Hvordan kunne et frispark til Liverpool gå via VAR-sjekk for straffe og ende i drop til Real Madrid?
Det var det som skjedde da rundt en halvtime var spilt i onsdagens kamp mellom Liverpool og Real Madrid. Dominik Szoboszlai fyrte av et skudd mot mål, og på veien gikk ballen via armen til Aurelien Tchouameni.
Dommer Istvan Kovacs vurderte det til å være en straffbar hands og dømte frispark for Liverpool. Men på reprisene viste det seg at forseelsen skjedde innenfor sekstenmeteren til bortelaget, og VAR involverte seg derfor for å sjekke for mulig straffespark.
På Anfield trodde nok de fleste at det skulle ende i straffespark da Kovacs ble sendt til skjermen for å se på situasjonen en gang til. Men da han blåste i fløyta, var det verken for frispark eller straffespark. I stedet var avgjørelsen at handsen ikke var straffbar, og det endte i drop til Real Madrid-keeper Thibaut Courtois.
Dersom forseelsen hadde skjedd utenfor sekstenmeteren, ville Liverpool ha fått frispark ettersom VAR kun kan gripe inn når det er snakk om straffespark (eller rødt kort, som ikke var aktuelt i dette tilfellet), skriver BBC.
Derfor ble det ikke corner
VAR vurderte det til å være en klar og åpenbar feil av Kovacs å dømme hands på Tchouameni, som hadde sin venstrearm i en naturlig posisjon og godt inntil kroppen. Noe overraskende var det likevel å se avgjørelsen bli omgjort, ettersom UEFA vanligvis er mye strengere enn Premier League når det kommer til hands.
Et annet spørsmål er hvordan Real Madrid endte opp med å få ballen i stedet for at Liverpool fikk corner. Det skjedde fordi Kovacs blåste i fløyta før ballen hadde gått over dødlinjen. Protokollen da er at man ved omgjort straffespark gir ballen til forsvarende lags målvakt.
Situasjonen kunne minne om da Virgil van Dijk fikk straffe mot seg i 3-2-tapet mot Brentford. Hans felling av Dango Outtara ble først dømt som frispark, men VAR sjekket at det skjedde på sekstenmeterstreken, og kunne derfor fortelle dommer at det skulle være straffespark.
Forskjellen mellom episodene er at VAR i det ene tilfellet mente det var en klar og åpenbar feil å blåse for en forseelse, mens den andre ble akseptert. Mot Brentford handlet det om at lokasjonen for forseelsen førte til en omgjøring, og det er ikke en subjektiv avgjørelse.