Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Det er bred enighet om at Premier League er verdens sterkeste liga, både økonomisk og sportslig. De største budsjettene, den største bredden av toppspillere, og den høyeste kampintensiteten tilsier at konkurransen er hardere enn i noen annen europeisk liga. Likevel er et påfallende trekk denne sesongen graden av misnøye blant supportere til samtlige (minus Villa) av de antatt seks beste klubbene.
Arsenal leder ligaen, men en betydelig andel av klubbens supportere uttrykker skepsis til Arteta. Kritikken retter seg særlig mot manglende kontroll (i senere tid) og lav produksjon i etablert angrepsspill. Seirene oppleves av mange som tilfeldige, og prosjektets langsiktige bærekraft trekkes i tvil til tross for tabellplassering.
Manchester City har vunnet tolv strake kamper er det vel, og ligger to poeng bak. Likevel er misnøyen blant deler av Citys fanbase bemerkelsesverdig. Sammenligningen med tidligere Guardiola-utgaver er sentral: kampene oppleves tettere, marginene mindre, og kontrollen – særlig defensivt – svakere enn i sesonger der City fremsto overlegne ligaen.
Aston Villa representerer et kontrasttilfelle. Resultatmessig har sesongen vært enorm, og stemningen blant supporterne er positiv. Samtidig viser underliggende tall et bilde av mange knepne seire, høy andel scoringer fra distanse, og en tydelig diskrepans mellom xg for og imot sammenlignet med faktiske resultater. Fra et analytisk ståsted kan Villas poengfangst derfor fremstå mindre bærekraftig over tid.
Kan man snu perspektivet?
Også Liverpool da.. Befinner seg vel i en lignende diskurs som Arsenal og City, men med motsatt problemprofil. Under Slot skaper laget mye i åpent spill, men dødballstatistikken er elendig, og kampkontrollen oppleves ofte som skjør. En betydelig andel av supporterne oppfatter også her resultatene som mer tilfeldige enn strukturelle, til tross for gode prestasjoner i flere faser av spillet.
Chelsea illustrerer en annen variant av misnøye. Spillet i åpent spill har tidvis vært lovende, men dette har ikke gitt tilstrekkelig uttelling i poeng. Supporternes frustrasjon retter seg mot manglende kontroll og en opplevelse av at prosjektet mangler tydelig progresjon, selv om prestasjonsnivået isolert sett ikke nødvendigvis er svakt.
Manchester United har tatt steg sammenlignet med forrige sesong, og har også skapt mye i åpent spill. Likevel er misnøyen betydelig. Amorims tilnærming kritiseres for manglende stabilitet og kontroll, og fremgangen oppleves av mange som skjør og lite forankret i et tydelig, bærekraftig rammeverk.
Spørsmålet som da melder seg er følgende: Har supporterne rett? Hvis vi legger Aston Villas underliggende tall til grunn, kan man hevde at samtlige topp seks-klubber i verdens beste liga har en «middels» sesong målt i kontroll, bærekraft og strukturell dominans.
Alternativt - kan man snu perspektivet?
Med henvisning til mitt tidligere innlegg om midtsjiktets løft, fremstår en annen forklaring som minst like plausibel: Premier League har i økende grad utviklet et kompetent, taktisk modent og fysisk robust midtsjikt – i år også supplert av et par nyopprykkede lag som raskt nærmer seg liganivået. Når avstanden mellom topp og bredde reduseres, vil kampene bli jevnere, marginene mindre og dominans vanskeligere å opprettholde.
Så..
Kan supportermisnøyen like gjerne være et uttrykk for foreldede forventninger som for reelle svakheter? Er den rett og slett et symptom på økt PL - kvalitet?