– Mengden smertestillende jeg tok skulle ha drept meg

Vendepunkt i 2022

I 2017 valgte Kirkland å være åpen om angsten og depresjonen han hadde slitt med siden overgangen til Sheffield Wednesday fem år tidligere. I et intervju med BBC snakket han om hvor langt nede han tidvis hadde vært, og at han ikke vet hvordan det hadde gått uten kona Leeona og datteren Lucy hjemme, og andre viktige støttespillere.

Men pilleavhengigheten holdt han skjult for offentligheten i nesten fem år til. Et opphold på rehabiliteringssenter i 2019 fikk ham ikke ut av elendigheten.

Kirkland husker nøyaktig hvilken dag det var han skjønte at tiden var inne for å snakke ut.

– 17. april 2022. Da tok jeg så mange smertestillende at jeg nesten døde. Hjertet banket så hardt at det nesten banket ut av brystet. Så dagen etter skjønte jeg at jeg måtte fortelle folk om avhengigheten. Det var den største lettelsen jeg kan huske.

Der og da ble det lagt en plan og en struktur for hvordan livet skulle leves videre for Kirkland, som nå har blitt 44 år. Han har ikke hatt noen tilbakefall siden den aprildagen.

– Der skal familien min ha en stor takk. Det hender fortsatt at jeg får «cravings», og jeg kan bli trigget av å se reklamer for smertestillende på tv. Men vi har tester hjemme i huset, så familien kan teste meg når de vil. Da går det ikke an å skjule. Jeg vil anbefale alle andre som sliter med avhengighet, å få inn tester i hjemmet, sier han.

Liverpool-familien har vært viktig

Kirkland har hatt mye med Liverpool FC å gjøre etter at hans egen spillerkarriere var over. Blant annet har han hatt et opphold som keepertrener i Liverpool FC Women. De siste årene har han jobbet mye for LFC Foundation, klubbens egen veldedighetsorganisasjon. Han er nå blitt en offisiell ambassadør for klubben.

– Det har gitt oss en rutine og struktur de siste fire årene. Blant annet reiser vi rundt på skoler og snakker om avhengighet og mental helse. Jeg gjør mye, men det er de ansatte i LFC Foundation som gjør det virkelig harde arbeidet. De gjør utrolig mye viktig for barn og familier på Merseyside, sier han.

I tillegg har han vært å se på og utenfor banen på legendekampene, der tidligere spillere samles for en showkamp, og inntektene går til gode formål.

– Jeg er ikke en Liverpool-legende, men det er hyggelig å være med på, og å møte gamle lagkamerater. Den neste kampen er mot Dortmund i mars. Det er fine arrangementer for å samle inn penger til LFC Foundation. Anfield blir alltid utsolgt til de kampene, og det er det ikke mange andre klubber som får til.

Guttedrømmen

For Kirkland er det fint å kunne fortsette å jobbe for klubben som alltid har stått hans hjerte nærmest. Det var en guttedrøm som gikk i oppfyllelse da han ble hentet fra Coventry sommeren 2001.

– Jeg var syv år da min far tok med meg på The Kop for første gang, og hadde du spurt meg på det tidspunktet, ville jeg ofret alt for å få spille de kampene jeg gjorde for Liverpool. Nå har vi bodd på Merseyside over halve livet, og det er vårt hjem. Jeg kan ikke se for meg å være noe annet sted, sier han.

Gerard Houllier var klar på at Kirkland i utgangspunktet var tiltenkt en plass som reserve bak Jerzy Dudek, som ble hentet samme sommer. Men Kirkland fikk noen muligheter til å vise seg frem.

Rafa Benitez satte etter hvert sin lit til Kirkland etter at spanjolen hadde tatt over sommeren 2004. Kirkland voktet buret fast fra oktober til desember, og sto i mål i den legendariske 3–1-seieren over Olympiakos, da Steven Gerrard scoret et drømmemål som sendte de røde til sluttspillet i Champions League.

– Jeg skulle ha gjort det bedre på frisparket til Rivaldo, sier en selvkritisk Kirkland til The Kopite, om baklengsmålet som sendte grekerne i ledelsen tidlig i kampen.

Målvakten fikk være med på det comebacket, men ble dessverre langtidsskadet kort tid etter. Da finalen ble spilt i Istanbul, måtte han se den fra tribunen. Et møte med Everton på Goodison Park tre dager etter Olympiakos-kampen ble hans siste for de røde. Totalt spilte han 45 kamper, og var også viktig på ferden mot ligacuptriumfen i 2003. Der sto han alle kampene før han ble skadet før finalen.

Selv om Kirkland hadde stått fire kamper i gruppespillet i Champions League høsten 2004, fikk han ingen medalje da Liverpool løftet pokalen.

– Det ble noe kluss med medaljene slik at jeg aldri fikk min egen. Scott Carson, som var reservekeeper i finalen, sa at jeg kunne få hans, men jeg takket nei fordi han spilte en rolle og var i finaletroppen. Så den fikk jeg dessverre aldri.

Den påfølgende sesongen ble Kirkland lånt ut til West Bromwich, men nye skadeproblemer førte til at det ikke ble så mange kamper som han hadde ønsket. Det var først da han fikk en permanent overgang til Wigan i 2006 at han virkelig fikk fart på karrieren.

– Min beste fotball spilte jeg for Wigan. I fire år spilte jeg nesten hver eneste kamp i Premier League, og vi hadde godt samhold i troppen. Jeg likte også Sheffield Wednesday som klubb, og har alltid hatt et godt forhold til fansen uansett hvor jeg har spilt, sier han.

På spørsmål om hva han er mest stolt over å ha oppnådd, er han ikke i tvil.

– Mange lurer på om landskampen for England er mitt stolteste øyeblikk, men ingenting slår det å spille for Liverpool. Det var en ære.

Vil redde liv

Men viktigere enn noe han gjorde som fotballspiller, er det som har skjedd de fire siste årene. Planen fremover er å reise rundt på bokturné og snakke om den vonde perioden i hans liv.

I dag er Kirkland svært aktiv, og han tilbringer så mye tid som mulig sammen med familien.

– Det er hjerteskjærende å tenke på hva det gjorde med dem da avhengigheten var på sitt verste. Jeg var en annen person som far og ektemann. Nå handler alt om aldri å havne tilbake der. Jeg kan ha dårlige dager, men nå vet jeg at vi kommer oss gjennom det som familie.

Reaksjonen på boklanseringen har vært over forventningene til den tidligere keeperen, både i og utenfor fotballen.

– Jeg gjorde det ikke bare for fotballen, men for samfunnet. Det er et stort samfunnsproblem. Mange sliter med avhengighet og mental helse, og det er vanskelig å snakke om.

I fremtiden er planen å fortsette å jobbe med LFC Foundation, og samtidig forsøke å bidra til at hans egen fortelling kan hjelpe andre. Kirkland håper at boken hans kan få folk til å åpne seg, og på den måten kan den bidra til å redde liv.

– Min kone sa nylig at min bakgrunn og historie kan åpne nye dører for meg. Det er måten å se på det, og sånn sett har jeg vært heldig. Fortiden kan man ikke endre. Man må bare prøve å gjøre fremtiden bedre.

Fakta

Chris Kirkland

Født: 2. mai 1981 i Leicester

Posisjon: Keeper

Karriere: Coventry City (1997-2001), Liverpool (2001-06), West Bromwich (lån 2005-06), Wigan (2006-12), Leicester (lån 2010-11), Doncaster (lån 2011), Sheffield Wednesday (2012-15), Preston North End (2015-16), Bury (2016)

Trofeer: Ligacupen 2002/03, Champions League 2004/05

Landslagskarriere: Én landskamp og åtte U21-landskamper for England

Aktuell: Har nylig gitt ut boken Keeping It Quiet.