Det skal sitte langt inne å sparke en manager fra en klubb som Liverpool, og enda lenger inne å gjøre det med en manager som sist sesong skaffet oss Premier League-trofeet.
Det er likevel noen ganger helt nødvendig med endringer, og Liverpool nærmer seg faretruende det punktet nå.
Ble reddet av starten
Jeg er ikke av dem som mener at han kun vant sist sesong fordi han arvet Klopp sitt lag, og at det nærmest var en «tap in» å føre laget til toppen av tabellen. Slot gjorde det på sin måte, og med sine endringer og satte sitt stempel på laget, og han gjorde det med stor suksess. Kanskje til og med med større suksess enn Klopp hadde klart på det tidspunktet, men det får vi aldri vite.
Han var den perfekte løsningen, med det laget, og på det tidspunktet. Og all ære til både han og Liverpools sportslige ledelse som plukket nettopp han til den oppgaven.
Men det ble raskt andre tider. I sommer skulle troppen forvandles og bygges for fremtiden, og mye har skjedd på kort tid. For kort tid kanskje.
Man ville kanskje for mye i sommer. Kanskje har ledelsen blitt litt for høye på seg selv etter tidligere suksess, og trodd de kunne lykkes med alt de foretok seg? Kanskje hadde de ikke riktig mann til å ta evolusjonen enda et steg videre på banen?
Uansett var det få som trodde man enkelt kunne innkassere en ny ligatittel. Men det er mye som ikke har gått etter planen, og det som er helt sikkert er at Arne Slot ikke har fått nok ut av sin nye tropp.
Sesongen startet med sju seiere på rad. Det var på ingen måte overbevisende, det var lite flyt, og det ble ofte avgjort på overtid. Man så og diskuterte allerede problemene vi har sett siden. Man sa at: «det må skje en endring, hvis ikke får vi en smell snart», samtidig som troen der og da var at: «når dette setter seg med de nye spillerne, da blir det virkelig gøy å være Liverpool-supporter».
Vi fikk den smellen i trynet hardere enn vi hadde forventet, og vi venter fortsatt på at laget skal fungere sammen.
Fortsatt er det den rekken av kamper med fem av fem seiere i Premier League, som la grunnlaget for at vi ikke er i samme situasjon som Spurs og Man Utd forrige sesong.
42 prosent av poengene Liverpool har tatt denne sesongen kom i de fem første kampene!
Alarmklokkene ringer
Fra å se ut til å cruise på toppen i en ny sesong, ble fredningstiden til Slot raskt avsluttet med en ekstremt dårlig periode i september og oktober.
Situasjonen gikk til svært usikker med en ny kriseperiode i november, med noen resultater som var så grusomme at de ville fått enhver annen hovedtrener sparket.
Håpet om at det tross alt kunne snus kom da det ble tettet igjen bakover i desember, mens januar har vært et eneste langt gjesp i ligaen.
Ubeseiret rekken på 13 kamper før dette, er den minst overbevisende snuoperasjonen noen gang. Den har kun handlet om å unngå tap. Når tapet igjen kommer, så er det ikke til å unngå at troen er borte - igjen.
Alarmklokkene ringer, og nå holder det ikke å trykke på slumreknappen lenger. Nå må man se seiere på rekke og rad, noe annet har ikke Liverpool råd til nå.
Slot har nå hatt muligheten lenge nok til å finne løsningene på problemene, men har ikke klart å skaffe stabilt gode resultater. Og det er vanskelig å se hva planen hans egentlig er, og hva Liverpools fotball egentlig står for. Og det tyder også alle endringene den siste tiden på.
Det er uvant etter årene med Klopp, der laget hadde en klar identitet. Sist sesong ble den identiteten videreført med justeringer som ga mening, med mer defensivt trygget og noe mer risikofri tilnærming. Men da vi kom inn i 2025, begynte flere og flere lag å finne ut hva vi holdt på med og hvordan det kunne stoppes. Heldigvis klarte de ikke finne vaksinen mot Slot-fotball før det var for seint, og Liverpool sto igjen som seriemestere.
Hva slags fotball skal vi spille?
Denne sesongen ser det veldig annerledes ut. Presset har vært borte, intensiteten og energien har manglet, kontringer tar vi knapt lenger, og mot lavtliggende lag er vi idéløse. Liverpool virker uvillig til å innse at det er en ny virkelighet i Premier League, der dødballer for eksempel har blitt ekstremt viktige. Og vi er blant de dårligste på det, både offensivt og defensivt. Isteden har det virket som at Liverpool ønsket å outsmarte alle med kjøpene i sommer, og ta laget til et nytt sted, men uten å ha lykkes med det. For Liverpool skulle prøve å vinne kamper mer overbevisende, men har feilet totalt. Det har gitt lite poeng og enda færre stilpoeng.
– For meg er det tre store ting som skiller seg ut i Premier League. Det er dødballer og lange innkast, kontringsfotball, og det å møte lave forsvarsblokker. Hvis du er et topplag som Liverpool og møter det Arne Slot kaller ‘low blocks’, så klarer ikke Liverpool å håndtere noen av delene. Det vi ser, er et lag i Premier League som ikke er tilpasset Premier League, var Jamie Carraghers brutale oppsummering i Monday Night Football på Sky Sports.
Vi skal tåle både uavgjort og tap innimellom vi Liverpool-supportere også, men i januar har Liverpool levert bare én prestasjon på normalt toppnivå, og det var 0–0 borte mot Arsenal. Resten har vært urovekkende svakt, og det i en kritisk periode for Slot på nyåret.
Enda verre er det at de går tilbake til gamle synder - igjen. Mot Bournemouth slapp laget inn to mål på to forsvarstabber, og de er så sløve når det står 2–2 på overtid at det ikke er mulig å forstå eller forklare. Dette et lag som saboterer for seg selv. Både foran eget mål, men også når de på uforklarlig vis ikke klarer å få ballen ut av spill på flere minutter, når de har en skadet spiller som må erstattes. Det mangler nok ledertyper – de som går foran, det mangler smarthet, og det mangler god kommunikasjon på banen og fra sidelinjen, og det viser seg gang på gang.
Integreringen av nye spillere har tatt tid, men de er heller ikke hovedproblemet lenger.
Er alt Arne Slots feil? Nei, selvsagt ikke. Men det er han som ikke får det beste ut av dette laget. Om troppen er tynn, så er den ikke tynnere enn at Liverpool skulle vært komfortable i topp fem.
Skremmende tall
Glem xG og all annen underliggende statistikk, selv om den også kan være skremmende lesning som David Lynch påpekte i sin spalte hos oss på mandag.
For også resultatene forteller et pinlig bilde av Liverpools situasjon.
Liverpool slapp inn et resultatavgjørende mål langt på overtid for femte gang denne sesongen i helga. De kampene har kostet dem sju poeng.
Liverpool har tapt fire kamper etter å ha utlignet i andre omgang. De sju siste sesongene har snittet vært på én, det nest verste laget på det i PL har to.
Liverpool har ikke vunnet på fem ligakamper så langt i 2026.
Liverpool er det 17. beste laget etter nyttår!
Liverpool har tatt fire poeng av 15 mulige, på de samme kampene.
Liverpool har vunnet bare fem ligakamper på 18 seriekamper, siden seieren mot Everton 20. september. Det er den dårligste rekken siden Dalglish sine siste 18 kamper som Liverpool-manager i sin andre periode.
Liverpool har allerede tapt sju ligakamper. Ett tap til, og det er like mange som de to foregående sesongene til sammen.
Liverpool har sluppet inn 32 mål på 23 kamper, og bare scoret 35. Sist sesong slapp de inn 41 mål på hele sesongen, og scoret 86.
Liverpool er nå utenfor Champions League-plassene - igjen.
Det siste er alarmerende for en klubb som i sommer investerte stort for få skape fremtidens storlag, og som ikke er ferdig med den gjenoppbyggingen av troppen. Kvalifisering til Champions League neste sesong må være det absolutte minstekravet denne sesongen, men for fremtidsutsiktene er det også helt avgjørende å klare det. Denne sesongen skal man være sykt glad for at det ser ut som at de fem øverste lagene vil få den plassen. Men om Liverpool skal være ett av dem, må det gjøres flere endringer allerede nå.
Tabbekvoten for ligagull forsvant i oktober – tabbekvoten for Champions League-plass er straks over.
Man har lett etter tegn til bedring, og fått det i enkeltkamper, men stort sett har det vært et steg fram og to tilbake.
Slipper opp for unnskyldninger
Personlig hadde jeg akkurat rukket å få igjen litt optimisme etter å ha sett laget mot Marseille, men det ble knust allerede ved lagoppstillingen til Bournemouth da jeg så at Hugo Ekitike ikke startet. For en gamble i en situasjon der man virkelig trenger seier.
At Endo er den som kommer inn som midtstopper når Joe Gomez forutsigbart nok blir skadet i sin andre kamp fra start på rad, bør virkelig få Liverpool til å kaste seg rundt før overgangsvinduet stenger klokka 20.00 den 2. februar. Lite tyder på at FSG vil gjøre det, selv om det kan sette laget tilbake flere år å la være.
Man kan skylde på tynn spillerstall, ny spillerstall, skader, VAR og dommere, vær og vind. Men når man oppsummerer denne sesongen etter 33 kamper, kan man telle på en hånd de kampene der de virkelig har overbevist - og det har stort sett vært i andre turneringer enn ligaen.
Da Jürgen Klopp kom inn som manager i oktober i 2015/16-sesongen snakket han om at han møtte et lag der selv spillerne ikke hadde tro på laget. Det kan se ut som det er tilfellet nå også.
Den store og vanskelig avgjørelsen er om Arne Slot også skal byttes ut, og hvor lang tid han eventuelt skal få før noe må skje.
Onsdagens kamp mot Qarabag vil gå sin gang med nederlenderen. Der er ingen ting annet enn seier godt nok.
De neste ukene har Liverpool en kamprekke som starter med både Newcastle og Man City hjemme, og Sunderland og Nottingham Forest borte, og West Ham hjemme. Det er en kamprekke der man kan gå på flere miner. Hvor lenge skal de tørre å ikke gjøre noe? Beholder Arne Slot jobben ut februar? Det vet bare de høye herrer i FSG, men så mange flere tap kan Slot umulig ha å gå på.
Situasjonen ligner veldig på da Jürgen Klopp kom inn. Brendan Rodgers hadde også hatt en lang periode der han forsøkte å rette opp ting, men endte stort sett med lite overbevisende uavgjortresultater. Men da klubben så at det var en mulighet med Klopp, så agerte de.
Slot har naturligvis en annen posisjon, både fordi han har vært kortere i jobben, og fordi han har vunnet ligaen. Men med Xabi Alonso ledig på markedet, så finnes det en igjen en god kandidat tilgjengelig.
Men akkurat nå virker det som laget kan trenge noen nye øyne og ny inspirasjon for å snu det.
Arne Slots problem er også at han til tross for seieren forrige sesong, ikke har klart å koble seg til fansen på samme måte som Klopp. Han har ikke den beskyttelsen, og inntrykket er at mange har blitt likegyldig til om han forsvinner, og at han delvis har mistet Anfield. Det er en dårlig trend.
Uansett hvor mye man måtte mene at det er utypisk Liverpool å sparke managere, og i hvert fall en som nylig skaffet ligagull, så er det dessverre en debatt man må ta nå.
Man er ikke medgangssupporter av den grunn, man er bare alvorlig bekymret for situasjonen. Og han har fått masse tid nå til å vise at han kunne snu det.
Chelsea og Manchester United har tatt grep for å redde Champions League-plass. Det er nok diskusjoner Liverpool også har akkurat nå.
Da Slot ble ansatt var det bare to ting som talte imot ham. Mangelen på å ha vært manager for en virkelig storklubb, og det at han aldri hadde tapt mer enn to kamper på rad. Det siste kunne man se på som en styrke også, men det har alltid hengt et spørsmålstegn over hvordan han ville håndtere motgang.
Så langt har han ikke mestret akkurat det. Det betyr ikke at han er en dårlig manager, men noen situasjoner er det ikke mulig å snu. Selv om man skulle ønske at han skal klare det - og raskt.