Dersom Arne Slots fremtid i Liverpool skal vare i mange år til, kan han i hvert fall trøste seg med at en svak ligaplassering fort blir glemt dersom man hevder seg i en av cupene.
De fleste drømmer nå om å bruke Champions League-triumf som nøkkel til neste sesongs turnering dersom man ikke klarer en topp fem-plassering. Men også FA-cupen har hatt samme effekt ved tidligere sesonger.
Lørdag kveld møter Liverpool Brighton på Anfield i FA-cupens fjerde runde. Det kan bli Slots livbøye denne sesongen, slik den blant annet ble for Bill Shankly i 1965.
Ee-Aye-Addio, we’ve won the cup.
Sesong: 1991/92
Ligaplassering: 6.
1991/92-sesongen var den første hele til Graeme Souness, som hadde tatt over på tampen av forrige sesong. Da hadde Kenny Dalglish brått fått nok og trakk seg, og Ronnie Moran tok over midlertidig, før Souness fikk manager-jobben den 16. april.
I First Division den sesongen ble det kjapt klart at her var man ikke lenger den dominerende kraften man hadde vært vant med. De røde snublet seg gjennom ligasesongen, og endte til slutt med 16 seiere og ti tap på 42 kamper.
Men i cupen var det annerledes. De røk mot tredjedivisjonslaget Peterborough i ligacupens fjerde runde og mot Genoa i kvartfinalen av UEFA-cupen, men i FA-cupen gikk de hele veien. Det måtte omkamper til mot både Bristol Rovers og Ipswich Town (McManaman sikret avansement i det 100. minutt foran en ellevill Kop-tribune) i de innledende rundene, men så slo de Portsmouth på straffespark i semifinalen, og en finale mot Sunderland i Londons storstue ventet.
Før finalen på Wembley måtte Souness gjennom en operasjon på hjertet. Han var så vidt friskmeldt til storkampen, men måtte sitte så stille som mulig på benken, med en doktor ved sin side. I stedet var det en stolt assistenttrener Moran som fikk lede laget ut på banen.
– Det var et veldig stolt øyeblikk for meg. Jeg har video av det hjemme, og det er noe jeg vil vise barnebarna mine i fremtiden, har en kry Moran fortalt i ettertid.
På Wembley var det Steve McManaman sitt show. Scouseren hadde vært skadet og ute av spill en måneds tid, men viste ingen tegn til å være preget eller ute av rytme. Likevel sto det 0-0 til pause, og Souness skal ha ignorert legens ordre i garderoben. Der fikk spillerne høre det, og det hadde tilsynelatende effekt.
Bare to minutter ut i andreomgang ga Michael Thomas Liverpool ledelsen, etter assist fra McManaman. I det 67. minutt økte Ian Rush til 2-0, og tok med det rekorden for flest mål scoret i en FA Cup-finale, med fem mål på tre finaler. Det er en rekord som fortsatt står den dag i dag.
I ettertid er det nok mange som ikke husker ligasesongen 1991/92 – den siste i gamle First Division, før Premier League tok over – men mange husker Moran, Souness, Rush og McManaman på Wembley.
Sesong: 2005/06
Ligaplassering: 3.
En tredjeplass i 2005/06 betydde at man kom inn i tredje kvalifiseringsrunde for Champions League-spill i neste sesong, og sånn sett ingen krise. Man var ett poeng bak andreplassen, ni poeng bak Chelsea på førsteplass, men konteksten gjorde det hele litt skuffende.
Liverpool hadde tross alt vunnet Champions League på mirakuløst vis i Istanbul i mai 2005. Også den sesongen hadde de en svak ligasesong og endte på en femteplass, men fikk plass i den gjeveste turneringen i Europa hvor de skulle forsvare tittelen sin.
Der røk de allerede i åttedelsfinalen, hvor de ble slått ut av Benfica.
I ligaen startet det med mye uavgjort, før de plutselig fikk taket på ting. De vant ti ligakamper på rad, fra 29. oktober frem til 31. desember. De satt også inn en god sluttspurt, og vant sine siste åtte kamper fra 15. mars frem til 7. mai, men det var ikke nok til å surre seg inn i gullkampen.
Heldigvis skulle det gå mot en uforglemmelig FA Cupfinale på Millennium Stadium i Cardiff, som man fortsatt mimrer om den dag i dag. Og den fikk sitt helt egne navn: Gerrard-finalen.
På motsatt banehalvdel sto West Ham, som ledet 2-0 etter en halvtimes spill.
Da tok Gerrard tak. Han dro laget opp av gjørma, sendte en lekker pasning frem til Djibril Cisse som reduserte. Gerrard dundret ballen i mål for utligningen tidlig i andreomgang, men West Ham tok tilbake ledelsen etter en times spill fra Paul Konchesky (!).
Gerrard haltet seg gjennom sluttminuttene, men nektet å gi seg. West Ham trodde de hadde klarert da ballen falt til scouseren, som fyrte løs fra 32 meter. Ballen gikk rett i mål, stillingen av 3-3 og kampen gikk til ekstraomganger (målløst) og straffespark.
Fra straffemerket scoret Hamann, Gerrard og Riise, mens Reina reddet tre av West Hams forsøk. Cupen var Liverpools og reddet langt på vei sesongen etter Istanbul.
Etter kampen manglet det ikke på lovord om «Captain Fantastic».
– Jeg vet folk sier jeg er inhabil, men jeg ville ikke byttet ham ut med Ronaldinho engang, sa f.eks Jamie Carragher etter kampen, gjengitt av LFChistory.net.
– Ronaldinho er den beste som finnes, men Stevie er enda bedre, han er så viktig. Ingen i klubben ville byttet ham ut, han er en helt annen klasse.
Sesong: 1964/65
Ligaplassering: 7.
Liverpool var regjerende ligamestere da sesongen 1964/65 ble sparket i gang. Det så ut til å bli en «mellomsesong» for Bill Shanklys menn, med flere svake resultater. Det verste kom nok den 19. september da Liverpool tapte 4-0 for Everton på Anfield.
Men 1. mai 1965 brydde absolutt ingen seg om det. Da reiste tusenvis av scousere til London for å se FA Cupfinalen mot Leeds United.
Kvelden i forveien fikk Shankly et telegram. «Best of luck lads, we’ll be watching on the tele.» Signert John, Paul, George og Ringo.
De fire var også i hovedstaden hvor de spilte inn filmen Help!, men måtte ta til takke med FA Cupfinalen på tv-skjermen. Et rykte skal ha det til at de spurte Shankly om billetter til finalen, men at skotten skal ha sagt nei. Alle billettene han selv fikk tak på, skulle gå til hans venner på the Kop.
The Beatles foran tv-skjermen, og tusenvis av Liverpudlians på tribunen, fikk se en målløs kamp gå til ekstraomganger. Der scoret Roger Hunt 1-0, Billy Bremner 1-1, før Ian St. John avgjorde. Liverpool vant 2-1.
– Det var en våt dag, regnet høljet. Skoene og buksene mine var fulle av hvitt kritt fra Wembley-matta da jeg gikk til Liverpool-svingen. Jeg tok av meg jakka og gikk til dem for det var første gang vi vant cupen, sa Shankly i ettertid.
– Voksne menn gråt. Det var den beste følelsen et menneske kan ha, å se hva vi hadde oppnådd. Det har vært mange stolte øyeblikk – vidunderlige, fantastiske øyeblikk – men det var den flotteste dagen.
Det ble skuffelser i ligaen den sesongen, men også Shanklys stolteste dag. De hadde allerede vunnet fem ligatitler på den tiden, og endelig kunne FA-cupen hukes av.
Nyere triumfer
FA-cupen har også i nyere tid fungert som plaster på såret. Liverpool vant FA-cupen sist i 2022. Også den sesongen fremstod cuptriumfen som en liten redning, da de akkurat kom til kort i ligaen (andreplass, ett poeng bak Manchester City) og tapte Champions League-finalen i Paris (1-0 mot Real Madrid).
Dagen etter tapet i den franske hovedstaden kunne triste spillere trøste seg med et vanvittig folkehav i Liverpool som ville feire bragden i både FA-cupen og Ligacupen. Klart man var skuffet over tapet mot Real Madrid, men klart cup-heltene måtte hylles.
Man kan også nevne 2011/12-sesongen, hvor Liverpool endte helt nede på en åttendeplass i Premier League men tok seg til to finaler på Wembley. Ligacupen ble triumf over Cardiff City, mens i FA Cup-finalen tapte de 2-1 for Chelsea.