Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Det stormer rundt Arne Slots posisjon i Liverpool, iallfall om man skal lese sosiale medier, men også blant eksperter verden over. Selv er jeg en av de som høyner stemmen mot Slot, men det er ikke primært på bakgrunn av et dårlig resultat eller en svak kamp. Det handler om at jeg ikke ser hvilken vei prosjektet tar, og mangelen på en klar identitet. Gjerne mangelen på det jeg mener er den identiteten klubben vi elsker bør ha.
Først må det sies at Slot skal ha all mulig honnør for jobben han har gjort på så kort tid. Premier League-tittel på første forsøk, og det på en overlegen måte, vil alltid bli skrevet med store bokstaver i historiebøkene. I tillegg må han få mye tillit og rom for å utvikle seg. Han tar over etter Jürgen Klopp, som ble en slags frelser for klubben i en tid hvor ingenting kunne blitt bedre, og heller ingen kunne vært bedre enn Klopp akkurat da. I en klubb som Liverpool er det enklere å «hoppe etter Wirkola» enn å ta over roret etter Klopp.
Klopp til Slot
Man går fra å ha en manager som lever klubbens identitet døgnet rundt, til Slot, en som skal være en vinnermaskin med hovedfokus på resultater, titler og statistikker. En personlighet som er litt kaldere, mer kynisk, og som primært snakker fotball, og ikke klubb, by og folk på samme måte som Klopp.
Det er fordeler og ulemper med begge tilnærminger. Jeg har nok stilt spørsmål ved Klopps ekstreme lojalitet til enkelte spillere, og syntes noen ganger han kunne være flåsete i måten han uttrykte seg på. Jeg har også savnet en mer pragmatisk tilnærming, en tilnærming Slot faktisk har.
Men per dags dato fremstår Liverpool som en blind høne som ikke finner korn. Et fargeløst lag, kun med små nyanser. Selvsagt mangler laget flere viktige spillere, men vi har vært vitne til et identitetsløst Liverpool på banen nesten siden kampen mot PSG i februar i fjor. Noen lysglimt har det vært, men dessverre for få.
Et lag uten identitet
Offentlig skittentøysvask fra stjernespillere. En «head coach» som fremstår vag i det han svarer på pressekonferanser. Spillere som ikke vet hvordan de skal spille. Et dølt Anfield uten det enorme bruset. Ingen spillere som tar ansvar på banen og setter et eksempel for de andre. Ingen frierier til publikum. En sportslig ledelse som holder seg skjult. Rykter om borgerkrig internt i ledelsen. Det er så mye som ikke stemmer med identiteten til Liverpool Football Club.
Vi har sett et lag som går ut i krabbegir. Spillere som løper rundt uten mål og mening. Et lag som tar tre, fire, fem touch før ballen sendes tilbake til det tryggeste alternativet. Et lag som taper dueller, går halvveis i press, ikke går «all in» i taklinger eller kriger for poengene. Lagkamerater som ikke feirer sammen når det scores (scoringen til Gakpo mot Fulham var et gledelig unntak). Ansikter uten smil og spilleglede, kroppsspråk uten entusiasme eller kampvilje. Akkurat nå fremstår Liverpool som et sjelløst lag fylt med roboter som kun spiller fordi de er plassert der.
I en tid hvor Liverpool nå er i en motbakke med solid motvind, mener jeg det trengs en klar identitet – både på og utenfor banen. Det må være en tydelig leder som setter rammer for klubbens identitet og hvordan den skal fremstå. En leder som kan legge sin egen stolthet (les: filosofi) til side for et øyeblikk.
Torsdag blir en knalltøff kamp mot Arsenal, og jeg går faktisk inn uten forventninger. Men mot Burnley hjemme i Premier League om noen dager forventer jeg et Liverpool som setter premissene fra første ballkontakt; vi skal ikke bli herset med og spille på motstanderens premisser. Da tror jeg Anfield vil henge seg på. Får vi en scoring, vil jeg se ellevill feiring, Slot som slår hendene i været, og et Anfield-brus man kjenner igjen.
Jeg håper fremdeles Slot kan snu dette, selv om jeg sliter med å tro det. Men da må Slot selv stå i sentrum for en drastisk holdningsendring og være en hærfører. Ikke bare i garderoben, men en som skaper entusiasme rundt klubben igjen.
Alle husker vel da klubben ble latterliggjort av hele fotballverdenen da Divock Origi scoret overtidsmål som ga uavgjort hjemme mot West Bromwich i 2015, og Klopp samlet en litt motvillig tropp for å feire foran The Kop. Det var i en periode hvor fansen trengte optimisme og entusiasme. Det ble ingen umiddelbar effekt, men kanskje det er på tide å samle klubben igjen?