Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Det er tunge tider for oss Liverpool-supportere. Det gjør direkte vondt, og av og til tenker man: hvorfor? Hvorfor blir vi SÅ påvirket av prestasjonene til et fotballag på den andre siden av havet? I slike tider føles det nesten som en forbannelse, og man blir misunnelig på alle rundt oss som ikke bryr seg om sport. Lykkelig uvitende om smerten vi bærer på, går de rundt og smiler, forteller vitser og er generelt lykkelige mennesker.
Men vi som har forelsket oss i, og dedikert store deler av livene våre, til denne klubben i Nord-England som heter Liverpool, går rundt med en merkelig grå sky over hodet og klarer ikke å interagere med omverdenen på en positiv måte slik som de andre, normale menneskene som ikke bærer på denne forbannelsen. Følelsen av at det er en forbannelse er i hvert fall sterk i disse dager.
Men jeg vil ikke føle det sånn! Jeg vil være positiv. Dette kommer til å ordne seg! Vi er jo tross alt Liverpool – vi har vært her før (litt for ofte). Men det skjer noe med folk når vi går fra å være på toppen av verden til å falle ned i den dypeste dalen. Smerten er mye større når man faller så langt på så kort tid.
Vi vant ligaen for bare noen måneder siden. Vi hadde tidenes overgangsvindu i fotballhistorien (i vårt eget hode), og vi vant alt i starten av sesongen. Nei, vi presterte ikke fantastisk, men vi hadde et nytt lag. Tenk så gode vi skulle bli når ting begynte å sette seg og de nye verdensstjernene våre ble samspilte.
Men det ble ikke slik…
Udyktig og uheldig
Palace fikk oss ned på jorda igjen – men vi presterte jo «bra» i andre omgang… Galatasaray ga oss en nesestyver i Champions League – men det er ikke så viktig, vi kommer videre fra gruppespillet uansett… Chelsea borte: tap med ett mål på overtid. Det kan skje med alle… Etter en pause for å samle troppene kommer et svakt United til Anfield, og vi skal slå tilbake med en deilig seier mot vår største rival…
Men nei. Igjen tap med ett mål – og vi har jo store sjanser og er bedre enn dem? Uflaks…
Frankfurt får bank 5–1 på hjemmebane. Yes, vi er tilbake! Nå skal Brentford virkelig få smake til helga! Men vi taper 3–2, igjen med ett mål. For første gang kan jeg ikke bortforklare det med at prestasjonen var god…
Palace vinner på walkover, vi bestemmer oss for at ligacuper ikke er noe for oss i år, og Palace slår vi ikke uansett… Endelig! 2–0 på hjemmebane. Vi holder nullen og presterer bra. Mac Allister jubler for frispark på corner mot – mentaliteten er tilbake! Vi følger opp med 1–0 over vår største rival Real Madrid. Fantastisk kamp! Mentaliteten Mac Allister viste tar vi med oss, og kun en verdensklassekeeper gjør at vi ikke vinner mer – og igjen holder vi nullen. NU JÆVLAR!
3–0 mot City borte. OK, City borte er vanskelig. Vi var uheldige med noen avgjørelser, men fortjente ikke å tape 3–0, og City er virkelig tilbake… Etter landslagspausen nå skal vi begynne å klatre. Enklere program, og City-kampen kan skje mot et SÅ godt lag.
3–0 hjemme mot Forest. Hjemme. HJEMME!!! Mot Forest… Fullt fortjent.
Fasiten er at vi har tapt seks av de siste sju i Premier League. Skal det være mulig med det laget vi har? Nei, egentlig ikke…
En bekmørk lørdag
Hele lørdagen var alt svart. Min kone og mine tre barn fikk en følelse av hvordan det er å leve med et familiemedlem i dyp depresjon. «Ja, men det er jo bare fotball! Det finnes viktigere ting i verden! Kan ikke du komme og kose deg med lørdagspizza og Maskorama? Så tenker du på noe annet!» Men jeg klarte det ikke. Jeg satt der som en zombie og hadde mest lyst til å legge meg i fosterstilling i senga og bli der.
Søndag og mandag har jeg hørt på podkaster, lest artikler og sett klipp på YouTube. Og behovet for å være positiv bare vokser. Mange er veldig negative og roper at Slot må gå, at dette aldri kommer til å snu, og at spillerne vi har kjøpt kommer til å gå inn i historiebøkene som de største floppene noen gang.
Nei, jeg vil ikke være enig med dere! Jeg vil ikke gå rundt og tro at ting er så svart, for det er det ikke! Ja, de to siste kampene mot City og Forest har vært skikkelig stygge. Men det har vært positive ting å holde fast ved hele veien. Jeg ville ikke byttet plass med noe lag i verden. De spillerne vi har er fantastiske, og potensialet er skyhøyt. Slot har vist at han er en verdensklassemanager og et fantastisk menneske. Vi har de beste supporterne i verden…
Vi har ligget nede med brukket rygg før, men aldri før har vi hatt større forutsetninger for å slå knallhardt tilbake! I alle historier må helten gjennom motgang for at seieren skal smake enda bedre.
Så jeg håper dette blir en ny Tottenham-kamp fra 2017 – da vi tapte 4–1, men etter det slo voldsomt tilbake og spilte 19 kamper på rad uten å tape. Vi endte sesongen med 4. plass og finale i Champions League, og startet en periode med fantastiske prestasjoner både i PL og CL i årene etter.
Forutsetningene er der, og jeg har trua!
Bortskjemte?
Nei, jeg er ikke den tullingen som er evig optimist og synes at «dette går kjempefint» uansett. Men jeg synes tegnene er der. Det er bare noen marginer som må gå vår vei og skape grobunn for en god følelse innad i laget.
Spillere som Van Dijk, Konaté, Gravenberch, Mac Allister, Salah, Wirtz, Isak osv. har ikke blitt dårlige fotballspillere over natten. Men Premier League er ubarmhjertig. Det er ekstremt små prosenter som skiller lagene, og mister du litt selvtillit og troen på deg selv og laget, så er det de prosentene som gjør at hvem som helst i denne fantastiske ligaen kan slå deg – selv om du har fantastisk gode fotballspillere.
La oss virkelig støtte laget vårt nå – de trenger oss mer enn noen gang! Stemningen på Anfield på lørdag kan fort ha gjort at vi tapte 3–0 og ikke 2–1. Anfield spiller en mye større rolle enn folk tror! Igjen over til prosenter: Et Anfield som virkelig står bak laget sitt og synger «everything's gonna be alright» i stedet for å bli stille, klage og spre negativitet, gjør at et lag som allerede mangler godfølelse og selvtillit mister enda noen prosenter. Og da blir det ekstremt vanskelig å vinne fotballkamper i Premier League.
Vi er privilegerte som får ha et så lidenskapelig forhold til en så fantastisk klubb og by. Ikke ta det for gitt. Vi har opplevd så ekstremt mye positivt sammen. Som 1984-modell – selv om det ikke var mye på 90- og tidlig 2000-tallet – har jeg mange fantastiske minner hele veien med tittelkamper, finaler (både seire og tap), og etter lang ventetid fikk jeg oppleve å vinne både Premier League og Champions League. To ganger. Det er fantastisk!
Men på et tidspunkt ble vi bortskjemte. Vi sluttet å sette pris på de små seirene. Når vi vant, skulle det bare mangle. Når vi tapte, var det verdens undergang.
La oss begynne å sette pris på de små seirene igjen. La oss sette pris på hverdagen og hva det betyr å være supporter. Å støtte laget i tykt og tynt!
La oss starte på onsdag! La oss vise verden at «We are Liverpool!» – det finnes ingen klubb som oss! Vær stolt av å si VI når du snakker om Liverpool! Vit at vi ALLTID kommer tilbake! Vit at vi er en familie som deler en lidenskap så stor at det gjør vondt! Vit at tusenvis av nordmenn føler det samme som deg!
Ta på deg Liverpool-drakten og bær den med stolthet! Ser du noen med drakta vår, si at han ikke går alene – si at du går sammen med ham! Jeg vil i hvert fall ALDRI stoppe å tro!
You’ll Never Walk Alone.
Everything’s gonna be alright.
Wait for the silver song of the lark.