Kostas Tsimikas forlot Liverpool i sommer i søken etter mer spilletid. I august dro han på lån til Roma, som før helgen toppet Serie A-tabellen.
Så langt har det blitt brukbart med spilletid, men grekeren virker ikke å være førstevalget til manager Gian Piero Gasperini på venstre vingback. Og ettersom det ikke ligger inne en opsjon på kjøp i låneavtalen, er ikke en retur til Liverpool utelukket.
– Man vet aldri, sier han.
– Det viktigste for meg er å være skadefri, trene hardt og få flere kamper. Vi får se hva som skjer neste år. Jeg vil ha suksess, jeg vil vinne ting. Bare Gud vet hva som skjer det neste året, sier 29-åringen i et intervju med The Athletic.
– Elsker alt med Liverpool
Tsimikas trives godt i Roma, men savner byen som var hans hjem i fem år.
– Jeg savner byen. Jeg bodde der i fem år. Jeg elsker alt med Liverpool. De har en spesiell plass i hjertet mitt. Folkene der er utrolig varme, noen av de hyggeligste jeg har møtt i fotballen. De støtter alltid laget, i medgang og motgang, og gjør sitt beste for å hjelpe deg, sier han.
– Jeg ønsker alt godt for denne klubben, for fra første dag var jeg hundre prosent dedikert. Jeg var den greske scouseren – og det vil jeg alltid være. Det tar jeg med meg resten av livet.
Med kontrakt til 2027 er det ikke utelukket at Tsimikas kan returnere. Andy Robertson er på utgående kontrakt denne sesongen, så det kan bli en ledig plass i troppen dersom visekapteinen ikke forlenger.
– For meg var Diogo ekstra viktig
Som mange av sine lagkamerater hadde Tsimikas et nært forhold til Diogo Jota, som døde i en bilulykke i sommer. Tsimikas har en tatovering på håndleddet dedikert til portugiseren, med teksten «Wish you were here».

– Det er veldig tøft, sier han når han blir spurt hvordan han har det.
– Når jeg tenker på Diogo, gjør det alltid vondt. Han var en spesiell fyr, en fantastisk person, og vi tilbrakte mye tid sammen. Jeg tror det gjelder alle som spilte med ham. Vi savner ham enormt.
– For meg var han ekstra viktig, fordi vi kom til Liverpool samtidig og delte mye. Når vi var ute sammen eller på reiser med laget, var han alltid ved min side. Vi hadde det gøy sammen.
Tsimikas prøver å huske på de gode minnene med Jota.
– Når ting blir vanskelig, prøver jeg å holde fast i det positive. Vi må leve livet. Det er den største gaven Gud har gitt oss. Og selv om det er smertefullt, må vi aldri slutte å tenke på ham. Han er med oss, i hjertene våre.
