Med fadesen mot Crystal Palace i ligacupen la Arne Slot litt ekstra press på seg selv før de tre store kampene som ventet.
Svaret som kom mot Aston Villa og Real Madrid var perfekt. Liverpool så ut som seg selv igjen, og optimismen var tilbake hos de fleste.
Så kom nedturen på bortebane mot Manchester City, og vi ser nå på en Premier League-tabell som ser ganske mørk ut. Åttendeplass, fem tap på elleve kamper, fire strake nederlag på bortebane, 18 scoringer og hele 17 baklengsmål.
Slot fikk med seg to seiere på de tre skjebnekampene. Det var nok til å få arbeidsro inn mot en landslagspause som blir ekstremt viktig.
Når spillerne er tilbake for å møte Nottingham Forest på Anfield om tretten dager, må det være bedring. Den kampen er nødt til å være starten på en seiersrekke i Premier League som gjør at vi er trygt inne blant de fem beste når sesongen er halvspilt rundt årsskiftet.
Etter Forest venter West Ham, Sunderland, Leeds, Brighton, Tottenham, Wolves, Leeds igjen og Fulham i ligaen før bortekampen mot Arsenal 8. januar. Et på papiret svært overkommelig program som aller helst bør gi tett på full pott om vi skal beholde det bittelille håpet om noe stort denne sesongen.
3-0-tapet på Etihad søndag ettermiddag kan dessverre ikke pakkes inn i noe annet enn at det gir ny grunn til bekymring for veien videre.
Noen formildende faktorer
Umiddelbart etter kampen var ikke undertegnede helt i kjelleren etter prestasjonen. For det første blir Liverpool på frustrerende vis fratatt en 1-1-scoring takket være en hårreisende dommeravgjørelse, som Howard Webb kanskje kommer til å ringe og beklage for mandag morgen.
Det ville ha vært ufortjent å ta med seg 1-1 inn i pausen etter en første omgang der City var det klart beste laget, men det er ikke ulovlig å ha litt flaks. I stedet har man det motsatte.
For det andre ble det ikke skapt sjanser på løpende bånd mot Liverpool selv om de tidvis ble overkjørt i banespillet. Etter at Erling Braut Haalands straffespark ble reddet av Giorgi Mamardashvili, scorer de tre mål på til sammen 0,13 xG.
Liverpool brenner på sin side gigantiske målsjanser ved Cody Gakpo og Mohamed Salah, som på en normal dag i alle fall ville pyntet på resultatet.
Totalen er et fullt fortjent tap, men i det aller minste skulle det vært 3-1, og bare det ser mye penere ut enn 3-0. Men dessverre er det ofte sånn at elendigheten baller på seg for lag som ikke helt henger sammen.
Grunner til bekymring - men også håp
Og akkurat der er det fortsatt mye å bekymre seg over.
Kontrasten til den mesterlige 2-0-seieren borte mot Manchester City i februar var stor denne søndagen. Tryggheten, roen og mye av intensiteten er borte.
Ibrahima Konaté har gang på gang vist seg som et svakt punkt på bortebane denne høsten. Han blir herjet med av fysisk sterke spisser, og er klønete med ballen. Midtbanen blir kjempet ut av stilen, og det offensive presset henger ikke sammen.
Dessverre er det også en fare for at Mohamed Salah har mistet sitt magiske touch som på denne tiden i fjor var den viktigste grunnen til dominans i ligaen.
Det som er positivt er at vi har sett hvor bra det kan være. Seierne over Villa og Real Madrid gir håp om bedring. Men Slot må fikse problemene på bortebane, når man ikke er i de trygge rammene på Anfield, med fansen i ryggen.
Trøsten er at et kunne ha sett verre ut, og at det bare er to poeng opp til tredjeplass. Topp fem og kvalifisering til Champions League må være det absolutte minstekravet, og det må vi tro og håpe at Slot kan levere mens han forhåpentligvis bygger for noe som skal bli større etter hvert.
