Hva kan Trent forvente fra fansen på Anfield i kveld?

Slik ble de andre «svikerne» mottatt på Anfield.

Mari Lunde Innspill
Tir. 04.11. 10:3410:54

Denne siden er for medlemmer


Få tilgang til alt og reklamefrie sider!

• Tilgang alle plussaker
• Reklamefri Liverpool.no
• Digitalt medlemskort
• Medlemsrabatt KopShop.no
• Medlemsturer til Liverpool
• Medlemsbladet The Kopite digitalt

Bli medlem her!

Allerede medlem?

Logg på her!

Tirsdag kveld kommer Trent Alexander-Arnold tilbake til Anfield, bare noen måneder etter en overgang til Real Madrid som ble rimelig dårlig mottatt – beskjedent sagt. Trent, fra West Derby i Liverpool, vet nok godt hvilken mottakelse som venter ham på tirsdag, dersom han får spilletid. 

Allerede i Liverpool-rødt surnet supporterne på ham, og han fikk servert en ydmykende pipekonsert da han ble byttet inn mot Arsenal i mai.

Dersom sosiale medier viser pulsen på de som inntar stadion i kveld, så kan man anta at det ikke blir spesielt hyggelig for høyrebacken. Men han er ikke den første som «sviktet», og så kom tilbake.

Slik gikk det med tre andre.

– Jeg er bare et menneske

Michael Owen fikk kjenne på the Kops vrede i august 2009. Cheshire-mannen hadde tatt Premier League med storm i den røde trøya på slutten av 90-tallet, som et ungt målmonster. Men sommeren 2004 dro han til Real Madrid for å prøve lykken i den spanske hovedstaden. 

Overgangen ble ikke helt som han håpet, og han endte etterhvert tilbake i England og Newcastle United etter bare ett år. Omsider gjorde han det verste man kan gjøre som tidligere Liverpool-spiller – han signerte for Manchester United.

I forkant av hans første retur til Anfield i United-rødt, fortalte han at dersom han scoret, så ville han feire som normalt. Han ba altså ikke sine tidligere supportere om husro.

– Jeg er bare et menneske, sa den da 29 år gamle spissen.

– Jeg hadde foretrukket det om folk kunne anerkjenne det man har gjort for dem og for laget i årene før, men jeg er realistisk. Nå som jeg spiller for deres erkerival – jeg holder ikke pusten, for å si det sånn, fortalte han om mottakelsen han kunne få.

– Folk snakker om lojalitet i fotballen, og for en supporter er det enkelt å preke om det. Som en far og en bror og en sønn så er ingen mer lojale enn meg. Men når du er spiller, er du ikke en fan. Jeg må tjene til livets opphold, forsørge familien min. Jeg var Everton-supporter som barn. Jeg var aldri Real Madrid-supporter, men jeg spilte for dem. Det er en jobbmulighet. 

Ikke akkurat forsonende ord til supporterne som hadde lovpriset ham.

Owen startet på benken, og under oppvarmingen måtte han tåle rop om «Judas» fra tribunen. Liverpool ledet 1-0 da Owen og Nani gjorde seg klare til å komme inn etter 74 minutter. Da startet buingen for alvor. Pipekonsert var total da han løp inn på banen, men han holdt på svare på ertingen på perfekt vis da han la til rette for Antonio Valencia. Valencia sitt skudd traff tverrliggeren. Det gjensto noen minutter av kampen da Nemanja Vidic fikk det vanlige røde kortet og David N’Gog scoret 2-0-målet seks minutter på overtid. En drøm for hjemmesupporterne, et mareritt for Owen. 

– Når jeg går gjennom dørene til Liverpool, så kjenner jeg det i hjertet mitt. Jeg hatet å komme tilbake der som spiller. Det føltes som en slåsskamp mot broren min. Å bli buet, det gjorde meg kvalm, fortalte han i et intervju med Daily Mail i 2021.

– Det skjer ikke så ofte nå, men det hender en stemme i mengden kaller meg for en Manc, men det stenger jeg ute. 

– Jeg klarer ikke å ikke tenke at jeg kunne blitt sett på på samme måte som Carra (Jamie Carragher) og Stevie (Steven Gerrard). 

Owen reflekterte også over at laget han forlot i 2004, vant Champions League på minneverdig vis i 2005.

– Jeg ville at vennene mine skulle vinne, absolutt, men en del av meg var skuffet. «Det kunne vært meg». Men jeg må akseptere det. Det var mitt valg å dra.

Owen vant FA Cupen, to ligacuper, UEFA Cupen, UEFA Super Cup og Charity Shield med Liverpool, før han dro til Real Madrid. Han spilte for Newcastle, Manchester United og Stoke, før han la opp i 2013.

Forventet varme – fikk isfront

Det var aldri kjedelig med Luis Suarez på banen. Den uruguayanske hurragutten var en glede å se med ballen i beina, og litt urovekkende å se i nærheten av en velsmakende arm eller skulder.

Han etterlot seg et enormt sportslig tomrom da han forlot Liverpool til fordel for Barcelona sommeren 2014, og det tok hele fem år før han var tilbake.

Det var i forbindelse med semifinalen i Champions League i mai 2019, under flomlysene. Den kampen hvor Liverpool måtte prøve å hente inn igjen spanjolenes 3-0-ledelse fra Camp Nou uken i forveien, hvor det var Suarez som scoret åpningsmålet og Lionel Messi puttet de to neste.

Og Suarez, han forventet en varm velkomst fra de som hadde hyllet og støttet ham gjennom flere kontroversielle episoder.

– Jeg har all respekt i verden for Liverpools supportere. Siden jeg scoret og feiret med mine supportere så vil jeg beklage, men Liverpools supportere vil klappe for meg, sa uruguayaneren i forkant av kampen. Han lovet at dersom han scoret, så kom han ikke til å feire på Anfield.

– Folk i Liverpool vet den jobben jeg gjorde for dem. Jeg tror det blir mer applaus enn buing, og hvis noen vil bue og det gjør dem glad… det kan være det er noen som ikke er fornøyd, men tror de fleste vil være glade og takknemlige. 

Han fortalte også at han bare har gode minner fra Anfield, men at nå var det annerledes.

– Jeg har en annen motivasjon, jeg spiller for en plass i finalen. Det er nok for å motivere alle, og sånn skal det være. Men vi må være forsiktige, for supporterne er en tolvte mann og skaper omtrent en ekstra spiller i måten de støtter laget og deres entusiasme.

Ja, Suarez var klar over at supporterne ville støtte laget – men kanskje ikke hvor desperate man ønsket å snu oppgjøret. Det involverte også pipekonsert og vond atmosfære for Suarez, Philippe Coutinho, og ikke minst Messi, som ble vist to fingre fra en ung ballgutt etter kampen. 

Suarez (og Coutinho) startet kampen, og fikk derfor ikke den smått ydmykende innbytter-opplevelsen fra sidelinjen, slik for eksempel Trent gjorde mot Arsenal. Men Suarez tok kampens avspark, og da pep det nok godt i ørene hans. Alle forventninger om en varm mottakelse kunne han se bort ifra. Han tok feil. 

Anfield satt alle kluter til for å få seieren, og det lykkes supporterne med. 4-0, videre til finale, og innhenting av et sjette Europacup-trofé.

Aggers albue

Fernando Torres hoppet av Liverpool-skuta i januarvinduet 2011, til fordel for Chelsea. Spanjolen var dyrket og beundret på Anfield, og oppsigelsen gjorde vondt.

Én uke senere fikk han sin Chelsea-debut, og motstanderen? Liverpool.

Selve kampen var på Stamford Bridge så en eventuell pipekonsert kom ikke like tydelig frem som dersom kampen hadde gått på Anfield. 

Det som heller kom tydelig frem var en albue fra Daniel Agger, rett i nebbet. 

Og i borteseksjonen ble det holdt opp et banner: «He who betrays will always walk alone» (løst oversatt til «en forræder går alltid alene»). 

GettyImages-108862408_16x9.jpg
Fernando Torres faller til bakken etter en albue fra Daniel Agger.

Torres var ikke tilbake på Anfield før i mai 2012, i en kamp som Liverpool vant rimelig enkelt 4-1. Innen den tid hadde temperaturen senket seg betraktelig. Spissen var anonym kampen gjennom og fikk ikke noen spesielt sur mottakelse, men hans tilstedeværelse var nok en god motivasjon for det som var en ubetydelig kamp for Liverpool.

Noen få dager tidligere hadde Chelsea vunnet FA Cup-finalen over nettopp Liverpool, og de blå var fortsatt med i tittelkampen. Liverpool hadde ingen verdens ting å spille for annet enn ære – og Torres sin irritasjon. Det lykkes de altså med.

Torres sitt forhold til Liverpools supportere har myknet siden den gang. Lysluggen har spilt i noen veldedighetskamper på Anfield etter at han la opp som spiller, og har fått en fin mottakelse. Han har senere forklart at han forlot Anfield for å vinne trofeer, noe han anslo at Liverpool var fem, seks, syv år unna å oppnå siden klubben hadde solgt unna gode spillere.

– Det var dessverre mange løgner fra Liverpools eiere på den tiden og til slutt måtte jeg finne min egen vei og det ble Chelsea, som jeg trodde hadde best forutsetninger for å vinne trofeer. 

Liverpool - Real Madrid har avspark i kveld klokken 21.00 og kampen vises på TV 2 Sport Premium.


Siste