«Oppryddingsarbeidet utenfor stadion etter hærverket på Alexander-Arnolds veggmaleri, hadde flyttet seg inn på stadion etter avspark. Liverpool var fast bestemt på å rydde vekk rotet fra de siste ukene. Det så man i hver takling og hvert skudd, 17 av dem totalt.»
«Basert på det man fikk se her, kan det fortsatt være masse å hente denne sesongen. Det er alltid stort å slå Real Madrid og seiersmålet til Alexis Mac Allister like etter timen var ikke bare velfortjent, men også på tide. Hadde det ikke vært for Thibaut Courtois, som Liverpool kjenner alt for godt til, så ville Xabi Alonsos retur ha vært like tung som 4-0-tapet han led her forrige sesong som sjef for Bayer Leverkusen.»
«Spanjolene hadde mer ballbesittelse og flere pasninger, 468 mot 271, men kunne ikke matche vertenes driv, intensjon og utholdenhet.»
Så hva har endret seg for Liverpool den siste uken? Joyce mener at det ikke er så lett som å peke på midtbanen fra tittelsesongen da de også spilte en rolle i tapene. «Snuoperasjonen skyldes i stor grad en holdningsendring. Seniorspillerne innså at de måtte ta grep, og har løpt litt mer, litt lengre. Wirtz og Szoboszlai toppet løpsdistansen her med henholdsvis 11,37 kilometer og 10,61 kilometer.»
«Flyktig forbedring eller seier med substans?»
«Til syvende og sist handlet det ikke om hvem som var tilbake på Anfield, men hva som var tilbake», skriver Andy Hunter i The Guardian. «Liverpool-laget fra Arne Slots tittelsesong var svaret.» Hunter litt uenig med Joyce, med andre ord.
«Liverpool, fulle av aggresjon og besluttsomhet, satte igjen fyr på Champions League- og potensielt hele sesongen sin. De klarte å holde nullen, igjen, og et mål fra dødball smakte godt for Slot eller en intens og betryggende kveld på Anfield.»
«Xabi Alonsos menn var nest best i alt, stjerner som Kylian Mbappe, Jude Bellingham og Vinicius Junior ble holdt unna hele kampen, og bare Thibaut Courtois forhindret en mer overbevisende Liverpool-seier.»
«Liverpool spilte med intensitet, tro og en organisering som minnet om da de møtte samme lag for 12 måneder siden. Den gang hadde Slots lag med seg momentumet fra 13 seire på 14 ubeseirede kamper. Omstendighetene var helt annerledes her. Dette var en test for å se om seieren over Aston Villa lørdag var en flyktig forbedring eller om det hadde mer substans. Tegnene var umiddelbart oppmuntrende for Slot tirsdag kveld.»
Også Hunter trekker frem duellen mellom Conor Bradley og Vinicius Junior. «Han var i konstant duell med Vinicius og brasilianeren lot seg tidvis distrahere. Real-spissen fikk gult kort for å ha dratt ned Bradley da han stormet inn på gjestenes banehalvdel, og senere sto han for et patetisk svalestup i Liverpool-feltet etter at Bradley ved et uhell, så vidt berørte Vinicius sitt ansikt.»
Fryktløs Bradley
The Athletic spør seg om Conor Bradley fikk Liverpool til å glemme Trent Alexander-Arnold. «Det har ikke vært en enkel start på sesongen for Bradley, som prøver å sikre seg fast plass i Slots lag. En skade forstyrret Bradley i oppkjøringen til sesongen og han har slitt med å finne rytmen siden, som har gjort at Slot regelmessig har byttet på høyrebackposisjonen», skriver James Pearce.
«Men seieren over Aston Villa forrige helg føltes som et stort skritt fremover for Bradley, og han bygde videre på det mot Real Madrid. Et oppgjør med den spanske giganten fikk frem det beste ham for et år siden da sendte Kylian Mbappe på rumpa i en perfekt timet takling. Han leverte en like god prestasjon på tirsdag.»
«Han var kamplysten men kontrollert og tok duellen mot Vinicius Junior på strak arm. Gjentatte ganger tok han rotta på den stadig mer frustrerte brasilianeren. Akademispilleren bidro også godt fremover med flere løp. Han var positiv, direkte, og skapte masse problemer for Xabi Alonsos lag.»
«Han er fryktløs, og han viste selvtillit, og hadde ikke for stor respekt for store navn som Jude Bellingham og Mbappe. Han klarte ikke å skjule avskyen sin da Vinicius Junior på teatralsk vis kastet seg i bakken på jakt etter straffespark.»
Ingen «the one who got away» å tenke på
«Arne Slot tror kanskje at dette er en årlig begivenhet om høsten på Merseyside», funderer Richard Jolly i The Independent. «For andre år på rad ble Real Madrid slått på en elektrisk kveld på Anfield. Akkurat som i fjor var det Alexis Mac Allister som scoret først.»
«Forskjellen, og kanskje grunnen til at dette føles som en enda større bragd, er at Liverpool hadde snublet inn i en potensielt definerende uke. Men etter seks tap på syv kamper har de slått Aston Villa, vinneren av én Europacup, og Real Madrid, vinneren av 15. Fra den verste perioden i Slots managerkarriere leverte Liverpool sin beste prestasjon for sesongen. Dette var oppbyggende. Dette var bemerkelsesverdig.»
«Real kom til Anfield med 13 seire på 14 kamper denne sesongen, og bare seire i Champions League. De dro derfra beseiret, kanskje demoralisert. De hadde scoret i hver kamp denne sesongen, helt til de møtte Liverpool, som har sett skjøre ut i forsvaret store deler av sesongen.»
«Anfields rekordstore tilskuertall i Europa brakte støyen. Slots utrettelige spillere sørget for energien på banen. Liverpool ble drevet av midtbanen. Real Madrid klarte ikke å hamle opp med Liverpools fysikk.»
Seiersmålet kom etter en dødball, som involverte hele midtbanen. «Ryan Gravenberch vant frisparket da Bellingham felte ham. Spol tilbake til 2023 da Liverpool hadde håpet å signere engelskmannen som heller valgte Madrid. Da snudde Liverpool seg til Mac Allister, Szoboszlai og Gravenberch. Og dette var ikke kvelden hvor Liverpool trengte å tenke på «the one who got away», eller de to, gitt at Aurelien Tchouameni også var et overgangsmål. De siste to kampene er tegn på at Mac Allister endelig har funnet igjen formen. Liverpool så med en gang bedre ut. Likevel ble argentineren overgått av en utrolig Szoboszlai.»
«Wirtz overalt»
«Selv de beste lagene må utvikle seg, men når det kom til den største testen i europeisk fotball, vendte Arne Slot tilbake til midtbanespillerne som tjente ham så godt forrige sesong, og leverte varene mot Real Madrid for andre gang på rad», skriver Sam Wallace i The Telegraph.
«Dette var Liverpools tredje seier på ni kamper i lagets store høst-nedtur, og likevel er de oppe på en sjetteplass på Champions League-tabellen. De har vunnet etter mål fra dødball, som så mange kamper i Premier League har blitt avgjort på denne sesongen – og de gjorde en god jobb med å kontrollere Real-talentene.»
«På venstreback ble Andy Robertson foretrukket fremfor Milos Kerkez. Skotten var en annen av denne spesielle årgangen av Liverpool-spillere som ble hyllet, mann for mann, av the Kop.»
«Det ble ikke Trent Alexander-Arnold, som var tilbake på Anfield og kom inn fra benken i andreomgang. Det ble buet da navnet hans ble lest opp før kampstart, og reaksjonene mot mannen som forlot klubben i sommer var ekstrem. Da han først kom inn på banen ble hver berøring møtt med buing. Passende nok ble det også sunget gamle sanger om Steven Gerrard, da fansen gjorde det tydelig hva de mener er ansvaret til lokale spillere.»
«Wirtz fikk starte kampen, etter å ha sett litt fortapt ut i sentrale posisjoner siden overgangen. Denne gangen fikk han spille på venstrekanten av den fremre treeren og fikk muligheten til å ta seg inn i alle slags posisjoner. Det var innlegget hans fra høyre som skapte en av to sjanser i første omgang for Szoboszlai, som ble reddet av Courtois.»
