Liverpools unike sommer

Laget til Slot

Det er sjeldent å oppleve at en tropp som vant ligagullet med ti poengs avstand ned til neste lag, skal bli overhalet slik Liverpools nå har blitt gjort. Ikke minst siden nesten alle spillerne som er erstattet, er tidlig eller i midten av 20-åra. Dette var ikke en aldrende tropp som behøvde fornyelse av yngre krefter. Faktum var at gamlegutta fikk nye kontrakter!

Det som skjedde denne sommeren, var at det nye regimet, med Michael Edwards, Richard Hughes og Arne Slot, spente musklene og satte sitt eget stempel på en spillerstall satt sammen av det tidligere regimet. En stall som vi ikke må glemme brakte oss ligatittel nr. 20. Det er klart at vi kan bli oppglødde av alle disse skinnende nye lekene som Slot nå kan disponere, men de gutta som ikke lenger er her, skaffet oss den store pokalen og det må de alltid huskes for.

Med en ny manager vil de likevel ha vært her på lånt tid. Generelt vil en ny sjef ønske å bringe inn sine egne spillere, og det samme vil trolig gjelde en ny sportsdirektør. Det må sies å være til deres heder at Edwards, Hughes og spesielt Slot var beredt til å vente et år før de tok opptelling over hva de hadde og hva de ønsket, og iverksatte. En slik tålmodighet er sjelden i moderne fotball.

Slot greide å bli seriemester med spillerne til Jürgen Klopp, noe som i seg selv var en stor prestasjon. Han er likevel ikke Klopp, han kan sikkert se mye på samme måte, men ikke alt. Arne Slot virket ikke fullstendig tilfreds med hvilke prestasjoner han fikk fra laget forrige sesong. I en viss grad så gjorde han et kompromiss. Han ønsket å spille på en spesiell måte, men han hadde ikke helt spillerne til å gjøre det. Det kunne vi både se ute på banen og høre Slot selv kommentere det.

Spennende backer

Til tross for den mye omtalte ligatittelen, det lå i luften at det ville komme betydelig med utskiftninger denne sommeren. Det var mange spillere hvis fremtid virket usikker, og mange av dem er nå borte. Jeg vil ikke si at det var noen store overraskelser blant de spillerne som ble solgt, da vi enten trodde at så ville skje eller vi hadde en mistanke om det.

Det som nok var overraskende for ganske mange, var den ambisjonen som klubben viste med å hente inn spillere. De behøvde en høyreback og signerte den mest spennende som det var mulig å finne. Jeremie Frimpong har vært en av de artigste høyreflankene i Europa de siste årene.

En venstreback var det også behov for, da Robbo ikke blir noe yngre, og det uansett kunne se ut som at han var på vei til Atletico Madrid. Nå skjedde ikke det, men det var uansett opplagt at vi behøvde yngre krefter til den posisjonen. Igjen ble den beste på markedet plukket ut, da Milos Kerkez som 21-åring var på årets lag i Premier League.

Florian Wirtz – et signal

Kjøpene av backene dekket et klart behov og var Liverpool-signeringer som du kunne kjenne igjen. Så kom bombenedslaget. Florian Wirtz er en type spiller som du vanligvis står og ser på blir hentet av Bayern München, Chelsea, Man City eller til og med Real Madrid. Han er en spiller som hver eneste klubb i verden ville ønske, og normalt ville Liverpool bare gå til siden når slike overganger er på vei. En pokerspiller som kaster seg når det legges opp til spill om den største potten. Men ikke denne gangen.

Det er det klareste signalet som Liverpool har sendt ut siden Virgil van Dijk, når vi snakker om ambisjoner. Dette var kanskje enda større, siden det var en angriper. Det er også det kjøpet som forteller oss mest om hvordan Arne Slot ønsker å spille og hva han mente manglet forrige sesong. Wirtz ble hentet inn for å bli en ny «10-er», en rolle som Dom Szoboszlai fylte forrige sesong.

Wirtz og Szobo er imidlertid veldig forskjellige som spillere. Jeg var aldri noen fan av å ha Dom i den posisjonen, og for meg gjorde det ham ingen tjenester. For en spiller å være så fremskutt på banen vil det være press om at det scores og skapes, noe som ikke er hans største styrker. Ungareren gjorde en utmerket jobb for laget, men det er klart at Slot følte det på samme måte som meg siden han satte ny transferrekord for å kunne erstatte ham!

Signeringen av Florian Wirtz kan medføre at Dom virkelig finner seg til rette i en Liverpool-trøye, hvem vet. Jeg synes han var vår beste spiller under pre-season i en dypere boks-til-boks-rolle, noe som virket å passe ham mye bedre. Han har siden fått vist at han kan være et utmerket alternativ på høyrebacken, med Frimpong og Conor Bradley ute. Ut fra det vi har sett så langt, kan det være at han er klubbens beste høyreback!

Billige salg

Ankomsten til Wirtz betød i praksis at karrieren til Harvey Elliott i Liverpool var over. Han fikk knapt med sjanser forrige sesong, og nå kom i tillegg en superstjerne kjøpt for store penger foran ham i køen. Han er til og med yngre enn Harvey.

Jeg synes det var forferdelig trist å se at han reiste, da han var en av oss. Det betød mer for ham enn noen andre i troppen. Jeg vil alltid tro at det kunne vært en plass til ham her, og at han hadde fortjent mer spilletid, men hvis manageren ikke vil bruke ham, da er det riktig avgjørelse å kutte snøret og gå videre et annet sted.

Det vil være en klausul om å kunne hente ham tilbake når han etter hvert skriver under permanent for Villa, så kanskje er det likevel ikke helt slutt. Et lån med forpliktelse til å betale £35M var dog i mine øyne en vits. Klubben får mye ros for beløpene som kommer inn for salg, men å få mindre penger for Harvey Elliott enn hva Everton betalte for Tyler Dibling og Brentford betalte for Amari Hutchison, er vel ikke mye å rope hurra for? I samme åndedrag vil jeg si at de £10M som Lyon betalte for Tyler Morton, kan være årets røverkjøp. Folk er ikke klar over hvilken god spiller han er.

Jeg kritiserer ikke avgjørelsen om å selge Morton, da gutten må spille, og han hadde bare for mange foran seg i kampen om en plass på midtbanen. Jeg bare forventer at han nå kommer til å ta steg for steg. Jeg vet ikke om noen klausul for tilbakekjøp i dette tilfellet, men kanskje var den lave overgangssummen et håp om hjelp til å sikre seg Fofana neste sommer?

Kan komme tilbake

Når vi snakker om klausuler for tilbakekjøp, det var noe som ble tatt med i salgsavtalen som brakte Jarrell Quansah til Leverkusen for £35M. Ryktet er at han kan kjøpes tilbake for £50M, noe som høres ut som en bra deal for meg. I utgangspunktet liker jeg ikke tanken på at en spiller som har kommet opp fra akademiet og frem til førstelaget skal selges allerede som 22-åring, men jeg kan se fornuft i dette. Quansah stagnerte under Slot. Han så ut som et glimrende fremtidsløfte i den siste sesongen med Jürgen Klopp, men sist sesong ble vanskelig for ham.

Han behøver spilletid for å utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg selv, noe han ikke fikk anledning til her siden Slot mente han ikke var helt på det nivået han ønsket. Det føles i grunnen heller ikke slik at dette regimet er villig til å vente på spilleres utvikling. Tålmodigheten som var der tidligere med Klopp, er der ikke lenger, da det skal vinnes nå.

Derfor liker jeg slike klausuler om et mulig tilbakekjøp. Da blir det mer som et utlån, hvor spillere kan hentes tilbake hvis de slår til. Ved salgene av Quansah, Doak og Elliott ligger det en forsikring i bunn. Hvis en eller flere av dem kommer opp på et nivå som tilsier en mulig startplass for Liverpool, kan vi hente tilbake, hvis ikke vil et salg kunne rettferdiggjøres. Slik blir det en vinn-vinn-situasjon.

Ung erstatter

Den eneste bemerkningen jeg har til salget av Jarrell Quansah, er at han ikke ble erstattet. Planen var utvilsomt å hente inn Marc Guehi, noe som ville ha blitt den oppgraderingen som Slot ønsket. Guehi ville ha vært en mer erfaren og klar spiller, en som Arne Slot ikke ville ha nølt med å la spille regelmessig dersom noe skulle skje med Konaté. Kanskje kunne det til og med ha medført at han ville spilt seg inn på laget uansett helsetilstanden til Konaté.

Planen mislyktes i ellevte time takket være en feig Oliver Glasner. Det betyr igjen at erstatteren til Quansah er en lite testet 18-åring fra Serie A. Det føles som en nedgradering når vi snakker om denne sesongen, selv om det i fremtiden kan vise seg å bli en genistrek hvis Giovanni Leoni er like god som det snakkes om at han er. Han er kommet med i den italienske landslagstroppen, slik at han kan være nærmere førstelaget enn mange av oss tror. Det at Guehi ikke kom, betyr at han er en plass lenger fram i køen enn planlagt, i hvert fall fram til januar.

Det ligger i kortene at Leoni snart vil få sjanser. Jeg har bare en følelse av at det er farlig å lene seg for mye på en så ung midtstopper. Med et mulig unntak av keeper er plassen som midtstopper den hvor erfaring har mest å si. Unge midtstoppere gjør feil, og store klubber sørger gjerne for å la unge midtstoppere gjøre de feilene for noen andre. Generelt vil klubber som kjemper om de største trofeene, ikke ha mye tid til overs for stoppere som er yngre enn 23. Det finnes dog unntak fra regelen, slik som nettopp Quansah, og kanskje er Leoni en av dem.

Diaz ikke erstattet

Det tragiske tapet av Jota, sammen med salgene av Lucho og Darwin, gjorde at vi ble tynt besatt på topp. Nå skal jeg ikke gjøre noen stor sak av det, men selv etter at vi har hentet en av verdens beste spisser i tillegg til en av verdens beste unge spisser, vil jeg fortsatt si at vi kunne hatt bredere dekning.

Ekitike og Isak erstattet Jota og Nunez, men som jeg har vært inne på, er jeg bekymret over at ingen har erstattet tapet av Luis Diaz. Muligheten som Slot har til å mikse og rotere med sitt angrep har blitt svekket av den grunn. Jeg er usikker på hva som egentlig har skjedd, da alle de andre spillerne som har reist, har blitt dekket opp for, eller prøvd å bli dekket som i tilfellet med Guehi for Quansah. Det virket ikke som klubben bevisst prøve å få inn en type som Diaz, en allsidig angriper som kan spille på alle plassene i den fremre treeren.

Jeg vil anta at det er noe som er i støpeskjeen for neste sommer, og at klubben vurderer det som at det er bra nok dekning fram til da. Jeg har nevnt Fofana, men jeg vil heller ikke bli sjokkert om Antoine Semenyo endte opp på Anfield til neste år, eller kanskje Morgan Rogers? Kanskje det var derfor vi var så imøtegående overfor Villa angående avtalen med Harvey?

Uvant storsignering

Sommerens store transferhistorie var utvilsomt Alexander Isak. Det var en saga som dro ut i en slik grad at da det til slutt skjedde, var det nesten som et antiklimaks. Slik var det i hvert fall for meg, jeg har ikke engang sett på videoen hvor han ble presentert. Vi fikk så lang tid til å bli vant med tanken om at han skulle bli en Liverpool-spiller, at mye av spenningen som normalt vil følge en overgang av en slik størrelse, ble dempet. Jeg tror også oppførselen som ble vist for å komme vekk fra Newcastle ga en noe bitter smak for noen fans, men det er noe som snart vil bli glemt.

Personlig var jeg aldri veldig oppglødd angående Isak fra starten av. Med fare for å tråkke i salaten bør jeg vel prøve å forklare hvorfor. For det første mente jeg at han ikke var verdt den prisen som ble nevnt. Jeg ville ha foretrukket to spillere for en slik sum: en erstatter for Diaz og en angriper av lignende type som Ekitike.

Tidligere under Edwards kjøpte vi angripere som Firmino, Salah, Mané, Jota, og nå Ekitike. Det var noe vi hadde stor suksess med. Å gå ut og kjøpe en etablert superstjerne er hva vår rival i Premier League, Manchester United, pleide å gjøre. Før klubben ble en komikveld etter Ferguson.

De ville gå ut og kjøpe den beste spilleren tilgjengelig for enormt mye penger, bare fordi de kunne det. Det er noe vi ikke har gjort siden 80-tallet. Å kjøpe Isak var som da United signerte Andy Cole, eller Robin van Persie. Det er en stor forandring fra hva vi var vant til.

Skeptisk til oppførsel

Vår strategi ville normalt være å gå ut og hente den neste Isak, noe vi har gjort ved å sikre oss Hugo Ekitike. Hvorfor var det nødvendig å bruke så mye penger på å hente originalen? Derfor var jeg mer skeptisk enn de fleste til å hente Isak. Jeg var heller ikke overbevist over at han gikk til streik for å komme seg vekk.

Jeg var ikke skeptisk til hans evner som målscorer, da han er en av de beste spissene i verden. Han er en nummer ni som ville gå rett inn på de fleste storlagene i verden. Føler jeg det annerledes nå som han har signert? Jeg antar det, jeg er definitivt ikke misfornøyd over at han har kommet.

Liverpool fortjener ikke noe kritikk for at de «kom inn i hodet» på Alexander Isak, etter min mening, og det var på ingen måte klubbens feil at han oppførte seg som han gjorde. Jeg er sikker på at det var aldri noe Slot fortalte ham å gjøre.

God oppførsel til liten nytte

Jeg liker ikke hva Isak gjorde, men det er latterlig å høre på fansen til Newcastle når de beklager seg over det og samtidig tar imot Yoane Wissa med åpne armer. Han gjorde nøyaktig det samme som Isak, og Newcastle gjorde nøyaktig det samme som Liverpool! Likevel er det vi som er de slemme guttene.

Svensken fikk fortjent kritikk for sin agering, men enden på visa er at han fikk det slik han ønsket. Jeg er nå heller ikke like standhaftig i min kritikk, ene og alene som følge av hva som skjedde med Marc Guehi. Kapteinen til Palace oppførte seg på den måten som Alan Shearer, Wayne Rooney, Jamie Carragher og nær sagt alle tidligere spillere sa du skulle oppføre deg, og hva godt medførte det?

Jeg har berømmet hvordan Marc Guehi håndterte det hele på, og sa det til og med på en TLW-podkast at han ga et speilbilde av den tidligere uttalelsen til Jürgen Klopp om at det ikke var viktig hvordan folk så på deg når du kom til en klubb. Det viktige var hvordan du ble sett på den dagen du forlot klubben.

Isak vil forlate Newcastle som folkefiende nummer én på Tyneside, og med kritiske røster fra en hel fotballverden hengende over seg. Guehi var i ferd med å forlate Palace med de beste ønsker fra alle innen fotballen, inntil teppet ble trukket vekk under ham i nær sagt siste sekund. Det etter at han hadde hatt legesjekk og blitt tatt bilder av i Liverpools drakt.

Drittsekken Glasner

Hva som skjedde med Marc Guehi, var en skam, og Oliver Glasner er den største skurken av dem alle i dette transfervinduet. Ikke Isak, ikke Wissa, men Glasner. Det er ikke dermed slik at tidligere spillere står på rad og rekke for å slakte ham. Det vil heller komme fram som at han gjorde sitt beste for Palace, og at han ikke ønsket å miste en nøkkelspiller til uten å ha fått inn en erstatter.

Det er fair nok, hvis du helt ser bort fra den sammenhengen dette er i. For det første, Glasner har et år igjen av sin kontrakt med Crystal Palace og har så langt ikke gitt inntrykk av at han vil signere en ny avtale. Det er greit, han er etterspurt og ønsker sine valgmuligheter. Han har også all grunn til å være skuffet over styret i sin klubb som ikke støttet ham i å få de spillerne han behøvde i sommer. Det inkluderer en erstatter for Guehi, siden de visste fra i hvert fall juni at han ønsket seg til Liverpool.

Kapteinen til Crystal Palace gjorde på sin side alt riktig, og det som klubben vil ha ønsket av ham. Han sørget for at han var tilgjengelig under pre-season, han spilte mot oss i Community Shield, og han spilte de tre første kampene i Premier League. Han scoret til og med et mål dagen før han visste at han skulle ha en legesjekk med oss på veien til å forlate Selhurst Park. I motsetning til mange spillere som ville ha blitt sittende på tribunen i en lignende situasjon.

Han spilte i tillegg to kvalifiseringskamper for å hjelpe Palace til en plass i Europa Conference League. Han gjorde det for å hjelpe sin manager, sine lagkamerater, klubben og fansen. Klubben, lagkameratene og fans var alle klare til å si takk og farvel, men i siste minutt begynte manageren å furte og truet med å slutte dersom Guehi ble solgt.

Jeg kan forstå hvorfor Oliver Glasner ikke ønsket å miste sin kaptein, men sorry, i dette tilfellet skal du respektere spilleren og komme deg videre. Oppførselen til Glasner er den mest egoistiske denne sommeren, med klar margin, også sammenlignet med Isak.

Vær sikker på, dersom Bayern München eller en annen storhet i Europa neste uke ringer og forteller Glasner at de vil ha ham som deres neste manager, da vil han forlate Palace, og Guehi, uten å nøle et sekund. Å nekte Guehi den muligheten, i ellevte time etter alt spilleren hadde gjort for ham, gjør ham til en drittsekk i mine øyne.

Vil hente Guehi

Jeg er overhodet ikke i tvil om at når kalenderen viser 1. januar, vil han som nå er nr. 6 hos Crystal Palace, bli en Liverpool-spiller. Liverpool vil ikke la ham i stikken etter alt det som nå har skjedd. Han er blitt fortalt at han ikke skal bekymre seg, og fortsette å spille for Palace, og at vi snart vil være tilbake for å hente ham. Vi kan ikke kjøpe noen i mellomtiden, slik at han fortsatt vil være det førstevalget han var hele sommeren. Palace har nå fire måneder til å finne en ny midtstopper, og selv de burde vel kunne greie det?

Det vil gjøre at vi synes å mangle litt dekning i den posisjonen, men mye vil som sagt avhenge av hvordan Giovanni Leoni greier å tilpasse seg engelsk fotball. Hvis vi her og nå tar ham ut av diskusjonen, er vi avhengig av at Joe Gomez forholder seg frisk og at Wataru Endo vil være i stand til å vikariere fra tid til annen. Vi kan trolig få det til å fungere fram til januar dersom vi ikke er spesielt uheldige. Per i dag er jeg først og fremst forbannet på vegne av Marc Guehi.

Jeg vil ikke være sjokkert om Glasner ikke lenger er manager for Crystal Palace kommende januar, noe som gjør hans opptreden enda mer selvsentrert.

Gullfavoritt i ligaen

Det at vi ikke fikk Guehi gjorde at vinduet stengte med en skuffelse, men totalt sett har det vært veldig overbevisende. Fra én til ti vil jeg gi det 8,5. Det virker sikkert litt lavt for mange av dere som går for en 9. Der hadde jeg også vært om Guehi hadde blitt sikret, og en erstatter av topp klasse for Diaz hadde sørget for en perfekt 10. 8,5 er likevel mer enn godt nok for meg.

Vi vet nå hva vår spillertropp vil være de neste månedene, og vi vet hva troppene til de andre i Premier League vil være. Hva sier det om oss? Vel, vi vant ligaen med ti poeng sist sesong og ut fra det ville vil alltid være en favoritt.

Arsenal synes jeg også har handlet meget bra, men så lenge Arteta holder dem tilbake med sin forsiktige spillestil, bør vi ha gode muligheter til å komme foran dem. Den største forskjellen for meg nå er at vi har mer kvalitet på spissplassen.

Jeg har ikke engang tenkt å nevne noen andre som favoritter siden jeg mener det bare er Arsenal som er en alvorlig trussel for oss. Det eneste jeg ser på som et mulig problem, er at det kan ta tid å få alle de nye spillerne til å fungere sammen. Du vil tro at det kan dreie seg om fem nye i startoppstillingen, eller halvparten av utespillerne, og hvor jeg ser for meg at Ekitike og Gakpo vil dele på spilletiden.

Et annet spørsmål å stille seg etter at sommerens transfervindu er over, vil være om at dette er et tegn i tiden eller om det var noe av en engangsforeteelse? Regner Liverpool seg som en europeisk storhet som vil fortsette å kjempe om de beste godbitene på spillermarkedet, eller var dette en pre-season hvor eierne så muligheten til å planlegge suksess for de nærmeste år? Jeg vil helle mot at det er det siste, og at de neste transfervinduene vil bli langt mer edruelige igjen.

Det har vært en vill sommer, av både gode og dårlige årsaker, i kjølvannet av feiringen av et ligagull. Det har vært en sommer som ingen annen, det er helt sikkert.