En skikkelig «Roy Hodgson-høst»

Ni tap på de tolv siste kampene er fasiten for Liverpool etter den gode starten på sesongen, som ga fem strake seire i Premier League. Hvordan kunne det gå så galt på så kort tid, og hvor ille er det egentlig i forhold til kanskje vår verste periode i moderne tid?

De få månedene med Roy Hodgson, som overlevde frem til starten av januar i 2010/11-sesongen, huskes med skrekk og gru. De røde var ikke et topplag i Europa, langt derifra, men man forventet utvilsomt mer fra engelskmannens lag enn det som til slutt ble fasiten.

Men sannheten nå er at det rett og slett ikke er så mye bedre i 2025/26-sesongen, bare måneder etter at ligagull nummer 20 ble løftet foran egne supportere på Anfield.

Midt på tabellen i Premier League

Tiden var utvilsomt en annen i den røde delen av Merseyside høsten 2010, noe som ikke taler til Slots eller spillernes fordel for øyeblikket. Da var det snakk om Europa League og kanskje topp 4, mens det i august handlet om å forsvare tittelen i Premier League, og også å hamle opp med de beste i Champions League.

Slik har det ikke blitt, og nå begynner man faktisk å snakke om «Roy Hodgson-tall», som ikke er pene i det hele tatt.

Den viktigste turneringen var da, og er nå, Premier League, så det er mest naturlig å starte der. Hodgson fikk totalt 22 seriekamper på Anfield, hvorav han tok 28 poeng. Da var det nok for Liverpools styre, som ga jobben videre til Sir Kenny Dalglish, bare dager etter et stygt 1–3-tap mot Blackburn.

Artikkelen fortsetter under.

Hodgsons poengsnitt endte til slutt på 1,27, noe som ville gitt totalt 48 poeng ved sesongslutt. Til sammenligning endte Manchester United med 42 poeng og en 15. plass forrige sesong.

For Slots del er tallene i Premier League litt bedre, men ikke mye. 18 poeng på 12 kamper, hvorav 15 av dem kom før 21. september, gir et poengsnitt på 1,5 per kamp – 57 poeng etter 38 spilte kamper. Det hadde gitt en niendeplass forrige sesong, poenget foran Bournemouth og Brentford.

For å dra sammenligningen enda lenger har begge managerne gjort det greit i Europa. Hodgson tok Liverpool til topps i sin gruppe i Europa League, med blant annet Napoli, mens Slot har tatt seire mot Real Madrid, Atletico Madrid og Eintracht Frankfurt. 1–4-tapet mot PSV, i tillegg til 0–1 mot Galatasaray, ødelegger likevel litt av det totale inntrykket i den turneringen også.

I Ligacupen endte det med en flau exit i tredje runde mot Northampton i Hodgsons høst, mens det ble 0–3 med b-lag mot Crystal Palace i oktober. En viss forskjell er det naturligvis, men man ser ikke tilbake på noen av de kampene og tenker på noe positivt.

Artikkelen fortsetter under.

To helt ulike situasjoner

Å sammenligne Slot og Hodgson er kanskje ufortjent for begge managere, som sto i hver sin svært ulike situasjon på Anfield.

For Slots del har tapet av Diogo Jota påvirket både ham og spillertroppen stort. På samme tid var det også mye salg og kjøp gjennom overgangsvinduet, selv om det ikke bare er nederlenderen som skal ha skylden for de mange endringene på kort tid.

Det han likevel har i forhold til Hodgson er tid og «goodwill» etter en meget solid debutsesong. Hodgson var det få som hadde tro på fra starten av, og kritikerne fikk tidlig rett i at han ikke klarte å utvikle laget. Han var derfor ikke en vanskelig mann å sende på dør den januardagen i 2011 – rett etter at Fenway Sports Group hadde kjøpt klubben.

Men han hadde en fordel som Slot ikke har: lavere forventninger – både etter sesongen i forveien og med tanke på hva som skjedde i løpet av sommeren. Hodgson tok nemlig over en klubb i krise, som hadde solgt nøkkelspillere på løpende bånd de siste par sesongene. I hans første og eneste sommer forsvant også Javier Mascherano til Barcelona, uten at han fikk stor økonomisk backing for å tette hullene.

Til slutt ble det brukt rundt 25 millioner pund på spillere som Raul Meireles, Christian Poulsen, Paul Konchesky, Brad Jones, Danny Wilson, Jonjo Shelvey, Joe Cole og Milan Jovanovic. Ingen av dem ville ta Liverpool til toppen av Premier League, kanskje heller ikke til en topp 4-plassering.

Slot har på sin side fått mye å rutte med. Ja, det ble solgt spillere for nærmere 200 millioner pund i sommer, men samtidig kom det inn store stjerner for over 400 millioner. Først ble Florian Wirtz et potensielt rekordkjøp i Premier League, før Alexander Isak tok over tronen på Deadline Day. I mellomtiden kom også Hugo Ekitike, Milos Kerkez, Jeremie Frimpong og Giovanni Leoni, uten at laget har sett bedre ut. Tvert imot har det sett mye dårligere ut.

Det som gjør situasjonene mer like enn noe annet, er at ingen av dem har vært i nærheten av å levere det som var forventningene før sesongen – enten det var topp 4 under Hodgson eller å kjempe om ligagull med Slot.

Den problemstillinge startet egentlig for Slot da ligagullet ble sikret i mai, og ble ytterligere forsterket etter en enorm sommer. Standardene for denne sesongen var da satt og det er kanskje hans største utfordring nå som vi for alvor nærmer oss desember og førjulstid.