Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Arne Slot står ved et veiskille. Selv om han har vist glimt av et lag som kan vinne store kamper, er det vanskelig å se et tydelig, bærende system. Mye av fundamentet bærer fortsatt preg av Jürgen Klopps arbeid, men nå merkes det at Slot prøver å sette sitt eget preg. Problemet er at det skaper ubalanse, ikke utvikling.
Spørsmålet mange supportere stiller seg, er: Hvem sitt lag er dette egentlig blitt?
Et system i utakt
Liverpool var kjent for samhandling og nådeløs rytme. Nå ser vi et lag som famler etter begge deler. Slot tester mye – kanskje for mye. Når både startellever og roller endres fra uke til uke, rakner den kollektive strukturen.
Dette er ikke én enkelt feil, men summen av små justeringer som gjør laget utrygt.
Forsvaret er et godt eksempel. Med Alisson ute trenger den nye keeperen trygghet og faste relasjoner. I stedet ser vi ofte et kaotisk forsvar: to offensive backer som løper ukontrollert, og en bakre trio (som Konaté og Van Dijk) som ikke er komfortable med å bygge opp spillet når keeperen tvinges til å slå langt mot lavere spillere. Stabilitet starter bakfra, og den starter med kontinuitet.
Midtbanen – kjernen av problemet
Her ligger den største svakheten. Midtbanen roteres og flyttes under nesten hver kamp, noe som river opp grunnmuren i laget. Gravenberch, Szoboszlai, Mac Allister og Wirtz bytter roller så ofte at det er umulig å bygge relasjoner eller felles pressforståelse.
Disse spillerne har spisskompetanse: Gravenberch kan dekke rom defensivt, Szoboszlai er best som løper, Mac Allister som playmaker, og Wirtz som den frie, kreative kraften. Men de må få stå i rollene sine over tid. Når midtbanen aldri får satt seg, smitter usikkerheten til alle ledd.
Høyresidens kollaps og Salahs isolasjon
Et av de tydeligste ofrene for denne ubalansen er Mohamed Salah. Uten stabilitet på høyresiden – der Bradley er på vei tilbake og Frimpong har slitt med småskader – har Slot tydd til nødløsninger.
Å dytte Szoboszlai ut på kanten er ingen løsning; det svekker både midtbanen og kanten. Vi så det tydelig mot Manchester United, da en ukomfortabel Szoboszlai mistet ballen på barnslig vis, noe som direkte førte til baklengsmål.
Slike justeringer forstyrrer alle ansvarslinjer. Resultatet er at Salah, lagets farligste angriper, blir isolert. Slot har i praksis redusert ham til en tradisjonell ving som holder bredden, i stedet for den innover-truende målscoreren han er. Salah får ikke ballen i posisjoner der han kan skape noe, fordi relasjonene rundt ham byttes ut ukentlig.
Veien tilbake: Velg en stamme
Flere spillere virker ute av form, sannsynligvis som et resultat av overbelastning og taktisk kaos. Løsningen er ikke mer rotasjon, men det motsatte.
Slot må våge å velge en fast stamme på 8–9 spillere og gi dem tid i faste posisjoner.
Definer rollene: Finn ut hvordan Wirtz skal brukes best. Skal han utfordre Gakpo på venstrekanten med frihet innover, eller skal han spille sentralt? Velg én plan og hold deg til den.
Bygg angrepet: Gi Ekitiké (eller Isak) en rekke kamper på topp for å bygge relasjoner med kantene. Et angrep trenger samhandling, ikke tilfeldigheter.
Bruk Salah riktig: Bygg en stabil høyreside som setter Salah i posisjon til å true rommet innover i banen.
Vær klok med byttene: Når laget jakter mål, er det uforståelig at nøkkelspillere som Wirtz eller Salah tas av banen. Det signaliserer panikk, ikke plan.
Kvaliteten i spillerstallen er udiskutabel og sterk nok til å vinne. Men skal det skje, må Arne Slot slutte å lete og begynne å bygge. Han må finne rytmen – og holde på den.