Gårsdagens kamp mot Wolverhampton endte med 2–1 og tre poeng til Liverpool, men det som skjedde før oppgjøret, har fått minst like mye oppmerksomhet som det som skjedde ute på gressmatten i løpet av de 90 minuttene.
I forkant av kampen ble det nemlig kjent at Virgil van Dijk skulle ta med seg Diogo Jotas to sønner, Dinis og Duarte, ut som maskoter til helgens kamp. Det gjorde han også, sammen med flere familiemedlemmer, og sammen spilte de ball inne i 16-meteren foran The Kop i minuttene før avspark.
Ved benkene var også Jotas kone, Rute Cardoso, på plass for å ta imot barna da oppgjøret skulle starte, og alt i alt ble det et svært fint og spesielt øyeblikk for alle involverte. Liverpool-kaptein van Dijk syntes også det var en helt spesiell og viktig markering.
– Det var en stor ære for meg og Ali (Alisson) å ha guttene med oss ut. Det var noe jeg virkelig hadde sett fram til. Vi visste at det kom til å bli emosjonelt, men jeg tror guttene vil huske dette øyeblikket for alltid. Forhåpentligvis blir det mer i framtiden for dem, og at de kan fortsette å glede seg over Liverpool, fordi Liverpool er et sted som står deres hjerter veldig nært, og Diogo vil alltid være med oss. Jeg var veldig stolt over å ha dem med oss, og jeg tror også fansen satte pris på det, sa han til LFC.
Artikkelen fortsetter under.
Tre poeng i en tøff kamp
Etter at den følelsesladde stunden hadde lagt seg, startet Liverpool kampen med å spille flott fotball før pause, noe som resulterte i scoringer for både Ryan Gravenberch og Florian Wirtz. Kapteinen var spesielt fornøyd med at sistnevnte endelig fikk sin første Premier League-scoring.
– Han blir mer og mer vant til intensiteten og måten vi spiller på. Han er veldig viktig med ballen, og kvalitetene hans er det ingen tvil om. Vi er veldig glade på hans vegne, og han skal også være veldig fornøyd med målet. Jeg så også at han begynte å bli veldig sliten etter rundt 60 minutter, så det jobbes fortsatt med å klare dette hver tredje dag i 90 minutter, sa van Dijk.
Wirtz var imidlertid ikke den eneste som så sliten ut mot slutten av kampen. De røde slet til tider med å holde på ballen, noe som ga Wolverhampton mye av initiativet etter reduseringen etter pause.
– Det er en del av spillet. Mot slutten må man grave dypt, spesielt når de har fire mann i angrep, går «all in» og kjemper om andreballene. Men det er også en del av spillet man må være klar for, og jeg synes vi viste det. Det ser ikke alltid pent ut, men vi er glade for at vi tok seieren, og nå er det videre til neste kamp.
På en annen dag kunne nok bortelaget ha straffet van Dijk og co hardere, men heldigvis holdt det til tre poeng til slutt. Det er tross alt det viktigste etter en tøff og vanskelig høst.
– Det var åpenbart at de kom til å legge mye mer press i andre omgang, og vi måtte prøve å gjøre de samme tingene. Det snakket vi om i pausen. Dessverre klarte vi ikke det, men det handler selvfølgelig også om hvordan Wolves gjorde det. Totalt sett fant vi en måte å vinne på, og det er nøkkelen, spesielt i denne sesongen og i den situasjonen vi er i nå, med mange skader og spillere ute.