1-0, drømmetreff, Anfield i hundre, Manchester City i kne.
Like etter Dominik Szoboszlais utrolige frisparkmål, som kanskje toppet fulltrefferen mot Arsenal i august, føltes uavgjort utenkelig, tap umulig.
Her skulle Liverpool mose på og kverne Pep Guardiolas City i senk, slik vi har sett så mange ganger før mot de lyseblå.
City hadde ikke vunnet foran publikum på Anfield siden 2003, og hadde ikke oddsen med seg for å klare det da det var et kvarter igjen å spille av søndagens kamp.
Men Anfield er ikke som før. Under Arne Slots ledelse har det sneket seg inn en livsfarlig passivitet og nervøsitet som gjør at fortet har falt. Det ser ut til å koste en plass i Champions League neste sesong.
For passivt og defensivt
At Manchester City hadde mest ball og initiativ i første omgang kan vi tilgi. Det var tross alt et godt lag som kom på besøk, og Liverpool forhindret dem fra å komme til de store sjansene.
Slots justeringer i pausen sørget for at kampbildet ble snudd etter hvilen. Nå ble det ukomfortabelt for gjestene, og Hugo Ekitike og Florian Wirtz hadde store sjanser til å score. Mohamed Salah ble spilt gjennom og holdt i trøya, en forseelse som kanskje burde ført til rødt kort til Marc Guehi.
Uttellingen kom i form av et magisk skudd fra den trofaste vikaren på høyreback, Szoboszlai. Det burde ha gitt Liverpool motivasjon til å jakte 2-0.
I stedet la de røde seg bakpå og inviterte Manchester City inn i kampen igjen. Det virket så bevisst at det er nærliggende å tro at tilnærmingen ville vært den samme om Ekitike eller Wirtz hadde satt en av sine sjanser tidligere i omgangen.
Det er kanskje måten å gjøre det på i en finale, eller i en vrien bortekamp. Men på Anfield er det supporterne som er det beste våpenet, når de maner laget fremover, lever seg inn i hver eneste takling, hver pasning og hvert skudd.
Slot klarer dessverre ikke benytte seg av denne superkraften som Jürgen Klopp bygde mye av sin suksess rundt.
Vonde trender
Nederlenderen klarte det i mye større grad i fjor, da de eneste nederlagene var av den knepne sorten, mot Nottingham Forest i ligaen og PSG i Champions League.
Denne sesongen er historien en helt annen. I ligaen er vi nå oppe i tre hjemmetap på 13 kamper - to mot Manchester-lagene, og et grusomt 3-0-tap mot Forest. I tillegg har det blitt pinlige smeller mot Crystal Palace i ligacupen (0-3) og PSV i Champions League (1-4).
Det er ikke lenger skummelt for motstandere å komme til Anfield, og det er heller ingen frykt for at de røde skal avgjøre kampen i sluttminuttene.
I stedet ser vi nok en gang den skjøre mentaliteten hos Slots gutter, der hvem som helst kan gjøre den avgjørende tabben. I dag var det Alisson sin tur.
Nå er vi oppe i fire tap som følge av scoringer på overtid denne sesongen. Bare bunnlag har opplevd liknende, ifølge Optas statistikker.
Ingen topp fem i sikte
Den aller største bekymringen er at troen på topp fem og spill i Champions League nå er i ferd med å forsvinne. Alle de fem lagene foran Liverpool på tabellen ser bedre ut for øyeblikket.
Vi må heller bekymre oss for Brentford, Everton og onsdagens motstander Sunderland, som ligger like bak.
Poengfangsten til nå er svakere enn den som fikk David Moyes sparket fra debutsesongen i Manchester United, og Liverpool har bare fire poeng mer enn de hadde på samme tidspunkt i sesongen der Roy Hodgson fikk sparken.
Tallene er skrekkelige, og nå er det luke opp til Chelsea på femteplass. Fortsetter det slik, er sluttspillet i Champions League og et eventyr i FA-cupen det vi må klamre oss til.
Historien har vist at alt kan skje i de turneringene, men akkurat nå er det vanskelig å se for seg at noe skal kunne redde dette marerittet av en sesong.