Dersom noen Liverpool-supportere fortsatt hadde et snev av håp om en reell tittelkamp denne sesongen, ble nok det slukket for godt med søndagens tap mot Manchester City.
Det handler ikke bare om at de røde nå er åtte poeng bak serieleder Arsenal. Det er fortsatt 27 kamper igjen og hele 71 poeng å spille om. Problemet er at prestasjonene så langt tyder på at denne avstanden ikke skyldes uflaks eller et tøft kampprogram.
Snarere virker det som om laget rett og slett ikke er godt nok til å vinne Premier League slik situasjonen er nå.
Nødvendige utskiftninger
Det som gjør det ekstra surt, er at klubben brukte enorme summer i sommer på en tropp som fremstår svakere enn den som vant ligaen med klar margin forrige sesong.
De som følger klubben tett på AXA Training Centre har en litt annen oppfatning, og på enkelte områder har de faktisk et poeng.
For det første er det forståelig at deler av sommerens utskiftninger var nødvendige, som følge av salg det var vanskelig å forhindre.
Trent Alexander-Arnold er en av dem, og det er heller ikke til å komme unna hvor tungt tapet av Diogo Jota har vært, både som spiller og menneske.
Samtidig var det få som protesterte da Darwin Nunez og Luis Diaz forlot klubben, gitt alder, kontraktsituasjon og det økonomiske tilbudet som lå på bordet.
Utfordringen var å finne erstattere som kunne bidra på samme nivå. Det har ikke lyktes så langt, noe også klubbledelsen erkjenner.
Har slitt med å komme i gang
At Alexander Isak har slitt med å komme i gang, overrasker ingen. Det var kjent at han kunne trenge tid, spesielt etter den lange prosessen for å hente ham. Men når en signering til 125 millioner pund står med én ligacupscoring i november, er det klart det svir.
Florian Wirtz har heller ikke slått til så langt, til tross for en svært lovende start på treningsfeltet. Klubben hadde håpet han skulle tilpasse seg raskere.
Milos Kerkez ble vurdert som en spiller som kunne gå rett inn, men det blir ofte glemt at han faktisk er yngre enn Conor Bradley.
På den positive siden er det ingen som tror dette handler om at man har hentet dårlige spillere. Alderen og potensialet tilsier at flere vil vokse inn i rollene sine etter hvert.
Flere i klubben peker også på hvor krevende det har vært å komme inn i en garderobe preget av sorg. Det har gjort det vanskeligere å bygge relasjoner og finne trygghet i en ny gruppe.
Kanskje er det derfor Hugo Ekitike, den mest utadvendte av nykommerne, også er den som har kommet best i gang. Men det kan ta tid før resten føler seg like hjemme, og internt er troen sterk på at forbedringen vil komme etter hvert som sesongen skrider frem.
Ambisjonene må justeres
Det betyr at ambisjonene må justeres. Fra å forsvare ligatittelen handler det nå om å sikre plass i Champions League. Til gjengjeld viser både Arsenal og Manchester City at det er mulig å snu en sesongstart som dette, og likevel avslutte sterkt.
På kort sikt ønsker supporterne først og fremst å se bedre prestasjoner enn det som har resultert i sju tap på de ti siste kampene.
Skjer det, kan dette bli starten på noe mer positivt. En vei inn i en ny æra der ingen lenger stiller spørsmål ved verdien av sommerens store endringer.