I løpet av hele Jürgen Klopps tid på Anfield ble Liverpool ansett som et knallsterkt kollektiv, som ofte var mer avhengig av at lagets elleve spillere fungerte sammen enn av superstjerner som løftet laget gjennom individuelle prestasjoner i avgjørende øyeblikk for å vinne fotballkamper.
Slik har det ikke føltes i majoriteten av kampene denne høsten, etter at det ble hentet inn flere store stjerner for betydelige summer i sommerens overgangsvindu.
Så langt har det fungert dårlig for Arne Slot, som denne høsten har slitt med å finne ut hvordan han best skal sette opp laget, og ikke minst få det til å fungere som en velsmurt maskin, slik det gjorde forrige sesong. The Athletic har nylig skrevet en sak om nettopp dette, og om hvordan førsteinntrykket og stemningen har vært innad i garderoben de siste månedene.
Slik det legges frem der, kan det være noe i at det nå er litt for mange spillere som ønsker mye plass og oppmerksomhet sammenlignet med tidligere:
«Personer med kjennskap til Liverpools spillergruppe, som uttaler seg anonymt for å beskytte relasjoner, snakker nå om en form for ‘main character energy’ i de offensive rekkene. Mohamed Salah, Florian Wirtz, Hugo Ekitike og Cody Gakpo har alle sine grunner til å søke bekreftelse i et kostbart sammensatt lag. Da Liverpools krise ute på banen var på sitt mest intense, var det blant enkelte spillere en følelse av at laget hadde blitt en samling individer snarere enn et kollektiv.»
Artikkelen fortsetter under.
Selvkritisk, reservert og utadvendt
I tillegg til at flere spillere ønsker større plass enn tidligere, har det også kommet mange nye fjes i angrepsrekken, med ulike personligheter. Wirtz blir for eksempel beskrevet som en type som tar ting til seg på en annen måte enn andre, spesielt nå som han står med 15 Premier League-kamper uten mål eller målgivende pasning.
«Han har følt på skuffelsen over den trege starten og tatt noe av kritikken personlig. Det hjelper heller ikke at han står uten målpoeng i Premier League så langt, etter å ha vært tydelig på at prislappen fra Leverkusen ikke ville påvirke ham. Samtidig er han også i en prosess med å finne sin plass i en tropp med mange nye ansikter.»
Liverpools to nye spisser, Alexander Isak og Hugo Ekitike, beskrives også som to svært ulike typer utenfor banen. Førstnevnte er en rolig og tilbaketrukken person, som gjerne lar beina snakke for seg ute på banen.
«Isak har garderobeplass ved siden av Curtis Jones, og blir av lagkameratene beskrevet som reservert.»
Det bygger The Athletic videre under med en kommentar fra Alexis Mac Allister etter West Ham-kampen, der han blant annet sa at svensken var «veldig, veldig stille». VM-vinneren fortalte også at han hadde snakket spansk med Isak for å gjøre samtalene lettere, etter svenskenes tre år i Real Sociedad før tiden i Newcastle.
Ekitike beskrives derimot som en helt annen type, noe som kanskje også har kommet tydelig frem på banen. 23-åringen har ingen problemer med å vise personlighet og være høylytt – selv når det til tider kan gå litt over styr, slik som med det røde kortet mot Southampton da han dro av seg drakten.
«Han er mer utadvendt og ikke redd for å si hva han mener. Det viste han blant annet med en gest som antydet at han ignorerte all støyen rundt overgangen på 79 millioner pund fra den tyske klubben Eintracht Frankfurt, etter scoringen i Community Shield, samtidig som debatten rundt Isaks overgang fra Newcastle pågikk.»