Når alle ser det samme, men ingenting endres!?

Problemene er så tydelige, og likevel får fortsette uadressert, skriver Morten Vanebo Jansen i sitt leserbrev.

Leserbrev av Morten Vanebo JansenFre. 02.01. 22:22

Denne siden er for medlemmer


Få tilgang til alt og reklamefrie sider!

• Tilgang alle plussaker
• Reklamefri Liverpool.no
• Digitalt medlemskort
• Medlemsrabatt KopShop.no
• Medlemsturer til Liverpool
• Medlemsbladet The Kopite digitalt

Bli medlem her!

Allerede medlem?

Logg på her!

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Det mest urovekkende ved situasjonen i Liverpool FC akkurat nå er ikke enkeltresultater eller tapte poeng. Det er at problemene er så tydelige, og likevel får fortsette uadressert.

Mangel på struktur, lavt tempo, svake beslutninger med ball og få reelle justeringer underveis i kampene er ikke tilfeldigheter. Det er mønstre som har gjentatt seg over lang tid. Supportere ser det. Analytikere ser det. Motstanderne utnytter det. Likevel forblir kampbildet det samme, uke etter uke.

Spillere og kaptein peker naturlig nok på marginer, enkeltavgjørelser og prestasjoner. Det er deres rolle. Men strukturelle svakheter er treneransvar, og det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke ser tydelige grep når manglene er så åpenbare.

Da melder spørsmålet seg, uten drama og uten sinne:

Hvis alle ser hva som mangler, hvorfor skjer det ingenting?

Og hvis endringene uteblir over tid, hva sier det om evnen – eller viljen – til å justere kurs?

Dette handler ikke om å være utålmodig eller negativ. Kritikk er ikke illojalitet. Tvert imot er det et uttrykk for engasjement og forståelse for spillet. Historisk har Liverpool vært best når klubben har reagert på stagnasjon før den blir akseptert som normal.

Når sannheter bare hviskes, og aldri omsettes i handling, nærmer man seg alltid et punkt der spørsmålene ikke lenger kan ignoreres. For tiden er det vanskelig å se tegn til at Arne Slot er i ferd med å løse det alle andre allerede ser.

Det er ikke et krav om panikk. Det er en legitim undring om retning.

Siste