Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Jeg vil ta en pause fra dagens problemer laget er i og heller reflektere litt på hvordan jeg ble supporter av verdens beste fotballklubb i 1977 som 7-åring.
Jeg vokste opp kun et par meter fra en fotballbane i en da belastet bydel i Stavanger. Jeg hadde en far som var litt i overkant fotballinteressert, han hadde ingen favorittlag, men som han sa til meg når jeg spurte om hvem han holdt med, så var svaret alltid «det laget som spiller best fotball» og på den tiden så var det jo som alle vet Liverpool.
Vi unger var alltid ute på banen og spilte fotball på lørdager, og i stedet for å bli ropt inn av mor når Barne-TV begynte kl 18, så ble vi ropt inn kl 16 av far at nå måtte vi komme inn å se Liverpool på tippekampen, og vipps, slik ble vi Liverpool, både jeg, min bror og alle våres kompiser er i dag fan av de røde fra Merseyside.
Min første tur til Liverpool
Alle husker nok sin første tur til Liverpool. Min første tur kommer jeg aldri til å glemme, ikke pga selve kampen, men for noe helt annet som jeg skal komme tilbake til. Jeg var nå 20 år, og har i mange år hatt en drøm å reise til Liverpool, en by som jeg så på som mitt mekka, en by som var så langt vekke fra meg, og som ville kostet mer penger en jeg hadde råd til.
Jeg var arbeidsledig frem til sommeren 1997. Men nå hadde jeg bestemt for å endelig reise til min mekka by Liverpool. Jeg tok en sommerjobb og jobbet iherdig hele sommeren med mye overtid, jeg bestilte gjennom supporterklubben i Norge som jeg hadde vært medlem av i noen år nå.
Jeg bestilte full pakke med fly fra Stavanger til Fornebu og fra der til Manchester, buss fra flyplass til Liverpool med reiseledere fra supporterklubben, rom på Moat House hotell, kampbillett og omvisning med lunsj på Anfield. Alt tilrettelagt fra supporterklubben.
Jeg reiste alene og var nervøs for det da jeg aldri hadde vært i utlandet før det. På Fornebu så så jeg en gjeng med Liverpool drakter, hang meg på dem inn i flyet. Snakket ikke med noen, men når vi var på vei ned rulletrappen på Manchester airport så sto det to stk med en plakat merket med Liverpool Supporterklubb Norge. Hvis jeg husker riktig nå så tror jeg det var Møller og Tore Hansen, men her kan jeg huske feil.
Fremme på hotellet nå fredag 29. august 1997, ble det holdt infomøte med supporterklubben og reisende. Nå ble vi kjent etter noen pils i baren. Vi gledet oss til kamp mot Newcastle på søndag, en kamp som vi forventet mye mål fra da det var vanlig mellom de to lagene på den tiden med 4-3 - 5-4-resultater.
På lørdagen var vi en gjeng som tok fergen over Mersy-elven og så Tranmere mot Middlesbrough i 1. divisjon, Middlesbrough rykket opp det året med Paul Merson på laget. Lørdagskveld ble en pub til pub-tur rundt et nedslitt og ganske skummelt Liverpool by, en by på den tiden med mye kriminalitet.
Litt fyllesyk så kom jeg ned til resepsjonen på søndagsmorgen da en kom bort til meg og sa at han hadde to dårlige nyheter. 1: kampen var avlyst da Prinsesse Diana var omkommet i en bilulykke på natten, og 2: Hele Newcastle var nylig i resepsjonen, et Newcastle med både Barnes og Beardsly på laget. Men jeg traff på Stig Inge Bjørnebye og fikk et bilde av han, samt jeg traff også kvelden før på en langtidsskadd og ganske full Robbie Fowler i hotellbaren. Fikk en grei omvisning med lunsj på Anfield på mandagen før hjemreise på kvelden.
Alt tatt i betraktning så ble det en bra tur, tross det triste og tragiske med Diana. Supporterklubben leverte 10/10 når det gjaldt tur og reiseledere. De gjorde en nervøs førstegangsalene-reisende trygg og fornøyd.
Er det noen andre her inne som var på denne turen? Husker jeg var mye med en gjeng fra Hommersåk. Ble også kjent med en far som reiste med et barn. Veldig hyggelige folk.
Jeg reiste på ny med min kone i 2001, rett etter 9/11 i USA. Da var byen under oppussing med kraner overalt. Kampen endte 1-1 mot Leeds. Gerard Houllier kom ikke ut igjen etter pausen da han hadde fått et hjerteinfarkt.
Så med tiden utviklet jeg flyskrekk så da ble det vanskelig å komme seg over til balløya. Men i 2015 tok jeg og en kompis bilen og kjørte til Calais i Frankrike, 1 natt på hotell der. Så med bilen trygt parkert i kjelleren på hotellet så tok vi fergen over kanalen til Dover, tog fra der til London og videre med lyntog til Liverpool.
Da var byen blitt veldig flott og en trygg by å være i. Glemmer aldri den gjestfriheten folkene i byen der har, her føler jeg alltid et godt samhold. Kampen mot QPR endte med en 2-1 seier til Liverpool, tross etter en straffebom fra Gerrard.
I dag har jeg fått begge mine barn til å bli ihuga Liverpool supportere, samt mine nevøer. Det går i familie heldigvis. Så jeg har opplevd som supporter, fra laget var verdens beste til lange perioder hvor vi var i ingenmannsland, til igjen bli til et av verdens beste lag igjen under Klopp. Jeg velger å tro at vi igjen skal komme oss ut av disse vanskelighetene vi er i nå og bli best igjen. YNWA!
