FSGs mesterplan

Da Klopp skulle dra, hadde FSG bare én plan: å få tilbake Michael Edwards. Det fantes ikke en plan B. Internt i klubben hadde de allerede i desember 2022 begynt å få følelsen av at de kanskje hadde en utfordring de ikke hadde forutsett.

Arve Vassbotten Innspill
Lør. 15.11. 21:13

Denne siden er for medlemmer


Få tilgang til alt og reklamefrie sider!

• Tilgang alle plussaker
• Reklamefri Liverpool.no
• Digitalt medlemskort
• Medlemsrabatt KopShop.no
• Medlemsturer til Liverpool
• Medlemsbladet The Kopite digitalt

Bli medlem her!

Allerede medlem?

Logg på her!

– Jeg snakket med mange folk off the record for å forstå prosessen etter at Jürgen Klopp fortalte eierne at han kom til å trekke seg. Et av de mest interessante funnene mine var at FSG var helt klare på at «Vi må få Michael Edwards tilbake». Det var ikke noen plan B. Edwards hadde takket nei til å returnere som sportsdirektør, men Mike Gordon tilbød ham i praksis sin egen jobb, og det fristet, sier Liverpool-journalist James Pearce.

The Kopite møter The Athletic-journalisten på en kafé i Lark Lane tidlig i oktober. Han har akkurat fullført sin bok «Walk on». Den handler naturligvis om sesongen som ledet til den 20. ligatittelen, men også prosessen fra da Jürgen Klopp gikk av og alt som skjedde ut sommeren etter at Arne Slot kunne løfte ligatrofeet i mai.

 – Forlaget ønsket en bok om hvordan Liverpool håndterte overgangen fra én epoke til en annen. For alle forventet jo – i hvert fall rivalene – at laget skulle få et kraftig fall og savne Klopp enormt. På samme måte som Manchester United aldri har kommet seg etter Alex Fergusons avgang. Så jeg brukte litt tid på å tenke på om jeg skulle gjøre det. Jeg visste det ville ta over livet mitt denne sommeren. Samtidig hadde jeg fulgt dette tett hele veien. Da Liverpool forberedte seg på å si farvel til Klopp, Michael Edwards som kom tilbake, at han ansatte Richard Hughes. Det er et utrolig fascinerende kapittel i klubbens historie, der Liverpool til og med overgikk alles forventninger og vant Premier League forrige sesong. Så jeg bestemte meg for å hoppe i det, sier Pearce.

Da Pearce gikk i gang med arbeidet, hadde han ikke sett for seg hvor travel denne sommeren skulle bli på nyhetsfronten med tidenes overgangssommer.

– Noe av fokuset i boka måtte dessuten endres etter tragedien med Diogo Jota og broren hans. Det som skulle være en bok om feiring, måtte også ta inn over seg den historien. Så jeg dediserte et helt kapittel til Diogo, hvem han var, og hvordan Liverpool håndterte en så forferdelig situasjon. Samtidig var overgangsmarkedet helt sprøtt, sier Pearce.

Pearce sin bok åpner med ligagullet – så spoler den tilbake til Klopps beslutning, arven hans, prosessen med å hente tilbake Edwards, ansette Hughes, bringe inn folk som Julian Ward og Pedro Marques, som ble ansatt som direktør for utvikling, og så Slots reise – og derfra historien om sesongen.

– Vi tok det helt fram til avspark denne sesongen. Ærlig talt kunne vi skrevet en egen bok bare om sommerens overgangsvindu. Jeg likte også å dykke i Slots egen historie: fra barndom og forholdet til faren, til spillerkarrieren, over i trenergjerningen. Et driv og en målrettethet hele veien. Det er fascinerende at du kan miste en ikonisk manager, og likevel ta neste steg.

Pearce_2.JPG

Klopp virket isolert

Men tilbake til prosessen som startet da Jürgen Klopp bestemte seg for å gå av.

– Flere sa at de første gang så tegn til at Klopp var i ferd med å bli tappet, var under treningsleiren i Dubai under VM i Qatar mot slutten av 2022. Edwards var borte sommeren før, Julian Ward hadde levert oppsigelsen, og FSG vurderte salg. Klopp virket isolert og hadde så mye på skuldrene sine. Det var første gang noen internt tenkte at «vi kan ha et problem her». Det var interessant for forståelsen av veien fram mot avgjørelsen hans, sier Pearce. 

Det skulle likevel ta ett år før han gjorde det klart for ledelsen at han kom til å trekke seg, før han mot slutten av januar 2024 fortalte hele verden om beslutningen. Han begynte å bli tappet for energien som skulle til for å lede en så stor klubb.

– Det var en sterk tro på at overgangen måtte styres av Edwards. Han hadde allerede bestemt at hvis han kom tilbake, skulle Richard Hughes være med. De to har et nært vennskap, og Edwards ba faktisk Hughes si opp i Bournemouth etter sommeren før, med beskjed om at «stol på meg, jeg fikser deg jobb uansett – enten med meg i en klubb, eller via rådgivningsfirmaet mitt med Ian Graham. Jeg kommer alltid til å anbefale deg.» Så da de kom inn, var de åpne for hvem treneren skulle bli, men fast bestemt på å gi ham frihet til å konsentrere seg kun om laget. Det var i sterk kontrast til Klopps altomfattende rolle, som hadde ført til utbrenthet.

– Selv om det var et voldsomt fokus på «hvem skal følge Klopp», var holdningen internt: Vi må få alt det andre på plass først. Du kan ikke ansette en hovedtrener og deretter hente en sportsdirektør. For at dynamikken skal fungere, må sportsdirektøren ansette treneren.

– Det bidro til at overgangen ble utrolig smidig. Og interessant nok: Det virket aldri som folk internt fryktet en «United/Ferguson-situasjon». Stabiliteten hos eierne (FSG), alderen på troppen, og følelsen av at det ikke trengtes noen stor kirurgi første året. Det var mye som lå til rette for at Slot skulle lykkes. Slot gjorde det klart tidlig overfor Hughes at han elsket troppen han kom til. Han var ikke ute etter å sette sitt stempel overalt med en gang. Og Liverpool ville at støtteapparatet skulle være en blanding: selvsagt Slot sine folk (Ruben Peeters, Sipke Hulshoff), men også klubbansettelser, ikke bare gamle kjente rundt Slot, men folk med friske perspektiver.

Edwards og Ward sluttet før Klopp, er det noe som tyder på at de og Klopp ble slitne av hverandre?

– Ingen jeg snakket med, sa at de var i konflikt. Men alle sa at perioden var ekstremt krevende. Klopp var ikke vanskelig, men det var intenst. Han ga så mye av seg selv, at han krevde mye av alle andre også. Michael Edwards kom til et punkt der han ikke orket mer. Julian Ward, etter knapt å ha kommet i gang som sportsdirektør, hadde jo vært ti år i klubben og trengte en pause.

Pearce_3_16x9.jpg

Hvordan Klopp bidro til overgangen

Arne Slot har selv sagt at han følte seg mer ettertraktet da Liverpool kom, i motsetning til andre klubber der han følte han måtte selge seg inn for jobben. Er det ditt inntrykk også, at Edwards og Hughes hadde bestemt seg for at «du er mannen»?

– Edwards hadde allerede en beundring for Slot, men ble faktisk overrasket da dataene som ble analysert av Will Spearman, viste at Slot var klart best. Andre navn dukket opp, som Ange Postecoglou og Unai Emery, men egentlig var det tre kandidater: Xabi Alonso, Ruben Amorim og Slot. Alonso ble raskt utelukket fordi han ville bli i Leverkusen. Amorim scoret høyt, men man var usikker på om trebackslinjen hans passet, og at spillestilen hans ville virke for defensiv. Ikke bare pekte dataene mot Slot, alle referanser på karakter og lederskap var også strålende.

– Fra Slots ståsted var det avgjørende at da han snakket med Tottenham og Chelsea tidligere, måtte han holde presentasjoner – som om klubben sa «bevis for oss hvorfor vi bør ansette deg». Da Richard Hughes møtte ham første gang, var det mer: «Dette er hvorfor vi vil ha deg.» Hughes kom med et stort dossier med alt de visste om ham. Slot ble ganske slått i bakken av hvor mye forarbeid som var gjort. Han hadde jo også brent seg tidligere, da han måtte forlate AZ, og ønsket ikke noe sånt igjen. Det at Liverpool i praksis sa «du er mannen» – ikke «kanskje» – gjorde alt veldig mye mer smidig, sier Pearce.

I AZ fikk Slot sparken da det lekket ut at han hadde hatt samtaler med Feyenoord, noe du kan lese mer om i saken om Arne Slot tidligere i bladet.

Det var heller ikke sånn at Jürgen Klopp overlot helt til den nye ledelsen hvordan dette skulle gå videre. Pearce har latt seg imponere av hvor mye Klopp bidro til at overgangen til Slot skulle bli så bra som mulig.

– Han inviterte Michael Edwards hjem, og de snakket i flere timer. Der ga Klopp sin vurdering av hver spiller, hva som var bra, hva som måtte endres. Edwards mente det var uvurderlig. Klopp var like hjelpsom overfor Richard Hughes. Jeg tror han vurderte å gå et år tidligere, men han ønsket at arven skulle være et lag i god stand. Ikke at han skulle gi det fra seg i en pågående midtbanegjenoppbygging.

– Han følte det ville være lettere for ham å gjøre den ombyggingen, med tiltrekningskraften han hadde, enn for etterfølgeren. Noen beskrev det som en uselvisk handling. Kanskje han personlig kunne trengt å gå, men han følte at han skyldte Liverpool å styre den ombyggingen. Selv om han var vel vitende om at fruktene først og fremst ville komme etterfølgeren til gode. Inn i 2023/24 tenkte han: Går det bra, kan jeg gå med hodet hevet – går det dårlig, må jeg uansett gå, for Liverpool kom ikke til å sparke ham.

Pearce_4_16x9.jpg

Den gode sirkelen

Det sier også mye om klubben og hvordan den har endret seg på de 15 årene siden FSG tok over. Det at de var så klare på at første steg ikke er en ny manager, men å få strukturen på plass?

– Jeg hadde en lang Zoom-samtale med styreleder Tom Werner. Det fikk meg også til å tenke på hvor langt klubben har kommet på 15 år med FSG. Jeg var på Goodison rett etter overtakelsen, på en av de verste derby-forestillingene jeg har sett. Liverpool lå omtrent på bunn, kun over streken på målforskjell. Hvis noen da hadde sagt at vi skulle få den reisen vi faktisk har fått, hadde jeg ikke trodd dem. Se på klubben i sommer, og hva slags posisjon de er i til å gjøre alt de gjorde.

– Tom Werner snakker i boka om den «gode sirkelen». Det å bygge klubben utenfor banen, maksimere inntekter og reinvestere. FSG har fått pepper for ikke å bruke «nok» penger, men de har reinvestert det som er skapt, kanskje ikke alltid i overgangssummer, men se på lønnsutviklingen. Mot slutten av boka snakker vi om hvor klubben er nå. Det er nesten sprøtt hvilken transformasjon FSG har ledet, ikke bare i troféskapet, men i infrastrukturen. For ikke lenge siden diskuterte man om klubben måtte flytte fra Anfield for å nå toppen. Nå har man beholdt historie og tradisjon, men har et topp moderne stadion med 61 000 seter. Jeg drar til AXA Training Centre hver uke, og for et anlegg det er! De investerer nå over 20 millioner pund i Akademiet. Jeg er ikke overrasket over at Tom Werner var i så godt humør da vi snakket. Å eie en global institusjon er ikke lett, men det de har gjort i Liverpool, ved å stole på de rette folkene – med Michael Edwards som helt sentral – er imponerende, sier Pearce.

De ser også ut til å ha endret kurs. De utforsket salg for ikke lenge siden, men nå virker de mer langsiktige enn noen gang?

– Det inntrykket fikk jeg også. Den «salgsperioden» for noen år siden var mer en sondering. Chelsea byttet eier da, og man ville se hva markedet sa. Og når du skal selge en andel, er det nyttig å vite hva helheten kunne gått for, for å prissette 4–5 prosent. Dette er ekstremt suksessrike forretningsfolk. Se på John W. Henry og Tom Werner som sto ute i ruskeværet på byturen dagen etter troféparaden. Werner forteller om forbindelsen mellom spillere og over en million mennesker i gatene. Kjenner du en rus av det, vil du ha det igjen. Akkurat nå virker fokuset å være på kjøp av en klubb nummer to, noe som var en viktig del av hva som fristet Edwards tilbake. Det handler bare om å få riktig avtale på plass økonomisk. Jeg tviler ikke på at det skjer i løpet av de kommende månedene, og det blir spennende hvilke muligheter det åpner for Liverpool.

Pearce_5_16x9.jpg

Manchester United-kampen ble et vendepunkt

Hva var inntrykket ditt av hvordan Arne Slot kom inn som trener, og hvor tydelig han var i ideene sine?

– De jeg snakket med, beskrev en veldig tydelig leder som gjorde at andre trodde på ham. Han er en god kommunikator. Spillerne sier han kan være direkte, rett på sak, og de likte det. Du vet hvor du står. Han endret også på ting: tidligere oppmøte rundt 09.15, felles frokost ble obligatorisk, og mange flere møter. Det var kanskje det største kultursjokket i starten. Lagmøter, forsvarsmøter, midtbanemøter, en-til-en der også Johnny Heitinga bidro mye, og generelt mye mer videoanalyse.

– Jeg intervjuet Slot mot slutten av sesongen, rett før troféheving, og spurte om det fantes en kamp der han følte at alt satt, der spillerne virkelig «kjøpte» det. Han pekte på Manchester United borte tidlig i september. Alt de hadde jobbet med, hvordan United kom til å stille, hvorfor han endret Dominik Szoboszlais posisjon litt, alt slo til. Etter den kampen følte han at spillerne tenkte: «OK, han vet hva han gjør.»

3–0-seieren på Old Trafford viste Slot-ball på sitt beste, med veggspill, triangler, overraskende langpasninger inn i bakrommet og perfekt press-spill. Gjennom hele pre-season, inkludert i en kamp mot Man Utd, hadde han spilt med Szoboszlai på høyresiden. Der la Erik ten Hag press på ungareren. Så da Liverpool kom til Old Trafford, hadde Slot flyttet ham over til venstre og ødelagt sin nederlandske kollegas plan for kampen. I tillegg bygde Liverpool opp spillet med fire spillere istedenfor tre. Planen funket perfekt. Det ble en «statement-seier» for Arne Slots Liverpool, som på det tidspunktet ikke hadde sluppet inn mål på de tre første Premier League-kampene.

Store endringer

Hvordan ser du på ham nå som han bygger mer sitt eget lag? Gjør han ting annerledes denne sesongen?

– Han har vokst i rollen. Pressekonferansene er mer opplysende og interessante enn i første sesong. Det er naturlig. Selv om han skjulte det godt, ville det være umenneskelig å ikke føle seg litt overveldet. Feyenoord er stort i Nederland, men ikke et globalt fenomen som Liverpool. Å vinne noe så stort med en gang gir en annen tyngde og autoritet. Internt ble ordet «autentisk» brukt ofte om ham. Han lot seg ikke skremme av å etterfølge Klopp. Han sa: «Jeg har arvet en strålende tropp. Når ellers dukker Liverpool-jobben opp? Store jobber dukker ofte opp når klubben er i trøbbel, ikke når den er konkurransedyktig i alle turneringer til sent i sesongen.»

– Det var også aksept for at neste sommer (altså den som nettopp var) kom til å bli mer travel. Selv om den nok ble mer travel enn man så for seg. Fordi så mange var nye både i trenerstaben, men også i dataavdelingen og blant speidere osv., var det bedre å vente enn å jage «plan B»-signeringer. De gikk for Martin Zubimendi, men da det ikke gikk, hoppet de ikke på noe annet. De sa istedenfor: Vi venter og legger grunnlaget. Utover sesongen ble det tydelig at sommeren kom til å bli stor. Trent-situasjonen, følelsen av at Darwin Nunez var på vei bort, Luis Diaz som ønsket en kontrakt klubben ikke ville gi, Jarell Quansah som ville spille mer, Harvey Elliott som ville videre, og så kom tragedien med Diogo Jota i tillegg. Nå er situasjonen annerledes for Slot. I fjor var det kontinuitet i garderoben, alle kjente hverandre, mens i år er det mange nye ansikter.

En av de mest omtalte kjøpene er Florian Wirtz, som kostet 100 millioner pund, en sum som kan stige til potensielt 116 millioner pund.

– Han er fortsatt ung, bare 22 år, og folk glemmer det når prislappen er høy og det er første gang han virkelig har flyttet hjemmefra. Slots tro på Wirtz er ikke rokket. Han ønsket at Liverpool skulle endre stil, noe som kan gi litt kortsiktig smerte. Han mente Liverpool ikke var nådeløse nok i fjor og ville dominere mer, skape mer og score mer. Det har ikke slått helt til ennå, men derfor investerte de tungt i den offensive enden med Wirtz, Alexander Isak og Hugo Ekitike.

– Han har troen på det. Og det har vært interessant å høre ham snakke mye om dødballer i det siste. Det er den nye virkeligheten i Premier League, samtidig som han nesten kjemper imot, fordi han vil at Liverpool skal vinne som et glimrende åpent-spill-lag. Men ja, mål på dødball hjelper.

Han pekte også nylig på hvordan lag møter Liverpool nå. I starten i fjor var flere mer åpne, mens nå parkerer flere bussen mer?

– Han nevnte blant annet Manchester United sist sesong. Borte prøvde de å spille seg ut, og Liverpool kunne bryte gang på gang, på Anfield slo de langt hele tiden. Han sier ofte at motstandere endrer vanlig plan bare for å møte Liverpool. Jeg tror han har rett. Da Slot kom inn, tenkte mange at Liverpool var sårbare, og at man kunne gå tå til tå med dem. Nå gjør nesten ingen det. Crystal Palace fortjente å slå Liverpool, men de hadde vel bare 28 prosent ballinnehav.

Pearce_6_16x9.jpeg

En ny situasjon for Slot

– Dette føles som Slots første ordentlige utfordring. I fjor, selv når de tapte, bet det ikke like mye for man visste at Premier League-tittelen var nær. Nå er det tidlig i oktober, og du ser reelle spørsmål: midtstopper-situasjonen, mye bytting på backene, balansen på midten. Isak blir sikkert en kjempesuksess, men trenger tid. Og vi ser manglende forbindelser mellom lagdelene. Jeg er likevel sikker på at Slot finner ut av det.

– Det er tullprat når noen sier «han vant bare ligaen med Klopps lag». Gravenberch spilte knapt sesongen før, ble gjenoppfunnet som sekser. Dominik Szoboszlai hadde gått seg vill. Slot revitaliserte mange spillere. Og en stor forskjell var hvor kompromissløst han holdt seg til en kjerne på 13–14 spillere i den første sesongen. Han har sagt mange ganger at han tror sesongen ebbet ut fra midten av mars på grunn av slitasje på de samme spillerne. Nå ser vi mer rullering. Men mer rullering, mens du skal spille inn nye folk, gjør selvsagt innkjøringen tregere. Relasjoner tar tid når naboen på banen stadig byttes. Legg til at Alexis Mac Allister, Conor Bradley og Alexander Isak og flere ikke hadde en skikkelig pre-season, da er det ikke rart ting lugger.

Pearce tror også at man ikke helt kjenner effekten det hadde på troppen med det tragiske dødsfallet til Diogo Jota.

– Ingen av oss vet helt hvor stor den emosjonelle effekten av å miste Jota er. Noe av kritikken føles ubehagelig. Det er ikke så lenge siden man lurte på om den treningskampen i Preston i det hele tatt kunne spilles, og hvordan skulle spillerne klare å spille igjen? Det er under tre måneder siden. Det er kort tid etter en så enorm sorg, både menneskelig og sportslig.

Pearce_9_16x9.jpg

– Så når folk sier «å nei, to tap», tenker jeg at vi bør ta et steg tilbake og se hva de kom gjennom i sommer. Alt tatt i betraktning har starten på Slots andre sesong ikke vært dårlig, sa Pearce i intervjuet dagen før tapet mot Chelsea.

Slot har rykte for å gjøre spillere bedre, men han har sjelden opplevd lange tapsrekker. I AZ, Feyenoord eller Liverpool har han før denne sesongen aldri opplevd flere enn to strake tap. Sist Liverpool tapte tre kamper på rad, var i 2020/21-sesongen, da de helrøde hadde en skrekkelig start på året og tapte åtte av tolv kamper mellom januar og mars. I 2022/23-sesongen tapte Jürgen Klopps lag tre bortekamper på rad på høsten, med nederlag mot Brentford, Brighton og Wolverhampton.

– Det blir interessant om det skulle bli fire, fem, seks på rad – vi vet hvor intens granskingen blir i en global klubb som Liverpool. Jeg husker perioder der du så presset tære på Klopp. Det kan sikkert skje med Slot også, forhåpentlig ikke med det første. Men med alle endringene i sommer var tanken til Edwards og Hughes uansett å bygge for de neste fem til seks årene. Isak (sett bort fra Woodman som reservekeeper) var eldst da han kom, 25 da han signerte, 26 nå. De andre var betydelig yngre. Da må du regne med en overgangsperiode. Internt er det ingen panikkfølelse. Første sesong under Slot overgikk alles forventninger og bare styrket troen på at han er rett mann.

Det er nesten som prosessen er «snudd» litt på hodet av hva man trodde. I fjor gikk alt på skinner, nå kommer utfordringene som ofte følger en ny manager?

– Når du vinner, skyter forventningene i været: ikke bare med Premier League, men også Champions League. Det er fortsatt målet, men folk undervurderer hvor vanskelig det er å gjøre det Liverpool gjorde i fjor. Skadebildet var minimalt, det var mange små områder Slot og apparatet forbedret laget. En annen rød tråd var «de tre kontrakt-sagaene».

– Slot er en mester i å håndtere mediene. Spillerne jeg snakket med, satte stor pris på at han unngikk å skape overskrifter. Hvor ofte hørte du ham klage på kamptidspunkter, 12.30-lørdager eller VAR? Sjelden. Hvis du ikke kan endre det, hvorfor klage? Da gir du spillerne en unnskyldning. Med kontraktene brukte han humor noen ganger, men det destabiliserte aldri sesongen, selv da kaptein, visekaptein og toppscorer sto uten ny kontrakt i april. Det står respekt av både spillerne, Slot og Richard Hughes for håndteringen av det. Ingen jeg snakket med nær Salah, van Dijk og Trent, hadde et vondt ord å si om Hughes. Han beskrives som rett på sak, ærlig, med en «what you see is what you get»-tilnærming. Han gjorde alt han kunne. To av tre ble, men med Trent på vei inn i siste kontraktsår var det nok alltid en vanskelig kamp.

Selv om Arne Slot leverte mer enn man kunne håpe på i sin første sesong, har Pearce vært opptatt av å ikke snakke ned den jobben som har blitt gjort tidligere heller, men fortelle hva som har endret seg.

– I boka var jeg bevisst på ikke å skrive det som om «alt ikke ble bedre sesongen som Liverpool vant ligaen». Folk sa ikke at det var «bedre», men at det er «annerledes». Klopps metoder ga 97 poeng, 99 poeng, Champions League, endte 30 års ventetid – det ville være feil å si at «det nye» er bedre. Men det ble mindre intenst, mer kollegialt. Det er en passasje om at Slot tok troppen på en spasertur i en dyrehage på kampdag i Leipzig i Champions League, spillerne trodde ikke det de så. Slik gjorde de det ikke før. Det er ikke nødvendigvis mer gøy, men mer avslappet. Skadehistorikken ble bedre for mange, der Ruben Peeters sitt arbeid ga resultater. Konaté har det tøft formmessig nå, men han var et eksempel på en med langt færre muskelplager. Richard Hughes er også rolig, sindig, tilgjengelig, og ikke en som flyr i taket.

– Over tid i store klubber blir det ofte slik at en suksessfull manager får ansvar for stadig mer. Sommeren 2024 gikk Liverpool tilbake til å stole på eksperter på hvert felt – og det fungerte svært bra, sier Pearce.

Siste