Det handlet mye om å hedre Diogo Jota og hans bror André Silva i forkant av Liverpools hjemmekamp mot Wolverhampton forrige helg.
Dagen før kampen stilte hele Wolves-laget, sammen med støtteapparatet, opp utenfor Anfield for å hedre sin tidligere spiller ved minnesmerket, før det var klart for flere markeringer på kampdagen.
Ved inngangen til kampen tok nemlig Virgil van Dijk og Alisson Becker med seg Diogo Jotas to sønner ut på gressmatten, sammen med flere medlemmer av familien. De fikk også muligheten til å spille litt ball med nederlenderen inne i 16-meteren foran The Kop.
Da kampen kom i gang, ble det først markert med applaus fra det 18. minutt, draktnummeret Jota hadde i Wolverhampton. Dette ble etterfulgt av sangen hans, som har runget over Anfield i det 20. minutt gjennom hele høsten.
Helt siden den flotte gesten startet, har det blitt spekulert i om påminnelsen i hver kamp kan ha en negativ effekt på spillerne, som kanskje kan miste fokuset fra det som skjer nede på gresset. Det fikk van Dijk spørsmål om i forkant av kampen mot Wolves.
– Vi har diskutert det, og vi har nå kommet til et punkt hvor sangen ikke påvirker oss. Det er åpenbart et tegn på respekt fra våre fans. Så det er opp til dem hva som skjer, men bare for å la alle vite at det ikke påvirker oss, sa han til The Times.
Artikkelen fortsetter under.
Den første gangen supporterne sang Jota-sangen i det 20. minutt, var i treningskampen mot Preston i pre-season, bare noen uker etter den tragiske ulykken. Da kjente kapteinen det ordentlig på kroppen:
– Det var veldig tøft. Minuttet i hjemmekampen mot Bournemouth (seriepremieren) var også vanskelig. Men jeg tror vi nå er på et stadium hvor vi ønsker å bruke det som styrke. Diogo ville ønsket at vi skulle lykkes, han ville ønsket at vi gjorde det bra, og det er det viktigste. Og jeg tror fansen synger kun av respekt for Diogo, fordi han fortjener det.
Konaté med hyllest på sosiale medier
Etter kampslutt mot Wolverhampton tok Ibrahima Konaté til sosiale medier for å skrive litt om Diogo Jota, og hyllestene til ham i løpet av helgen. Franskmannen skrev blant annet han følte på lagkompisens nærvær under oppgjøret:
«I går var det mye mer enn bare en kamp. Hvis det er én kamp jeg aldri ville ønsket å gå glipp av denne sesongen, var det denne. Diogo, vi vet at vi aldri vil kunne gå ut på en fotballbane med deg igjen, broren min. Men i går føltes det som om vi gjorde det. En del av deg var med oss, vandrende ved siden av oss før kampen.»
«For en glede … og samtidig, for en smerte.»
«Å se familien din smile, å se barna dine gå ut på banen, ga så mye varme til hjertet mitt. Jeg ga alt, og jeg er stolt av at vi vant vår fjerde kamp på rad.»
«Jeg er glad for at de siste kampene har vært bedre, og hvis Gud vil (Inshallah) vil vi fortsette fremgangen i 2026 … og husk, nyt hvert øyeblikk av dette livet. For alltid 20.»