Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Når vi ser på årets Premier League-tabell, viser det seg at det er Arsenal som opprettholder kontinuiteten både når det gjelder antall seiere og poeng. De står med kun to tap, tre uavgjorte og hele 48 poeng. Det ene tapet kom mot Liverpool så tidlig som 31. august. Der fikk vi se et fantastisk frisparkmål, helt oppe i vinkelen, av Duracell-kaninen Szoboszlai.
Liverpool, derimot, har seks tap, to uavgjorte og ti seiere. De har sluppet inn hele 28 mål på 20 kamper. Dette er selvfølgelig ikke verdig en ligatittel, og man må langt tilbake i tid for å finne slike negative tall.
Fra 1963 til 1990 vant Liverpool 13 ligamesterskap. Etter at Kenny Dalglish ga seg i 1990, stoppet den rekken opp, og det gikk 30 år før vi vant neste ligamesterskap i 2020.
Dagens ligaleder, Arsenal, har derimot tre ligamesterskap i 1997/98, 2001/02 og 2003/04, og nå ser det ut som Arteta har fått laget sitt på gli. Men det er fortsatt ingen selvfølge at de kommer til å vinne ligaen.
Uansett lyver ikke tabellen, og jeg skulle så gjerne ønske at vi var litt nærmere Arsenal, Manchester City og Aston Villa. Fotball er fullt av tilfeldigheter, og alt kan skje. Dagens Premier League er tøffere enn noen gang, og man kan ikke ta tre poeng på forskudd mot noen av lagene.
Har ikke mistet troen
Taktikken til Slot fungerer til en viss grad, selv om han er Nederlands svar på en fotballnerd. Fotballen til Slot er ikke nødvendigvis den beste å se på, men den fungerer, som sagt, til en viss grad. Jeg opplever hver kamp som en ren grøsser i Alfred Hitchcock-stil. Slik er vi ikke vant til, og da blir det en skikkelig thriller av de sjeldne.
Arne Slot liker kontrollerende fotball, og da kan det til tider bli dritkjedelig å se på. Men slik er det, og slik vil det bli. Salah fikk mye pes før han dro til Afrikamesterskapet, men jeg må innrømme at jeg savner ham på banen. I skrivende stund er det bare noen timer til bortekampen mot Arsenal, og jeg vet av erfaring at det uansett kommer til å bli en «rysare» av en fotballkamp.
Jeg har trua, og jeg vil selvfølgelig sitte foran TV-en i Liverpool-drakta for å få med meg kampen. Enten blir det jubel og hopping i stua, eller så blir det banning, steiking og et ønske om at Slot må dra dit «pepper’n gror». Seier gir meg eufori og lykkerus, og Slot er en helt. Tap, derimot, sender meg rett ned i en kjeller jeg egentlig ikke har. Heldigvis varer den turen bare noen minutter før jeg må «switche» tilbake til normalen igjen.
Uansett er fotball lidenskap, med et enormt spekter av følelser, og jeg er nok ikke den eneste som allerede har lagt inn tre poeng før kampen starter, bare for å se om forspranget til Aston Villa krymper.
Derfor lyver ikke tabellen. Den betyr mer for oss enn vi kanskje vil innrømme. Som Liverpool-supportere forventer vi å være et topplag, men vi må huske på at det også finnes andre klubber med god økonomi som jobber målrettet for å bli bedre for hver dag som går.
Jeg krysser fingrene for tre poeng i kveld, og jeg har allerede sett på tabellen som viser at vi klatrer etter Aston Villa. I dag ligger de ni poeng foran, og med seier vil avstanden være seks poeng.
You’ll Never Walk Alone