Du trenger ikke se langt for å få en bekreftelse på at Liverpool har så gode eiere det er mulig å få hos en Premier League-klubb i 2025.
Hos noen er eierne mer opptatt av å ta ut penger av klubben enn å sørge for at den kan oppnå sportslig suksess. Én klubb er anklagd for brudd på 115 økonomiske fair play-regler. En annen eies av en stat som undertrykker kvinner og homofile.
Lenger ned i divisjonene finner vi andre eksempler. Klubber har gått konkurs og blitt nødt til å starte fra bunnen igjen på grunn av lugubre eiere som ikke har klart å betale regningene sine, men som har vært for sta til å gi ansvaret over til noen andre.
Der kunne Liverpool ha vært uten FSG. Det er verdt å huske på av og til, der klubben er nå, som regjerende Premier League-mestre, med en oppgradert hjemmebane, en dyktig sportslig ledelse og et fantastisk treningsanlegg.
Roy Hodgson, nedrykkskamp, drama i rettssaler, halvfulle tribuner, Hicks og Gillett, økonomisk uføre, trussel om å bli satt under administrasjon. Føles det fjernt? I så fall bør du lese historien om høsten 2010, da Liverpool FC nådde bunnen, på og utenfor banen.
For 15 år siden var det umulig å tenke at det var lys i enden av tunnelen. Men heldigvis var det noen som så det.
Sportslig full pott
Når det gjelder sportslige avgjørelser har Fenway Sports Group truffet på det meste siden de tok over 15. oktober 2010, og i fotballen var de forut for sin tid med «Moneyball». Derfor tok det litt tid på vei til toppen.
De ga Hodgson en sjanse, men skjønte at han måtte ut etter å ha gitt ham noen måneder. Klubblegende Sir Kenny Dalglish ble hyret inn for å få skuta på rett kjøl, og det betalte seg blant annet i form av et ligacuptrofé i 2012.
Brendan Rodgers var den utvalgte som skulle løfte laget til et nytt nivå. Anført av Luis Suarez, Daniel Sturridge og Steven Gerrard gikk det nesten til topps i 2013/14, men etter hvert ble det for mye uenigheter mellom manageren og den sagnomsuste transferkomiteen, som Rodgers aldri ville underkaste seg.
Høsten 2015, fem år etter oppkjøpet, tok FSG den mest geniale avgjørelsen de har gjort i løpet av sitt eierskap, og det kommer aldri til å bli toppet. Ansettelsen av Jürgen Klopp vil stå igjen som et vendepunkt, og starten på en ny storhetstid i klubbens historie.
Mye av strukturen rundt var på plass, blant annet med personer som Michael Edwards i bakgrunnen, men ingenting av det vi har opplevd de siste ti årene hadde vært mulig uten Klopp.
Han var den siste, største og klart viktigste brikken i puslespillet, og FSG skal ha skryt for at de så det.
Har lyttet
Vi kommer ikke utenom blemmene FSG har gjort når vi skal oppsummere deres eierskap. I 2016 prøvde de seg på en noe grådig økning av billettprisene på Anfield. Under pandemien ville de permittere mange av klubbens ansatte, og de var en av klubbene som planla etableringen av Super League.
Heldigvis har de trukket tilbake sine dumme avgjørelser, lyttet til fansen og sagt unnskyld.
«Takk for at dere sier ifra når vi ikke strekker til», skriver John W. Henry, Mike Gordon og Tom Werner i et brev til supporterne på 15-årsjubileet.
Liverpool FC ble den første klubben i Premier League som lot supporterne få en fast plass rundt bordet på styremøter, og det har vist seg å fungere. Liverpool var en av veldig få klubber som ikke økte billettprisene inn mot denne sesongen.
FSG driver på ingen måte veldedighet, men det kan man heller ikke gjøre hvis man skal kjempe i toppen i dagens fotball. Men måten de driver klubb på, en økonomisk bærekraftig modell der man kun lever på egne inntekter, er veien å gå når vi ser hva som er alternativene.
Gjort det meste riktig
De gode tingene FSG har gjort for Liverpool FC veier glatt opp for de nevnte feilene.
Bare se på bildene av Anfield og Melwood i Hogdson-perioden, eller da Klopp tok over. Det ser ut som en annen verden sammenliknet med hjemmebanen vi har i dag, og ikke minst treningsanlegget i Kirkby. Dette er investeringer som har kommet fra de amerikanske eierne, og som har gjort Liverpool til en mer attraktiv klubb både for spillere og ansatte.
I sommer så vi også at eierne har sine ord i behold når de kaller klubben for en familie. Den gjenværende lønnen i Diogo Jotas kontrakt, et betydelig millionbeløp, ble betalt ut til hans etterlatte etter det tragiske dødsfallet.
I fjor fikk klubben en vanskelig utfordring da Klopp kunngjorde at han ville takke for seg. Her skjønte heldigvis eierne at tyskeren ikke kunne erstattes av én mann alene. Til det hadde han for mange arbeidsoppgaver og for mye makt.
Løsningen ble å ringe gamle kamerater som Edwards og Julian Ward, og spe på med noen geniale ansettelser i form av Richard Hughes og Arne Slot. For en fullklaff, og det ga resultater umiddelbart.
I år har de som kritiserer Liverpools pengebruk på overgangsmarkedet under FSG fått noe å tenke på, med over 400 millioner pund brukt på nye spillere - selvsagt godt hjulpet av en saftig slant inn på konto takket være spillersalg. Tiden vil vise om det var «money well spent» eller om det ble litt for mye av det gode.
Etter 15 år har uansett tiden vist at Liverpool og Fenway Sports Group, eller New England Sports Ventures som de het den gangen, var en perfekt match. De har lært av hverandre og som et resultat oppnådd mer enn vi kunne håpet på.
De kjøpte klubben for 300 millioner pund i 2010, og nå verdsettes den av Forbes til 4,3 milliarder pund - over 14 ganger så mye.
Heldigvis ser forholdet ut til å fortsette, etter at det for tre år siden ble spekulert i om de vurderte å bli i klubben. Onsdag sier Henry og co at de ikke er ferdige, og at mye fortsatt gjenstår.
Godt er det, for med FSG ved roret er Liverpool FC i de beste hender.
