Pinlig. Tafatt. Uinspirert. Null poeng. Ingen plan. Uforståelige valg. Det er ordene som kanskje oppsummerer Liverpools bortekamp mot Brentford lørdag kveld.
5–1-seieren mot Eintracht Frankfurt skulle bli prestasjonen som snudde den vonde trenden til noe bedre, og kickstarte de rødes andre sesong for alvor etter to brukbare prestasjoner, men null poeng mot Chelsea og Manchester United. I stedet ble det kanskje vår verste kamp i høst, og det forteller egentlig langt mer enn det som ble levert i hovedstaden.
Spillerne ser rådville ut på gressmatten, og dessverre gjør også Arne Slot det på sidelinjen for tiden. Det tas overraskende avgjørelser i laguttaket i tillegg til dårlige valg ute på banen, og plutselig er fem poengs forsprang blitt til sjetteplass på tabellen – på litt over én måned og fire serierunder.
Hvor har knallharde Slott blitt av?
Hvis klokken skrus tilbake til sommeren 2024, var det også skepsis rundt Slot, som akkurat hadde tatt over den umulige oppgaven med å erstatte Jürgen Klopp. Sommeren ga heller ikke særlig optimisme på overgangsmarkedet, og bare Federico Chiesa ble hentet inn som en slags forsterkning.
Det er likevel ut-siden som er mer interessant, og som viste hva nederlenderens første oppgave i klubben var. Spillere som Sepp van den Berg, Fábio Carvalho og Bobby Clark ble alle sendt på dør fordi nivået rett og slett ikke var godt nok, og der var Slot nådeløs.
Den samme historien ble også servert i den første seriekampen, da Jarell Quansah ble tatt av banen til pause mot Ipswich. Justeringen fungerte, tre poeng ble sikret, og den talentfulle midtstopperen fikk knapt spilletid igjen resten av sesongen. Knallhardt, men slik er toppfotballen.
Kommentaren fortsetter under.
Gjennom forrige sesong ble også typer som Kostas Tsimikas, Tyler Morton, Harvey Elliott og Darwin Núñez stille faset ut av laget, og nå er samtlige borte. Slot anså dem ikke som gode nok, og da fantes det ingen plass i startelleveren.
Blitt sin egen verste fiende
Den taktikken har han gått bort fra i starten av 2025/26-sesongen, senest mot Brentford lørdag kveld. Etter gode og solide kamper mot Eintracht Frankfurt ble Andy Robertson og Federico Chiesa igjen satt på benken for å gi plass til Milos Kerkez og Mohamed Salah. Hvorfor?
Nå er det mulig jeg er i overkant streng, men sett bort fra målet gjør Kerkez mer vondt enn godt i dette Liverpool-laget per nå. Han er feilplassert defensivt, tar feil valg og virker rett og slett stresset med ballen i beina. Han er også direkte skyld i 0–1-målet når han gir Dango Ouattara god plass på bakerste stolpe. Han scorer 2–1-målet, og det er selvfølgelig veldig positivt for ham personlig, men han burde aldri vært på banen for å gjøre det akkurat nå.
Salah er et vanskeligere tema, og med egypterens egentlige nivå er det kanskje ikke så rart at han får sjansen gang på gang. Det viste han i sluttminuttene da han tok ned ballen og blåste den i vinkelen med feil fot, men igjen: han bør ikke starte kamper akkurat nå, noe majoriteten var enige om etter midtukens kamp.
Det er også synonymt med duoen for øyeblikket at det er to Liverpool-spillere som også pådrar seg gult kort i denne kampen, og det er Kerkez og Salah.
Levert svakt i over et halvt år
Problemet er kanskje heller ikke bare at de siste fire kampene i Premier League har vært svake. Dette har pågått i lang tid, på mange måter helt siden tapene mot Paris Saint-Germain i Champions League og Newcastle i ligacupfinalen i midten av mars.
Fra tapet mot Fulham på Craven Cottage i starten av april og frem til gårsdagens kamp mot Brentford har Liverpool en seiersprosent i Premier League på 47 prosent. Det er svakere enn eksempelvis Nottingham Forest og Aston Villa hadde forrige sesong, som endte på sjette- og syvendeplass med litt over 60 poeng totalt.
Fasiten er åtte seirer, to uavgjorte og syv tap på de siste 17 seriekampene, tall som forrige sesong ikke ville gitt Champions League-kvalifisering. Det blir derfor feil å gi all skyld til sommerens utskiftninger, for dette har pågått i lang tid.
Kommentaren fortsetter under.
Det som heller ikke kommer frem i denne statistikken, er hvordan Liverpool faktisk har spilt, og det er i grunn ikke bedre lesning. De tre seirene på våren kom mot West Ham, Leicester og Tottenham, og dersom vi ser bort fra sistnevnte, da ligaen ble sikret på Anfield, måtte det sene mål til for å hente tre poeng mot to svake motstandere.
Den trenden har også blitt med inn i denne høsten, og så langt har de røde bare klart å vinne én kamp kontrollert, og det var mot Everton i Merseyside-derbyet. Seirene mot Bournemouth, Newcastle, Arsenal og Burnley har alle kommet i sluttminuttene, delvis på grunn av kvalitet, men også en god porsjon flaks.
På generelt grunnlag er det store røde varsellamper som har blinket i bakgrunnen over lang tid, og akkurat nå ser det ikke ut til at Arne Slot vet hva problemet er, noe som kanskje er det mest bekymringsverdige av alt.
Hva nå, Slot?
Å høre «sacked in the morning»-sangen fra hjemmesupporterne til Brentford i går gjorde vondt. Det er selvfølgelig aldri et bra tegn når slike ting kommer fra lag som var forventet å ligge i bunnsjiktet av Premier League denne sesongen. Det er likevel for tidlig å begynne å snakke om elefanten i rommet, selv etter fire strake ligatap. Jeg håper ikke LFC er slik, selv om det kan bli tøft også de neste ukene.
Når det er sagt, bør Slot ha i bakhodet at dette ikke kan fortsette over tid, spesielt med den sommeren klubben har hatt på overgangsmarkedet. Da vil han naturligvis være i trøbbel, uansett om han hentet hjem ligagull nummer 20 forrige sesong.
Det er også lite som flyter for tiden. Dommeravgjørelser går imot, senest i går, spillere er ute av form, og skadene har begynt å hope seg opp. Det er selvfølgelig ingen unnskyldning, men det er en parentes i disse fire siste kampene – som har endt med ettmålstap og små marginer.
Det som nå blir vanskelig, er å forsvare seriegullet denne sesongen, selv om det er for tidlig å fastslå etter ni spilte kamper. Heldigvis finnes det muligheter i Champions League, ligacupen og FA-cupen når dette snur og tap blir til seirer igjen – for det vil det også.
I de neste tre kampene venter det tre Anfield-kamper mot Crystal Palace, Aston Villa og Real Madrid, og da må vi støtte laget som aldri før. Akkurat nå trengs det tro, ikke tvil, som Jürgen Klopp minnet oss på så godt da ting var veldig tungt en høstdag i 2015.