Fredag kom nyheten om at Tottenham er i samtaler med Andy Robertson om en overgang. I utgangspunktet er det ingen sjokk å lese om interesse for en spiller av Robertsons kaliber når han er på utgående kontrakt til sommeren.
Men litt kaffe i halsen ble det da Paul Joyce i The Times kunne opplyse at man internt i Liverpool FC nå snakker om å slippe venstrebacken allerede i januar, dersom Tottenham kommer med et bud som frister.
At Robertson lar seg lokke av fast spilletid for en London-klubb som ofte kjemper i toppen av Premier League, og som er videre i Champions League, er fullt forståelig. At Liverpool ikke vil dele ut en ny flerårig kontrakt til en kar som fyller 32 år i mars, er heller ikke noe å reagere på.
Men vennligst vent til sommeren. Nå må du puste med magen, sportsdirektør Richard Hughes. En klubblegende med Robertsons status, historie og karriere fortjener bedre enn å forsvinne ut bakdøren mot slutten av et januarvindu.
Det kan sikkert være fristende å ta imot noen millioner fra Tottenham for en spiller man ellers vil miste gratis, men i det store bildet kan det ikke være snakk om annet enn småpenger. Vi skal opp i betydelige summer før klubben bør la seg friste til å akseptere et bud.
For viktig
Om Robertson har lyst til å dra allerede nå eller ikke, bør ikke ha så mye å si. Liverpool bør ikke slippe sin visekaptein midt i sesongen. Spesielt ikke for et lag som fortsatt er under press for å levere, til tross for tretten kamper på rad uten tap.
I spillertroppen finner vi fortsatt nye spillere som jobber med å finne seg til rette, og en gruppe som fortsatt må bearbeide det tragiske dødsfallet til Diogo Jota i sommer. Samtidig er presset enormt for å klare topp fem og å levere en god vår i Champions League.
Da er spillere som Robertson uvurderlige å ha i garderoben. Sammen med Virgil van Dijk, Mohamed Salah, Joe Gomez og Alisson Becker representerer han en gruppe som har vært der lenge, og som har vunnet og opplevd alt.
I tillegg blir dekningen veldig svak i forsvarsrekken, uansett om Kostas Tsimikas skulle bli hentet hjem fra Roma.
Summen av det må rett og slett være verdt mer enn hva enn Tottenham skulle legge på bordet av pund før overgangsvinduet stenger 2. februar.
Verdig avskjed
Så får vi heller bruke de neste månedene på å forberede et farvel med en ekte Liverpool-legende. Robertson er en spiller som ble et levende eksempel på hele eventyret klubben opplevde under Jürgen Klopps ledelse.
Hentet fra fortapte Hull for en slikk og ingenting sommeren 2017. Brukte tid på å tilpasse seg et nytt nivå, og et nytt system. Men fra det tidspunktet han forsynte seg med venstrebacken, har han ikke sett seg tilbake. Robertson har vært, og er fortsatt, en spiller som gjennom innsats og innstilling har fått publikum på beina. I tillegg er han en av dem som fremstår som jordnær og genuin, en man kan relatere seg til.
Robertson har vunnet alt, og det er alltid trist å skulle si farvel til de store legendene. Men sunn fornuft tilsier at sommeren er et riktig tidspunkt. Allerede denne sesongen har han vært ubenyttet reserve tolv ganger for Liverpool. Han er for god til å sitte så mye på benken, og har flere år i seg på toppnivå.
Til sommeren venter VM med Skottland, deres første verdensmesterskap siden 1998. Det blir et høydepunkt i en fra før fantastisk karriere. Kanskje lar han seg friste av fast spilletid utover våren for å komme i toppform til USA, Mexico og Canada i midten av juni.
Men kanskje vil det være like gode forberedelser i å fortsette rollen han har nå for de røde, med en kamp i ny og ne, og en viktig rolle i garderoben. Og ikke minst, en heidundrende avskjed i den siste kampen mot Brentford.
Få vil ha fortjent The Kops hyllest mer enn Andy Robertson.