– Vinner man ikke ligaen eller Champions League, så har man mislykkes

– De må vinne noe

Familien Berger følger altså fortsatt godt med på hva som skjer på Merseyside, og 51-åringen er blant de tidligere spillerne som får jobbe som ambassadører for klubben. I den rollen reiser han verden rundt og møter supportere.

Han er oppglødd over det han har sett fra de røde på overgangsmarkedet denne sommeren. Nå har han skyhøye forventninger.

– De hadde en fantastisk sesong i fjor med en ny manager som ingen forventet mye fra, egentlig. Men Jürgen Klopp etterlot seg et fantastisk lag, som de kunne vinne ligaen med.

– Forventningene nå må være å vinne ligaen igjen, og også å vinne Champions League. De har kvaliteten til å gjøre det. Nå har de brukt mye penger denne sommeren, som jeg synes er topp. Det er første gang på lenge at eierne har brukt så mye penger på å forsterke troppen.

Han er ikke bekymret for at store utskiftninger i spillertroppen kan være en negativ påvirkning på spillet på banen.

– Som spiller så bare går man videre. Spillere kommer og spillere drar. Man vet at alle er sterke, har kvaliteten til å konkurrere om plassene. Og spillerne de hentet i sommer, vet at de har en god sjanse til å vinne ligaen igjen her og vil jobbe mot det.

Men at John W. Henry har åpnet lommeboka betyr også at klubben er nødt til å finne seg i at de er under et enormt press og at de har et favorittstempel.

– De må vinne noe. Med den troppen og pengene som har blitt brukt, så er de under press, men det er der man vil være som spiller. Man vil ha presset om å vinne trofeer. Det er det Liverpool handler om. Det handler om å vinne trofeer. Man vet at man kommer dit og må prøve å vinne det man kan.

Berger mener det er enkelt:

– Min mening er at vinner man ikke ligaen eller Champions League, så har man mislykkes.

Vladi’s mate

Berger kunne ikke engelsk da han signerte for Liverpool sommeren 1996.

– Så møtte jeg scousere, og de snakker ikke engelsk de heller, ler han.

Han etablerte seg i Southport-området, nord for Liverpool. Der bodde han med kona og barna, og da kompisen Vladimir Smicer signerte for klubben i 1999, bosatte også han seg der i strandbyen.

De to er så gode venner at da Smicer fikk sin sang av Liverpools supportere, så lød det sånn her: He’s Czech! He’s great! He’s Paddy Berger’s mate, Vladimir, Vladimir.

Berger var en del av troppen som vant The Treble – FA-cupen, ligacupen og UEFA-cupen – i 2001. I FA-cupfinalen sto han for den målgivende pasningen til Michael Owen, som scoret det avgjørende målet mot Arsenal.

Berger scoret 35 mål for Liverpool på 196 kamper. Målene var nesten alltid av det lekre slaget. Men skader skulle ødelegge mye for hans tid på Anfield. I hans siste sesong i rødt ble det begrenset med spilletid, også når han var tilgjengelig. I 2002/03 spilte han kun i to ligakamper.

Sommeren 2003 signerte han for nyopprykkede Portsmouth på en gratis overgang. Allerede i oktober samme år møtte han gamleklubben – og Berger scoret vinnermålet.

– Jeg feiret litt, innrømmet han.

– Jeg hadde en uoverensstemmelse med Gerard Houllier, det var derfor jeg dro fra klubben. Jeg var glad for å kunne vise ham at jeg egentlig skulle ha blitt, at jeg var god nok, og derfor feiret jeg litt.

Det var i Portsmouth han scoret målet han kanskje er mest kjent for, i en kamp mot Charlton i 2004. Et mål som regnes som et av de flotteste i Premier Leagues historie. En volley han innrømmer at han var heldig med.

– Hadde jeg prøvd det nå, tusen ganger, så hadde jeg ikke klart å gjenta det. Jeg hadde kanskje flaks med at det var Danny Murphy som markerte meg, han var ikke den beste forsvareren. Det skjedde noe sykt etter at jeg mottok ballen, det var to sekunder med galskap. Et nydelig mål, men jeg kunne aldri gjort det igjen.

Både Berger og Smicer er «hjemme igjen» i Tsjekkia og bor fem minutter unna hverandre, i hovedstaden Praha. Mates.