I denne delen av spillet har Liverpool vært et av Europas svakeste lag

Etter en vanvittig sommer med storhandel i flere posisjoner, har høstsesongen til Liverpool gitt et inntrykk av at det er mye som må rettes på veldig fort. Det gjelder det offensive spillet, men kanskje særlig den defensive delen.

Ibrahima Konaté har ikke sett ut som seg selv, mens Jeremie Frimpong har vært skadet. Legger man til at Milos Kerkez foreløpig ikke har klart å ta steget opp på Liverpool-nivå, og at Alisson Becker har vært ute med skade, får man en cocktail som høres ut som trøbbel.

Det har det også vært — men problemene startet faktisk før dette. I en fersk Substack-artikkel har Michael Reid kommet med en statistikk som er bemerkelsesverdig, og rett og slett vanskelig å tro på ved første øyekast: Liverpool har sluppet inn nest flest mål av alle lag i topp 5-ligaene (Premier League, Bundesliga, Serie A, Ligue 1 og La Liga) siden starten av mai.

I den perioden har de røde sluppet inn 36 mål på 22 kamper i alle turneringer, et snitt på 1,6 baklengsmål per kamp. Det eneste laget av de 96 som har sluppet inn flere, er Wolverhampton, som ligger desidert sist i Premier League. Ulvene har sluppet inn 39 mål på 18 kamper, og har derfor også et langt høyere snitt per kamp.

For et Liverpool-mannskap som fortsatt ønsker å kjempe i toppen av ligaen, er det selvsagt langt ifra godt nok. Og så lenge trenden fortsetter, vil ikke resultatene bedres uten at laget samtidig scorer opp mot tre mål per kamp — noe som høres lite realistisk ut.

Artikkelen fortsetter under.

Hvor sitter problemet?

Å stå med fire kamper uten mål imot på 22 forsøk er rett og slett ikke godt nok, og det er nok noe alle røde supportere er enige i. Rekken siden starten av mai har gitt Alisson eller Giorgi Mamardashvili smultringer i 18 prosent av kampene de har stått mellom stengene.

Det står også i sterk kontrast til starten av Arne Slots Liverpool-karriere, da de røde blant annet slapp inn bare ett mål på de fem første Premier League-kampene forrige sesong. Gjennom sesongen endte det til slutt på 41 baklengsmål, mens tallet allerede er oppe i 17 etter bare elleve serierunder så langt i høst.

Da dukker selvfølgelig spørsmålet opp om hvor problemet sitter, og selv om det ikke er mulig å komme med en fasit, kan statistikk gi et lite inntrykk.

Ifølge tall fra Fbref har de røde for eksempel sluppet til 13,9 forventede mål imot på de første elleve kampene, men står med 17 baklengsmål. Det gir en negativ differanse på 3,1, og handler først og fremst om hvordan keeperne har prestert i forhold til skuddene de har fått mot seg. Her kan Alisson vise til –0,5 i PSxG (mål innsluppet mot forventede baklengsmål), mens Giorgi Mamardashvili står for resten.

En slik statistikk viser imidlertid bare hvor motstanderen har skutt ballen fra, og ikke hvor god avslutningen har vært. Jeremie Dokus scoring forrige helg ga for eksempel et veldig lavt xG-tall, men var nærmest umulig å ta for Mamardashvili. Statistikken kan derfor også tyde på at Liverpools motstandere har levert bedre avslutninger enn forventet i flere situasjoner.

Artikkelen fortsetter under.

Men selv om keeperne på papiret har underprestert på hver sin måte i ren xG, kommer heller ikke forsvaret (eller utespillerne) godt ut av dette. 13,9 xG imot er et høyt tall for et topplag etter elleve kamper, og det plasserer de røde på en foreløpig niendeplass blant lagene som har sluppet til flest sjanser imot.

Chelsea, Brentford, Sunderland, Brighton, Crystal Palace, Newcastle, Manchester City og Arsenal har alle bedre tall, mens Liverpool ligger på omtrent samme nivå som nedrykkstruede Leeds og Fulham.

En relativ konklusjon, basert på ren statistikk, er derfor at problemene sitter over hele banen – både mellom stengene og ute på banen. Slots kanskje viktigste oppgave inn mot førjulstiden blir derfor å gjøre Liverpool mer solide, og sørge for at motstanderne ikke kommer til så mange sjanser som i de første elleve serierundene.