– Vi må være realistiske. Vi viste god mentalitet og fortsatte å kjempe. Det var en jevn kamp mellom to gode lag, og derfor endte det 0–0, sa Dominik Szoboszlai i sin korte oppsummering etter kampslutt.
Man kan trygt si at gårsdagens kamp ikke var av det pene slaget, med mer fokus på defensivt spill enn offensiv briljans. Alt i alt var det derfor slett ikke overraskende at oppgjøret endte 0–0 og med poengdeling.
Men kanskje var det nettopp dette Arne Slot og Liverpool ønsket før en bortekamp «alle» forventet at de skulle tape, kanskje til og med med stygge sifre. Slik ble det ikke, og det må vi være takknemlige for, samtidig som vi også lærte at de røde kan spille en taktisk disiplinert kamp der seieren var innen rekkevidde.
Lot Arsenal trille ball
I løpet av høsten har Slot blitt sterkt kritisert for flere ting, men det er kanskje hans tilnærming til kamper og taktiske endringer underveis som har vært mest i fokus. Her har nederlenderen rett og slett vært langt svakere enn forrige sesong.
I går kveld ble det imidlertid tidlig klart at både han og spillerne hadde forberedt seg svært godt, og visste nøyaktig hva de skulle gjøre for å ta poeng på Emirates. Det handlet først og fremst om å holde nullen, spesielt i den første omgangen.
Da fikk Arsenal lov til å trille ball og prøve å finne åpninger mot et dyptliggende Liverpool-mannskap, en taktikk de røde ofte møter selv mot antatt svakere motstand. Den ble utført med beinhard disiplin, hvor ti av ti utespillere beveget seg korrekt og samlet i de første 45 minuttene.
Kommentaren fortsetter under.
Når ballen først endte hos Szoboszlai og co., handlet det ikke alltid om å kontre, men også om å holde på ballen og gjennomføre så lange angrep som mulig. Dette dempet på mange måter hjemmelagets offensiv, og det endte med at det faktisk var Conor Bradley som var nærmest scoring i første omgang, med sin følsomme chip i tverrliggeren.
Det ble også tydelig at spillerne hadde fått klare instrukser om å ikke gi bort dødballer, noe som viste seg da Milos Kerkez rotet ballen over sidelinjen til et hjørnespark og ble skikkelig irritert på seg selv tidlig i kampen. Alle vet at London-klubben ofte har vunnet kamper alene på dødballer denne sesongen når det ordinære spillet ikke har fungert, og de røde ga dem så lite som mulig.
Gikk for seieren, uten å ta risiko
Etter pause ble kampplanen endret, og Slot valgte å ta laget litt høyere i banen, fortsatt uten å ta for stor risiko. Det ga igjen gode resultater.
Florian Wirtz fikk mer spillerom etter en første omgang med lite ballkontakt, og han kunne ha gitt åpningsmålet bare minutter inn i omgangen. Tyskeren danset seg gjennom Arsenals forsvar, og endte til slutt opp med å bli tatt ned av Leandro Trossard. Straffe? Ja, det er mulig å mene.
I tillegg ble også Jeremie Frimpongs fart utnyttet bedre, og hadde han tatt litt smartere valg utenfor boksen, kunne dette endt i tre poeng. Det tar likevel ingenting bort fra en svært god prestasjon fra 25-åringen, under svært vanskelige omgivelser.
Følelsen etter kampen var derfor at dette var Liverpools kamp å vinne, ikke Arsenals, som knapt fikk til eget spill foran egne supportere i de siste 45 minuttene. Dette ble forsterket av 65 prosent ballbesittelse til Liverpool på Emirates, som viste at de røde kan trille ball mot de beste lagene i verden når de har dagen. Til sammenligning hadde Arsenal nesten 60 prosent ballbesittelse før pause.
0,57 i xG imot er knallsterke tall, selv om det også gikk utover Liverpools egen xG (0,31) i går kveld. Tre hjørnespark imot er også gode tall å ta med seg, og kanskje den beste medisinen når man vet hvor mye laget har slitt i slike situasjoner denne sesongen.
Dette var langt unna en «Jürgen Klopp-kamp», med gegenpress, drøssevis av sjanser og høyt tempo. Men en slik kamp hadde Liverpool tapt i går. Det visste Slot, gjorde nødvendige justeringer, og tok med seg et mer enn godt nok resultat fra London.
Dette er derfor noe å bygge videre på, selv om det ikke ble stor underholdning på Emirates. Og da tenker jeg spesielt på den «fighten» spillerne viste, med knallharde taklinger, beinhard jobbing og riktig mentalitet. Her var det noe å kjenne seg igjen fra både forrige sesong og under Klopp, og det føltes enda bedre enn selve resultatet.
Kommentaren fortsetter under.
Få målscorere på banen
Det som også fremstår som et litt undersnakket problem, og som ble tydelig ute på banen, er at Slot manglet sine tre mest målfarlige spisser i dette oppgjøret.
Alexander Isak har ikke hatt en god start hos de røde, men 26 scoringer for Newcastle i Premier League forrige sesong viser at svensken vet hvor målet står når sjansen byr seg. Den eneste som hadde flere enn ham, var Mohamed Salah, som er opptatt med Afrikamesterskapet.
I denne perioden var derfor de røde nærmest avhengige av Hugo Ekitike, men heller ikke han ble klar. Det skaper selvfølgelig et problem som kan gi færre mål fremover.
Verken Alexis Mac Allister, Dominik Szoboszlai eller Ryan Gravenberch, Liverpools midtbane på Emirates, er utpregede målscorere, så byrden falt på Cody Gakpo og Florian Wirtz, selv om ingen av dem har vært brennhete foran motstanderens mål denne sesongen.
Jeremie Frimpong, som hadde den siste offensive rollen på høyrekanten, er heller ingen målgarantist, selv om han kan vise til gode tall som vingback i Leverkusen. Mangelen på Isak, Ekitike og Salah tok Slot selvfølgelig høyde for, og håpet var at de røde skulle få en «odd goal», samtidig som de holdt nullen.
Det beste bildet på denne problemstillingen akkurat nå, er at Slot til nøds kunne tatt i bruk Federico Chiesa eller 17 år gamle Rio Ngumoha for å jakte scoring, mens Mikel Arteta på motsatt trenerbenk satte inn Gabriel Martinelli, Gabriel Jesus, Noni Madueke og Eberechi Eze. Det er intet annet enn klasseforskjell, og må også tas med i vurderingen når kampen skal oppsummeres.