette opprørte Isak og folkene hans – og han informerte klubben om at forrige sesong ble hans siste. En sesong der han scoret 27 mål i alle turneringer, og Mohamed Salah var den eneste som scoret flere ligamål.

Ting ble enda mer komplisert av at Liverpool skulle til St. James’ Park i andre serierunde, én uke før overgangsvinduet stengte. Det virket mer og mer klart at det var umulig å få til en avtale før det. Før kampen fikk Isak besøk av en delegasjon fra eierskapet i klubben, med et siste forsøk på å overtale ham, men han var igjen klokkeklar. Han ønsket seg bort, og han ønsket seg kun til Liverpool. Chelsea forhørte seg om situasjonen tidligere i sommer, bare for å få den samme beskjeden. Det var til Anfield han ville.

At Liverpool vant kampen, ti minutter på overtid, gjorde ekstra vondt for allerede sårede Newcastle-fans. Men det skal ha vært etter det at klubbene igjen begynte å snakke sammen om en overgang kunne gjøres.

30. august fikk Newcastle endelig et gjennombrudd selv, da de fikk kjøpt Nick Woltemade fra Stuttgart for en overgangssum som kunne stige til 69 millioner pund. Sent på kveld dagen etter, da Liverpool hadde slått tittelutfordrer Arsenal 1–0 på Anfield, kom meldingen alle hadde ventet på.

Liverpool og Newcastle ble enige om en overgangssum på 125 millioner pund, for å gjøre 25-åringen til den dyreste britiske fotballspilleren gjennom tidene. Nå var situasjonen slik for Newcastle at de trengte pengene, av PSR-grunner, og de hadde også en overgang på gang for Yoane Wissa.

Forholdet mellom Liverpool og Newcastle skal ikke ha vært bra, selv om Michael Edwards, Richard Hughes og Eddie Howe er gamle venner – men til slutt skulle de røde få sin spiss og nye nummer ni da en seksårskontrakt ble signert. Det måtte bare brennes noen broer først.

«Richard Hughes og Arne Slot må være strålende fornøyde»

En som har vært veldig aktiv og fulgt Liverpools jakt på forsterkninger denne sommeren, er journalist David Lynch. Han mener Richard Hughes må være strålende fornøyd med hvordan dette vinduet utviklet seg og ble til slutt. Det samme må Arne Slot være, sier han til The Kopite.

– På papiret er det et voldsomt imponerende vindu. Hvis du hadde sagt til Liverpool-supportere etter forrige sesong at et tittelvinnende lag skulle forsterkes med Florian Wirtz, Milos Kerkez og Alexander Isak inn i startelleveren, hadde de vært i ekstase. Og det før vi nevner de mange andre smarte signeringene i sommer, sier han.

– Sportsdirektør Richard Hughes og hovedtrener Arne Slot må være strålende fornøyde. Greit, det ble ikke noe av med Marc Guehi, men omtrent alt annet de planla, gikk i boks.

Når denne artikkelen skrives, er Liverpool på topp av Premier League-tabellen, og har akkurat slått utfordrer Arsenal 1–0 på Anfield. Slots lag er det eneste laget med full pott før høstens første landslagspause. De tre seirene har kommet uten at alt nødvendigvis har «klikket», men det sier også litt om hva vi kan ha i vente.

– Det eneste spørsmålet er hvor lang tid det tar før dette nykomponerte laget finner flyten. Men de er det eneste laget i Premier League med full pott etter tre kamper, så kanskje er det ingen grunn til bekymring, sier han.

Han får spørsmål om hvem han har størst forventninger til.

– Det blir vanskelig å velge mellom Alexander Isak og Florian Wirtz, men kanskje det faktum at Wirtz er helt ny i ligaen gjør ham litt mer uforutsigbar – noe som igjen gjør det ekstra spennende. Uansett: Tanken på at disse to klassespillerne skal linke opp i rødt bør få det til å krible hos Liverpool-fansen. Når de begge finner formen, finnes det knapt et forsvar i Premier League eller Europa som kan håndtere dem.

Lynch er spesielt imponert over det Hughes har lykkes med når det kommer til spillersalg. Ja, Liverpool handlet for 446,2 millioner pund inkludert mulige bonuser – men de fikk også inn 226 millioner pund. 261 millioner pund dersom en skal regne inn salg av Harvey Elliott som er avtalt dersom han spiller ti kamper for Aston Villa. Arsenal handlet for 278,2 millioner pund, men solgte kun for 8,3 millioner pund. Der er hovedforskjellen.

– De fikk inn de to store i Isak og Wirtz, solgte Luis Diaz på topp av markedsverdien, og lot Nunez gå etter tre blandede sesonger – de traff på alle hovedmålene. Klart de ønsket et «perfekt» vindu, men ingen andre klubber i verden kom nærmere enn Liverpool. Liverpool har også solgt utrolig godt – spillere som enten hadde passert toppen, aldri slo helt til, eller knapt fikk spilletid i fjor, er blitt solgt for store summer.

– Igjen ser vi hvor smarte Liverpool er i markedet, og hvordan de bruker forhandlingsstyrken sin. Aston Villa og Bayer Leverkusen ville neppe ønske seg tilbakekjøpsklausuler for spillere som Harvey Elliott og Jarell Quansah, men Liverpool satt med alle kortene. De hadde unge, ekstremt talentfulle spillere på lønningslisten, og om klubbene ville ha dem til en overkommelig pris, måtte de akseptere visse betingelser. Liverpool er nok svært fornøyd med at de fikk inn slike klausuler – det gir dem trygghet om spillerne skulle blomstre et annet sted.

Så hvordan var det mulig – nesten 450 millioner pund i ett og samme vindu? Det er FSG det er snakk om.

– Kort sagt: Takket være ekstrem disiplin og langsiktig bygging over 15 år. Under Fenway Sports Group er Liverpool blitt et økonomisk kraftsenter – Anfield er utvidet to ganger, den kommersielle avdelingen er kraftig forbedret, og klubben har fylt nøkkelroller med noen av de smarteste hodene i fotballverdenen. Nå begynner avkastningen å synes på banen, for de økonomiske musklene gir klubben mulighet til å jakte de aller største talentene – og de store navnene vil komme, fordi Liverpool har vært i toppen lenge. Når du både har pengene og kompetansen, og samtidig slipper økonomisk belastning fra stadionutbygging eller nytt treningsanlegg, da kan du sette sammen et overgangsvindu som dette.

Det finnes ingen garantier for at Liverpool treffer på alt – men treffprosenten det siste tiåret tilsier at konkurrentene bør være bekymret.