Patetisk. Flaut. Kjedelig. Skuffende. Sørgelig. Frustrerende. Tregt Idéløst. Ufarlige. Uinspirende.
Jeg vet ikke hva slags ord som passer best etter kampen mot Leeds, men det er i hvert fall ikke mange positive assosiasjoner som dukker opp.
Det beste man kan si, er nok at denne perioden med fire seire og tre uavgjort har ført laget ut av krisen, opp i topp fire igjen. Det er vel og bra, men Liverpool overbeviser likevel ikke meg, og innboksen tyder på at jeg ikke er alene.
Arne Slot har klart å stoppe kriseresultatene, men selv sju seriekamper uten tap kan ikke kamuflere hvor dårlig Liverpool er akkurat nå.
Kampene i jula har vist med all tydelighet hvor langt Liverpool er unna å være et virkelig topplag.
Blottet for risikovilje
Første bud var selvsagt å stoppe tapsrekken, men nå er det på tide å se bedring som lag også. Liverpool har blitt tryggere bakover. Det er vel og bra. Men vi vet at man alltid bare er en dårlig klarering eller dårlig markering unna et baklengsmål, og en påfølgende mental kollaps og kaos.
Man var nær det i går også, men heldigvis ble det annulert for offside da Calvert-Lewin satte ballen i nettet, etter at Konate bommet på ballen, og heldigvis ble heller ikke Alissons fryktelige pasning tidligere i kampen utnyttet.
Liverpool er tryggere når de går framover også. For trygge. For du vinner ikke fotballkamper på dette nivået, og i hvert fall ikke mot lag som legger seg lavt, uten et snev av kreativitet, risikovilje eller evne til å score på dødballer.
Jeg er helt for at man spiller sikrere, at man gjør så godt man kan for å ikke gi bort ballen unødvendig, og at man er tålmodig i oppbyggingen. Men når den tilnærmingen i løpet av de første 60 minuttene ikke fører frem, da må man finne på noe nytt for å vinne fotballkamper.
Om man ikke har gjort det før, må man i hvert fall da begynne å ta mulighetene som kommer på kontringer. Det gjør ikke Liverpool nå. Alt stopper opp! Det virker som om å unngå å tape er langt viktigere, enn muligheten for å vinne.
Man tar ikke overgangsmulighetene som kommer, og samtidig ser laget skremmende sluttkjørt ut omtrent på samme tid. Liverpool fungerer fortsatt ikke som lag, og har bare tidvis spillere som selv klarer å skape magien som trengs på egenhånd.
Hjelpeløst på dødballer
Jeremie Frimpong var et av få positive innslag mot Leeds som ving, og kommer til mange innlegg. Men inne i boksen er det sjelden noen å treffe. Og når Hugo Ekitike bommer så grovt som han gjør når sjansen endelig byr seg, så blir det noe hjelpeløst over Liverpool.
Hjelpeløst er ikke engang i nærheten av å beskrive hvor dårlig man utnytter dødballer. Bare tre mål har Liverpool scoret på dødballer hele sesongen. Denne gangen brant van Dijk en gigantisk sjanse, mens de sju andre cornerne var tannløse.
I jula gikk Liverpool til det drastiske, og nødvendige, skrittet å sparke Aaron Briggs som dødballtrener. Avgjørelsen ble tatt etter at laget slapp inn sin 12. dødball for sesongen mot Wolves. Og også mot Leeds satt man hele tiden med de uggene følelsene av at de bare ville trenge en corner for å dra fra et iskaldt Anfield med seier. Slik gikk det heldigvis ikke denne gangen.
Mot Leeds klarte Liverpool i det minste å kontrollere kampen, men vi har sett i flere kamper i jula hvor dårlig laget har vært på nettopp det.
Mot tabelljumbo Wolverhampton så det komfortabelt ut da det ble 2–0 før pause, men etter hvilen var Liverpool under konstant press. Og mot Spurs skjedde det samme mot et lag med både 10 og 9 mann på banen. Det ble to sliteseire i en situasjon der det aldri burde blitt det.
Slot har tilgode å overbevise
Liverpool handlet inn spillere i stor stil i sommer for å øke sjansene for å vinne med både to og tre mål, og ikke være avhengig av flaks og dødballer for å score mål. Men har ikke sett mindre farlige ut siden Brendan Rodgers’ siste halvår.
Mot Leeds burde det blitt nok en overbevisende seier, uten at det virket farlig i det hele tatt. Og det til tross for at Liverpool hadde 2,08 i expected goals med blant annet sjansene til Ekitike, Wirtz og van Dijk, og 19 skudd totalt. Bare fire traff målet.
Liverpool burde og kunne selvsagt fått en straffe da Hugo Ekitike nærmest hadde en ekstra rytter på ryggen på vei inn i straffefeltet tidlig i kampen. Men å få dommer- eller VAR-hjelp er absolutt ikke noe å basere seg på, selv om det er åpenbart noe Liverpool sårt kunne trenge for å få mål.
Liverpool skulle med sommerhandlingen bli mer uforutsigbare, men har endt opp med å bli det stikk motsatte. Det er ikke noe som er overbevisende med Liverpool akkurat nå. Og det må fikses raskt før bortekamper mot Fulham og Arsenal. For det var ikke mange nyttårsraketter å spore i Arne Slots første målløse kamp som Liverpools hovedtrener.
I andre omgang hadde Liverpool 71 prosent av ballinnehavet, men bare ett skudd på mål med langskudd fra Szoboszlai.
Arne Slot har definitivt ikke overbevist om at han kan snu dette på lang sikt, til tross for den siste resultatrekka.