Faktisk illustrerer situasjonen perfekt hvorfor Trent Alexander-Arnold en dag kunne finne på å forlate barndomsklubben – men det er en diskusjon for en annen gang.
Det er likevel rettferdig å si at noe av kritikken Salah får nå, ikke er helt uten rot. Han har ikke vært på sitt beste. To mål og to målgivende på sju Premier League-kamper er langt fra katastrofe, men standarden han blir målt mot er vanvittig – 47 målpoeng forrige sesong.
Foreløpig står egypteren med 0,57 målpoeng per 90 minutter – den laveste rate i Liverpool-karrieren, godt under 2020/21-sesongens 0,79. Og tallene skyldes ikke uflaks. Salah er nemlig nede på bunnivå i flere nøkkelstatistikker.
Aldri før har han hatt så få avslutninger: tidligere lavest var 3,23 per 90 minutter – nå er det nede på 1,57. Det er vanskelig å score mål hvis man ikke skyter, spesielt for en spiller som stort sett alltid har produsert i tråd med forventet xG, bortsett fra den ekstreme førstesesongen da han overpresterte med +8,4 mål.
Også hans expected assists har falt til karrierens laveste – 0,17 – omtrent likt med 0,18 fra 2020/21.
Tallene reiser naturlig nok spørsmålet: gjorde Liverpool feil da de ga en enorm kontrakt til en 33-åring som uunngåelig vil gå inn i en nedadgående kurve?
Mindre involvert
Klart, ingen kunne forvente at Salah skulle matche fjorårets vanvittige produksjon, men ingen så heller for seg et så brått og tydelig fall.
Men ser man nærmere etter, er årsaken enkel: han har rett og slett mindre ballkontakt. Med bare 39,4 berøringer per kamp i ligaen – det laveste siden han kom til klubben – blir det naturlig færre skudd, færre sjanser og færre mål.
Bakgrunnen for det finnes i overgangene. Diogo Jota, Luis Diaz og Darwin Nunez er borte, og nykommerne Alexander Isak, Hugo Ekitike og Florian Wirtz skal på rekordtid bygge de relasjonene som tok år å utvikle. I tillegg har Isak knapt vært skadefri, og frontrekka er nå bevisst satt opp for å være mindre avhengig av Salah – en naturlig justering med alderen.
Alt dette krever tid, og tid er også det eneste som kan hjelpe på den emosjonelle belastningen etter tapet av lagkameraten Jota. Salah gråt foran The Kop for bare noen uker siden, men mange ser nå ut til å ha glemt løftene om forståelse og tålmodighet.
Til slutt vil det avgjørende spørsmålet være om spiller og klubb klarer å skille sorg fra arbeid – og bygge nye relasjoner raskt nok. Som Brendan Rodgers en gang sa: «You've got to build the plane while flying it».
Men selv om det skulle vise seg vanskelig, og denne sesongen ikke ender med nye trofeer, er én ting hevet over tvil: Etter alt han har gitt, skylder Liverpool ham i det minste litt tålmodighet.