Jeg vet ikke hvem som er hovedtrener i Liverpool om ett år, men Arne Slot fortjener mer respekt enn han har fått.
Frekt spørsmål
Arne Slot er nok under press. Ikke så mye press som i slutten av november da PSV vant 4-1 på Anfield, men laget er ikke helt friskmeldt, i hvert fall ikke riktig enda. Det er mye man rettmessig kan kritisere ham for, men noe av kritikken begynner å bli litt i overkant, synes jeg.
Spørsmålstegn stilles rundt hvorvidt han er god nok for jobben eller ikke, og dersom man minner om at han faktisk vant ligagullet på første forsøk, så er svaret nesten alltid det samme. «Han vant med Klopps lag.»
Jeg synes det er urettferdig, i overkant nedlatende, og jeg støtter at han står opp for seg selv.
Selv forandrer jeg mening fra dag til dag, time til time. Han kan snu det. Han kan ikke snu det. Vi må ha en ny manager. Jeg orker ikke ny manager. Og det er vanskelig å ikke bli farget av det seneste resultatet.
Men selv før Marseille-kampen følte jeg at negativiteten mot ham hadde gått så langt at jeg begynte å heie på ham enda mer.
Jeg er enig med Virgil van Dijk: journalisten som spurte Arne Slot om Xabi Alonso på pressekonferansen før Marseille-kampen var respektløs.
Jeg fikk vondt av ham, som ble satt i en slik situasjon – tydelig utilpass, ukomfortabel og irritert. Han forsøkte å tøyse det vekk, men det var tydelig ubehagelig.
Da må han få lov til å forsvare seg.
Forklaringer, ikke unnskyldninger
Han må få lov til å minne oss om 27. april 2025 – en dag som kan konkurrere om å kalles den lykkeligste dagen på Merseyside, kanskje siden Champions League-triumfen i 2005.
Men nei. For mange er alt han nå gjør, feil. Sitater blir tatt ut av kontekst og brukt mot ham. Den rett fram ærligheten man synes var vittig i fjor, er plutselig blitt et problem. Han fikk også et underlig spørsmål fra TNT om han kan bli en suksess i Liverpool. Da må han få lov til å fortelle at han tross alt har vunnet ett av to ligagull for Liverpool på over 30 år.
Jeg er for så vidt enig med Steven Gerrard: slutt å snakk om lave blokker. Det gjør deg ingen tjenester. Liverpool vil alltid møte en lav blokk og det er din jobb som hovedtrener å finne den beste måten å komme seg rundt og gjennom den på. Men i det store og det hele mener jeg at man må kunne få forklare situasjoner uten at det blir kalt for unnskyldninger.
Hvert eneste ord som kommer ut av nederlenderens munn har blitt tolket i verste mening. Han er rett frem og holder ikke tilbake, og jo da. Noen ganger er han kanskje sin egen verste fiende.
Calvin Ramsay følte seg neppe spesielt høy i hatten i forrige uke, da høyrebacken ble tema i en pressekonferanse. Slot sa rett ut at han mente han fortsatt har bedre alternativer. Det er ikke spesielt oppløftende ord, og det er vanskelig å forestille seg Jürgen Klopp si det samme om en unggutt. Men vi har alle plumpet uti med noe lite gjennomtenkt, og jeg synes han har gjort og sagt så mye riktig at han fortsatt har mye å gå på.
To vanskelige situasjoner
I sommer opplevde klubben en ufattelig tragedie da Diogo Jota og hans bror gikk bort i en bilulykke på vei tilbake til Liverpool fra Portugal. Slot fremstod stødig, fornuftig og sympatisk da han stilte til et intervju i forkant av den første pre-season-kampen etter tragedien.
– Først og fremst har det hatt stor påvirkning på oss, men det kan ikke sammenlignes med tapet som føles av foreldrene hans, kona Rute, barna og resten av familien. Den første følelsen vi alle sitter med er sorg. Den neste følelsen som dukker opp i hodet mitt, er stolthet. Foreldrene og Rute kan være utrolig stolte av spilleren, og først og fremst, personen han var.
– Selvfølgelig er sorgen mye sterkere enn stoltheten. Men begge følelsene er der.
Han reflekterte også over klubben og supporterne.
– Hvis du spiller for denne klubben, er det utrolig når du vinner noe. Men i en tragedie er det også helt utrolig å se hvordan fansen reagerer.
Han var også innom temaer som vi som supportere også tenkte mye på på den tiden.
– Det er vanskelig å finne de rette ordene, for vi diskuterer hele tiden hva som er passende. Hva er passende å gjøre? Hva er passende å si? Kan vi trene igjen? Kan vi le igjen? Kan vi bli sinte over en feil dommeravgjørelse?
– Og jeg sa til dem: Kanskje det beste vi kan gjøre, er å håndtere situasjonen slik Jota ville gjort det. Jota var alltid seg selv. La oss prøve å være oss selv. Hvis vi vil le, så ler vi. Hvis vi vil gråte, så gråter vi. Hvis de vil trene, så trener de. Hvis ikke, så lar de være.
Jeg synes både hovedtreneren og klubben håndterte den utrolig triste situasjonen på beundringsverdig vis.
Han ble også satt på prøve av en hårsår stjerne. Da Mohamed Salah gikk til bakholdsangrep etter Leeds-kampen i starten av desember, så håndterte han det på upåklagelig vis i mine øyne. Egypteren ble utelatt fra troppen som reiste til Italia for å møte Inter, og Slot måtte sitte gjennom en pressekonferanse hvor så godt som samtlige spørsmål dreide seg om den situasjonen.
– Han står i sin fulle rett til å føle det han føler, og har for så vidt rett til å dele det med media, men da kan vi reagere på det.
– Jeg er høflig og snill, men er ikke svak. Hvis en spiller sier slike ting om meg og om oss som klubb, reagerer vi. Reaksjonen er at han ikke er her.
Salah var med i kamptroppen mot Brighton noen dager senere, og kom inn som innbytter. De to virker å ha begravet stridsøksen, og situasjonen virker børstet under teppet, og det er nok det beste for klubben.
Ikke mist Anfield
Det skumle er dersom han mister Anfield, og det føles som at det ikke er langt unna. Da kampen mot Burnley var over, skal det ha vært pipekonsert. Jeg sto på felt 208 på The Kop og jeg hørte ingen buing. Der ble det til sammenligning buet godt da Trent Alexander-Arnold kom inn på banen mot Arsenal i mai i fjor, da han fortsatt spilte i Liverpool-rødt. Så piping, det kan de, de som står på 208.
Men Slot og de røde fikk altså ikke pipekonserten derfra etter Burnley. De fikk sukking og okking og frustrerte grynt. Og kanskje enda farligere – mange begynte å dra etter 85 minutter, på stillingen 1-1. De hadde ikke troa. Det er en likegyldighet rundt hovedtreneren og den er også farlig.
Jeg har vært kritisk til Slot flere ganger. Jeg er ikke helt overbevist om at han klarer å snu denne svake trenden, og det er lite ved spillestilen denne sesongen som får det til å bruse i blodet. Da Liverpool gikk på et kontringsangrep like før pause mot Burnley, føltes det som at jeg spiste sukker for første gang på flere uker. For et kick. Mer av det, vær så snill. Og mot Marseille fikk vi faktisk mer av det.
Det er lovende tendenser, men man er ikke friskmeldt. Blir man ikke friskmeldt, må man etterhvert se etter andre alternativer. Men i mellomtiden skulle jeg ønske man kunne vise en viss respekt overfor en mann som vant oss ligagull for første gang foran supportere siden 1990.