Å slå gjennom i toppklubber som Liverpool er definitivt ikke enkelt, og for de røde har det de siste ti årene vært fire tydelige eksempler på spillere som har klart det over tid.
Trent Alexander-Arnold var den første, og tok for alvor en viktig rolle i Jürgen Klopps mannskap rett før 2018/19-sesongen, etter flere år med sporadiske kamper og hospitering på førstelagets treninger. Et par sesonger senere fulgte Caoimhin Kelleher, Curtis Jones og Harvey Elliott etter.
I et ferskt intervju med Alex Oxlade-Chamberlain – som var i klubben mens samtlige tok steget opp – snakker han om hva som trengs for å bli en vellykket akademispiller, og svaret overrasker kanskje litt. Han mener det kreves kanskje i overkant mye arroganse i starten, slik at de yngste tør å vise seg fram sammen med verdensstjernene. Hvis ikke, kommer det sjelden flere muligheter.
– Det er et element av flaks og timing: når du får muligheten din, å gripe den på riktig tidspunkt og prestere på riktig dag, sier han til Fozcast, og fortsetter:
– Den underliggende faktoren i det hele er likevel å være profesjonell med hvordan du jobber hver dag og hva slags karakter du har. Det gir deg flere muligheter til å kunne prestere på riktig tidspunkt. En stor ting for unge spillere når de kommer inn på førstelaget, som kan være ganske skremmende, er at karakteren din blir testet tidlig.
Artikkelen fortsetter under.
Bruker Jones som eksempel
I Jones sine yngre dager på akademiet ble han sett på som lederstjernen – en som lå flere hakk foran mange av sine medspillere. Det gir som oftest mye selvtillit, og kanskje et snev av arroganse og egoisme. Det la Chamberlain tidlig merke til, uten at han så på det som et problem.
Den nå 24 år gamle midtbanespilleren var nemlig også flink til å lytte, noe som er helt avgjørende for å bli værende på et førstelag av Liverpools klasse.
– Å ha den respekten for de eldre lagkameratene ved å lytte, men også ha den arrogansen og selvtilliten, er avgjørende. Det siste eksemplet jeg kan huske som gjorde det bra, var Curtis Jones. Da han først kom inn i Liverpool-laget, visste vi alle hvordan Curt var sammen med ungguttene – han var selvsikker, lederen i gruppen.
Artikkelen fortsetter under.
– Da han kom inn på førstelaget, hadde vi spillere som Jordan Henderson og James Milner, men han hadde fortsatt det med seg. Når vi trente, hadde han fortsatt selvtilliten til å prøve en overstegsfinte. Når de eldre gutta ga ham litt gammeldags behandling, reagerte han bra på det, lyttet, stoppet opp og reflekterte. Det betyr mye for eldre spillere – da ønsker folk å komme inn og hjelpe deg, ta vare på deg og få deg til å skinne.
Chamberlain måtte også gjennom det samme da han skulle slå gjennom i Southampton tidlig på 2010-tallet.
– Jeg var lik – jeg hadde Adam Lallana, José Fonte, Rickie Lambert, alle disse erfarne spillerne som var virkelig gode, men jeg prøvde virkelig å integrere meg med dem, lære av dem, pusse skoene deres hvis de ville det, bare for å kunne få den respekten. De tar deg under vingene sine, og de hjelper deg.
– Det er vanskelig å gå fra å være en gutt til å spille herrefotball – du må ha den støtten rundt deg fra spillere og trenere, men du må også ha det lille ekstra av selvtillit og arroganse.
Jones er den siste i rekken av akademispillerne som ble nevnt over. Resten har forsvunnet til andre klubber, mens nye spillere nå forsøker å ta plassene de etterlot seg. Det gjelder spesielt Rio Ngumoha og Trey Nyoni, som har blitt en del av førstelagstroppen denne sesongen.
Når det gjelder Jones, har han kontrakt som går ut i 2027, og det trengs snart en forlengelse dersom han skal bli værende på Anfield gjennom sine beste fotballår.