Etter syv seire på rad gikk Liverpool sesong rett vest. Nå er man, kanskje, inne i forbedringsfasen.
En sesong i fire faser
Liverpools stortap mot PSV på Anfield er antageligvis øyeblikket klubben traff bunnpunktet denne sesongen. Det var det tredje tremålstapet på rad, og at tapet kom på hjemmebane, under flomlysene, i Champions League, mot nederlandsk motstand, gjorde at negativiteten rundt klubben var total. Med ni tap på 12 kamper sto de røde tittelforsvarerne midt i sin verste periode på 71 år.
Ligakampen mot West Ham noen dager senere kunne neppe vært viktigere for Arne Slot og hans fremtid i hovedtrener-jobben. Der vant Liverpool 2-0, og siden den gang har de bare tapt to kamper (Bournemouth og Manchester City).
– Det har blitt tryggere. Forrige gang jeg var med her så sa jeg at jeg synes det ser ut som at Slot har funnet en ramme, en formasjon han kan holde seg til, sa Torbjørn Flatin i ukens Pausepraten, etter 3-0-seieren over Brighton.
– Man sitter fortsatt med en følelse, når man ser på benken, at dette er litt sårbart. Men akkurat nå så har du en plattform, føler jeg, som gjør at det både blir lettere å holde nullen og lettere å spille offensiv og fri fotball fremover. Vi har blitt mye bedre i boksene.
– Det var noe av problemet vi hadde. Det var en periode hvor vi styrte mye av spillet, men så var vi sårbare begge veier. Vi scoret ikke på sjansene vi hadde, og tillot motstanderen alt for store sjanser andre veien. Det synes jeg har blitt mye bedre. Det har blitt tettere, mer kompakt, synes jeg.
Det kan se ut som sesongen så langt kan deles inn i fire faser, eller kapitler:
Den innledende fasen, hvor Liverpool vant alt med unntak av Community Shield, i et salig kaos som altså stort sett endte i Liverpools favør.
Den ekstreme formduppen som startet med 2-1-tap for Crystal Palace i ligaen, og frem til PSV-fadesen.
Stabiliseringsfasen, hvor man måtte fokusere på å stoppe den defensive lekkasjen.
Og den seneste perioden, som man med litt godvilje kan kalle forbedringsfasen.
Bruker man berøringer i motstanderens og egen boks som målestokk ser man at trendene har utviklet seg i disse periodene, men at man kanskje også var litt uheldig i noen kamper. (Kilde: FotMob)
Den innledende fasen: et godt kaos
I den innledende fasen, kamp én til åtte i alle turneringer, hadde Liverpool et snitt på 10,5 flere berøringer innenfor motstanderens sekstenmeter enn motstanderen innenfor Liverpools sekstenmeter. Det største differansen kom mot Burnley på Turf Moor, hvor de røde var borti ballen 56 ganger inne i Dubravkas boks. Burnley klarte bare det samme to ganger mot Alisson.
Både Newcastle og Arsenal tilbrakte mer tid innenfor Liverpools sekstenmeter enn motsatt, men begge kampene endte med seier til de røde.
Formduppen: tall uten uttelling
Under den ekstreme formduppen var Liverpool faktisk i snitt mer i motstanderens boks (+11,3), enn i den innledende fasen, til tross for at man her registrerte ni tap på tolv kamper.
Det var jevne tall mot Aston Villa og Real Madrid som endte i seire, mens de ekstreme tallene stort sett førte til tap. Kanskje et tegn på at Liverpool tok for høy risiko fremover.
Manchester United vant 2-1 på Anfield i oktober. I den kampen hadde Liverpool 52 berøringer innenfor erkerivalens sekstenmeter – United hadde 16. Liverpool hadde 64 prosent ballbesittelse og forventede mål på 2,75 (1,34 til United), men tapte likevel.
Mot Nottingham Forest på Anfield hadde Liverpool 50 berøringer i Forests boks, mot Forests 23 i Liverpools boks. Likevel tapte man så det sang, 3-0.
Mot PSV hadde Liverpool 63 prosent av ballen, 2,50 i forventede mål (2,17 i mot), 27 avslutninger mot PSVs ni og ti skudd på mål mot PSVs seks. Likevel tapte man 4-1.
Stabiliseringsfasen: kontroll fremfor kvalitet
Stabiliseringsfasen startet med at Liverpool lukket igjen på London Stadium. West Ham hadde bare 11 berøringer innenfor Liverpools boks, som var det laveste en motstander hadde registrert siden Eintracht Frankfurt (7) og Burnley (2). Fremover var Liverpool litt mer forsiktig, med ni skudd og 20 berøringer i boksen.
Trenden i de neste kampene var at motstanderen fikk til mindre spill i Liverpool-boksen, mens de røde tidvis slet med å kapitalisere på dominans mot Sunderland og de klarte ikke å holde på ledelsen mot Leeds.
Til tross for fortjent seier over Wolves i romjula, satt man igjen med et negativt inntrykk etter ulvenes sene press. Bortelaget tok over kontrollen på Anfield og jaktet utligning, men Liverpool sto imot.
Men de fleste satt med følelsen etter seieren at dette var et Liverpool-lag som var langt ifra friskmeldt. Målløst hjemme mot Leeds første nyttårsdag var igjen en kamp preget av god kontroll men null sluttprodukt. Slots menn var nødt til å ta et steg opp.
Et sterkt bortepoeng mot Arsenal og en hyggelig seier over Barnsley (som strengt tatt utgjorde en større trussel enn resultatet tilsier) var ikke nok til å riste Liverpool ut av stabiliseringsfasen og videre i løpet. Uavgjort mot Burnley, til tross for total dominans (et av de største sprikene mellom berøringer i boksen: 78 mot 15), og et brutalt tap på overtid mot Bournemouth, fikk Slot Ut-brigaden til å gjøre klart høygaflene igjen.
I denne perioden har Liverpool et positivt snitt på +15,2 i boksdifferanse. Generelt har det hatt relativt god kontroll, men ikke vært helt overbevisende.
Men nå, da? Ser vi tegn på forbedring?
Forbedringsfasen: Intensiteten tilbake
Liverpool har nå vunnet fire av sine fem siste kamper i det man kan driste seg til å kalle for forbedringsfasen. Det er fortsatt tidlig inne i denne fasen, og kanskje den kan bli omdøpt for et falskt håp. Men enn så lenge er det man har sett på disse fem siste kampene jevnt bedre enn det man har sett siden starten av sesongen.
Det ble festfotball mot Qarabag og 6-0-seier. Anthony Gordon ga Newcastle ledelsen, men så slo Liverpool ettertrykkelig tilbake og vant fortjent 4-1.
En skuffende, tafatt førsteomgang mot Manchester City og man svarte med tendenser til sårt, etterlengtet heavy metal-fotball og 1-0-ledelse. Så gjorde man kardinaltabben og la seg bakpå, og lot Pep Guardiola få sin første seier på Anfield foran tilskuere.
Men intensiteten, presset og fighten var tilbake mot Sunderland, hvor Liverpool ble det første bortelaget til å vinne denne sesongen. Og i helgen så man kanskje sesongens totalt beste kamp, da man slo Brighton 3-0 i FA-cupen. Dominik Szoboszlai scoret kanskje sesongens beste mål fra åpent spill.
På disse fem kampene har man en snittdifferanse på +19,2 i berøringer i boksen, som er den høyeste perioden hele sesongen. Det er naturligvis et lite datasett, men trenden de siste ukene har vært tydelig positiv. Så gjenstår det å se om sesongen får en lykkelig slutt, eller det motsatte.