Den evige skattejakten i Liverpools historie

Skal fornye museet

I 2024 ble museet pusset opp og modernisert, for første gang på et tiår. Nå er det blitt mye mer interaktivt enn tidligere, med skjermer besøkende kan trykke på for å finne frem til nøyaktig den delen av historien i de ulike avdelingene de ønsker å fordype seg i. Fra å ha vært et museum der du går rundt og ser på gamle ting, kan en nå bruke mer tid der inne for å se andre deler av historien. Klubben har også brukt kunstig intelligens for å gi mer liv til gamle bilder.

Da museet åpnet i 2024, var det en egen Jürgen Klopp-utstilling for å feire tyskeren etter hans nesten ni fantastiske år i klubben. Etter at seriegullet ble vunnet forrige sesong, er det rommet nå erstattet med en utstilling som handler om 2024/25-sesongen. Det er her originalen av Premier League-trofeet som Virgil van Dijk løftet, står utstilt.

At det er originalen, kan du se på skadene på trofeet. Det gikk hardt for seg da tittel nummer 20 skulle feires!

– Det trofeet er ekte, og du kan se at det har en skade på den grønne delen rundt sokkelen. Det skjedde da spillerne mistet pokalen under feiringen. Det er også noen riper og bulker. Vi kunne fått det reparert, men da måtte det sendes bort – og egentlig gir skadene det mer autentisitet, sier Platt når han viser oss rundt.

– Vi får beholde trofeet til rundt mars eller april neste sesong, før det må leveres tilbake. Da blir det reparert, og når det forhåpentligvis kommer tilbake dersom vi vinner denne sesongen, vil det være helt perfekt igjen!

Det å synliggjøre hvor enorm sportslig suksess Liverpool har hatt, gjøres best med å vise trofeene. Klubben har originalen av Champions League-trofeet de vant for 20 år siden i Istanbul, og fem andre kopiversjoner for å vise triumfene i 1977, 1978, 1981, 1984 og 2019. De har nå fått på plass noe lignende for ligatrofeene, men der er målet å gjøre det enda synligere.

– En av drømmene mine er en dag å kunne vise en fullskala versjon av hvert eneste trofé vi har vunnet. Det er én ting å si at vi har vunnet tjue, men når du ser dem alle sammen, forstår du virkelig størrelsen på bragden. Foreløpig må vi ofte bruke miniatyrer, sier han.

Klubben har nå laget ett skap der de viser frem et eksemplar av alle sine største trofeer, også for kvinnelaget, og har med det laget den perfekte bakgrunn for et «skrytebilde». Godt jobba, Liverpool FC!

Men Platts jobb handler ikke bare om det som vises frem fysisk. Flere hundre millioner mennesker kaller seg Liverpool-supportere, og flesteparten av de vil aldri få satt sine ben på Anfield eller museet.

– En viktig del av jobben er bevaring. Det handler ikke bare om å ta vare på de fysiske gjenstandene, men også å digitalisere dem. Et langsiktig mål er å lage et nettarkiv som supportere over hele verden kan utforske. Før gikk folk i museum for å se ting i glassmontre. Nå forventer de mer interaktivitet og teknologi. Vi har lagt til hologrammer og interaktive skjermer, og vi vil fortsette å utvikle det. Slik kan vi gjøre historien mer levende. Men også på nett ønsker vi å gjøre en større del av klubbens historie tilgjengelig.

Donasjoner fra tidligere spillere

Klubben åpnet museet sitt i 1997, og hadde allerede den gang en stor samling som skulle vises frem. Liverpool FC har ikke et ubegrenset budsjett, men det hender at de går på auksjon for å få sikre seg noe som kan tette et hull i samlingen, eller noe unikt som kan være med på å fortelle historien.

– Mange av de originale gjenstandene var allerede i klubben før museet åpnet i 1997. Siden den gang har tidligere spillere donert – Steven Gerrard, Jamie Carragher, sir Kenny Dalglish, Alan Hansen, Alan Kennedy, og enda lenger tilbake Billy Liddell og Roger Hunt.

Det kan beskrives som en evig skattejakt. Det finnes ekstremt mange samlere der ute, og når noen av dem går bort, kan det dukke opp helt unike ting.

– Vi har også kjøpt ting på auksjon, og supportere donerer ofte gjenstander. Noen ganger kontakter folk oss med noe som har ligget i familien i årevis. Andre ganger kjøper de ting og tilbyr oss. Noen ønsker å selge, andre er glade for å gi det bort mot å bli kreditert. Vi har ikke ubegrenset budsjett, så vi må vurdere fra sak til sak.

Han fisker frem mobilen for å vise noe som nylig har dukket opp. Tom Watson var Liverpool FCs manager fra 1896 til 1915, og er fortsatt den manageren som har sittet lengst sammenhengende i jobben. Watson var den som ledet Liverpool til sine to første ligatitler. Bildet han viser, er av det som kan være Watsons personlige sigarettetui. Det ser ut til å være laget i sølv, gravert med dato i 1897 og Watsons navn – men vil måtte trenge både en god polering og verifisering før det vil være aktuelt – men slike gjenstander kan dukke opp.

Drømmeobjektet

Selv om klubben har det aller meste, er det noen objekter de gjerne skulle hatt. Uten at det blir uttalt direkte, er nok et av dem Ballon d’Or-trofeet som Michael Owen vant i 2001. Det er den eneste gangen gullballen har blitt delt ut til en Liverpool-spiller mens han har spilt for de helrøde. Han viste den fram nylig i et intervju med Rio Ferdinand hjemme hos seg selv. Men av en eller annen grunn, står det også utstilt en versjon av den på Real Madrids museum – selv om han ikke signerte for dem før tre år senere.

Vi spør Platt hva som ville vært hans drømmeobjekt.

– Det vi prøver å oppnå nå, er en komplett samling av drakter. Vi har mange matchbrukte drakter, men ikke alle som noensinne er blitt brukt av klubben. Spesielt eldre drakter før 1960-tallet er vanskelige å finne, men målet er å tette hullene i samlingen vår, sier han.

– Det er flere. Kampballen fra finalen i serievinnercupen i 1977 skulle vi gjerne hatt. De offisielle vimplene fra klubbens aller første bortekamper i Europa, og originale kampprogram fra 1890-tallet.

– Hvis jeg kunne velge ett objekt, måtte det være en ekte drakt fra 1892. Vi har bare replikaer fra den perioden – men tenk å få tak i en original kampdrakt fra klubbens aller første sesong. Hvem vet – det kan jo være at en slik ligger et sted og dukker opp en dag …

Det er også noen medaljer han gjerne skulle ha fått tak i.

– Vi har en omfattende samling medaljer – faktisk de fleste som er blitt vunnet av Liverpool-spillere. Men noen mangler fortsatt. Vi skulle gjerne hatt en fra FA-cupfinalen i 1974. Vi har hatt én før, men den ble hentet tilbake av spilleren som lånte den ut. På den andre siden har vi medaljer helt tilbake til ligatittelen i 1901 og for andreplassen i FA-cupfinalen i 1914.

Han forteller oss en historie om hvordan enkelte samleobjekter kan dukke opp igjen helt ut av det blå. Den handler om Joey Jones, som gikk bort i juli i år.

– Alle kjenner til historien om de legendariske kampene mot Saint-Étienne i 1977, på vei mot vår første triumf i serievinnercupen. Vi manglet lenge vimpelen fra bortekampen i Frankrike. Så en dag dukket Joey Jones opp på museet og sa: «Jeg har denne – vil dere ha den?»

– Historien var at Emlyn Hughes, som var kaptein, fikk vimpelen på banen fra deres kaptein. Han ga den videre til førstelagstrener Ronnie Moran, som kastet den til Joey som satt på benken. Joey puttet den i baggen sin og tok den med hjem – og der ble den liggende i mer enn 40 år, til han fant den på loftet og ga den til oss.

Kunne fylt flere museer

En av utfordringene for en klubb som Liverpool FC, med så enormt mye historie, er at det er begrenset med plass. Klubber som Real Madrid, Barcelona og Manchester United har langt større museer enn de helrøde.

– Min største frustrasjon er at museet er for lite. Ser du på Manchester United sitt, er det fordelt på tre etasjer. Vi kunne lett fylt et museum av den størrelsen. En klubb som Liverpool fortjener et museum på nivå med Barcelona og Real Madrid.

Men klubben sitter også på mye som står på et lagerrom.

– Der ligger hundrevis av kampvimpler fra Europa-kamper, gamle programmer, bøker om klubben, offisielle dokumenter, treningstøy, drakter, sko, bilder og negativer – alt mulig. Vi har også inventar fra den gamle Main Stand-garderoben. Da den ble revet, tok vi vare på benkene, knaggene og til og med dørene. Hvis vi ville, kunne vi gjenskape garderoben slik den så ut, forteller Platt.

– Vi har til og med gamle spillerkontrakter. For eksempel en av Billy Liddell. Det er fascinerende å se hvor lite de tjente den gangen. Folk elsker slike små glimt inn i fortiden.

En løsning har vært å stille ut andre steder. I restauranten Boot Room er det laget en egen Steven Gerrard-avdeling med mange av hans ting. I direktørboksen og de ulike loungene på Anfield er det noe, på den nyåpnede klubbshopen over gaten finner du drakter og brukte sko, og flere andre får nyte godt av at museet ikke er større.

– Ikke alt kan stilles ut her. Derfor låner vi noen ganger ut gjenstander til National Football Museum i Manchester eller til andre utstillinger. Poenget er uansett å fortelle Liverpools historie, også utenfor vårt eget museum.

Slik Platt ser det, skal ikke Liverpool FC ha monopol på historiske gjenstander fra den 133 år gamle rike historien. Han trekker frem «alt-mulig-samler» Tage Herstad, draktsamler Stefan Seaton, som vi tidligere har skrevet om i The Kopite, og Andy Marsden som spesialiserer seg på kampprogrammer som personer med store samlinger, som de kjenner godt til.

– Samlere som Andy, Stefan og Tage har utrolig store private samlinger – noen ganger større enn vår samling på enkelte områder, som for eksempel drakter. Men det handler ikke om konkurranse, vi samarbeider. De er eksperter på sine felt, og det hjelper oss å fylle hullene i samlingen vår for å fortelle hele historien.

Dersom det skulle være aktuelt å bygge ut The Kop en gang, og fornye den tribunen på lik linje som med Main Stand og nye Anfield Road Stand, vil det forhåpentligvis ligge i planene at også Platt og museet får mye større plass til å boltre seg!