Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Fint at det ikke skjer så ofte
Nå når Liverpool igjen har tapt fire ligakamper på rad, så er det forhåpentligvis også sånn at neste skikkelige downperiode ikke kommer før rundt sesongene 2060/61 eller 61/62? Vi kan jo bare håpe at denne typen rekker, ikke inntreffer på flere tiår igjen. Liverpool trengte ikke en sånn stor dupp nå, men vi tar det nesten for gitt at det er Aston Villa som må tåle spillerne vilje til å snu uføret, førstkommende helg. Den kampen går heldigvis på Anfield, for bortekamper har dominert disse tre tunge tapsrekkene.
Dette har skjedd kun tre ganger
At Liverpool taper fire ligakamper på rad, har kun skjedd tre ganger siden comebacket på øverste nivå i 1962/63. Bill Shankly måtte ta den første. Fra 6/4 til 16/4-65 røk Liverpool hele 0-3 mot WBA på Anfield. Elendigheten ble fulgt opp med 3-0 på White Hart Lane, 2-1 på Goodison Park og 4-0 på Stamford Bridge. Vi kan jo legge merke til at tre av fire tap skjedde på bortebane, om det kan være en liten trøst? En stor trøst er i hvert fall det at dette antagelig ikke gikk ut over noen tittel-sjanser, da klubben lå på 7.plass da nedturen startet og endte også på en 7.plass, med 15 poeng opp til seriemesteren den sesongen. Klubbens aller første FA-cup ble også vunnet omtrent en måned etter formsvikten.
Bob Paisley nestemann ut
Fra 16/4 til 2/5-83 kopierte Paisley sin forgjenger med fire tap 3-2 på The Dell, 0-2 mot Norwich på Anfield, 2-0 på White Hart Lane og 1-0 på City Ground. Igjen så registrerer vi at tre av fire tap ble bokført på bortebane, men Liverpool vant ligaen i 82/83 med solide ni poeng og den skrekkelige perioden var nok kun at spillerne hadde en noe «slappere» holdning til de resterende seks ligakampene, hvor kun ett poeng ble hentet inn. Ligacupen ble jo som kjent også vunnet samme sesong.
Arne Slot i samme klubb
At det har vært mye rusk i maskinrommet i 25/26, er noe alle har fått med seg, selv om fem strake seire ble fasiten i serieåpningen. Men da trøstet mange av oss med at, «tenk at vi har tatt 15 av 15 mulige poeng når ting ikke har fungert så bra og da gleder vi oss til hvor gode vi blir når ting har satt seg.» Sånn gikk det ikke, selv om laget kan våkne igjen for fullt, når som helst. Men i historien står det skrevet at det ble tap med 2-1 på Selhurst Park, 2-1 på Stamford Bridge, 1-2 på Anfield og da den sureste mot Manchester Utd. Så ble Brentford for sterke i London i siste kamp hvor de vant 3-2. Også her måtte laget reise slukøret hjem fra bortebane hele tre ganger. De tolv kampene i disse svake periodene, så har hele ni av tolv tap kommet borte. Tenk om det som ble disse tre stygge rekkene hadde hatt ni av tolv kamper hjemme, så hadde neppe denne saken blitt skrevet.
Løpet er ikke kjørt
Det sier seg selv at fire tap på rad kan bli avgjørende når alt skal telles opp, men de to største rivalene har ikke gjort rent bord og luken er langt fra umulig å tette. Manchester City er kun ett poeng foran, men Arsenal har skaffet seg syv poengs luke til Liverpool. Mer kan det neppe bli, før vårt tittelforsvar fortsatt kan ses på som realistisk. For Arsenal ser veldig solide ut og så ærlige må vi være. Så får vi håpe at fire strake tap i ligaen, ikke inntreffer før om 20-30 sesonger igjen. Den som lever får se.