Tar et oppgjør med «Liverpool-tankegangen» han vokste opp med

Craig Bellamy har lært mye om seg selv etter at han sluttet som spiller.

21. mai 2020 kl 12.08 Arve Vassbotten arvaldo

Craig Bellamy har nå fått jobb som trener for U21-spillerne i Anderlecht i Belgia, men han er helt ærlig på at han ikke er klar for å ha en managerrolle ennå.

– Meg som manager? Jeg må klare å styre meg selv først, sier 40-åringen i et i et intervju med The Times.

Det har ikke manglet på kontroverser rundt waliseren gjennom årene som fotballspiller. Aller mest kjent er nok golfkølle-episoden med John Arne Riise i 2007, men det var også mye som skjedde ute på banen. 

– Redselen for å tape var bare for stor

– Jeg havnet i krangler fordi jeg hadde behov for at det skulle være en kamp mellom meg og deg, sier Bellamy om alle kranglene med motstandere og dommere.

– Det var det som gjorde at jeg kunne spille på toppnivå, at jeg alltid har hatt et driv. Redselen for å tape var bare for stor. Når jeg spilte bordtennis som barn, sloss jeg med venner om jeg tapte. Å tape spiste meg opp, sier han.

MANGE KRANGLER: Craig Bellamy i krangel med dommeren.

MANGE KRANGLER: Craig Bellamy i krangel med dommeren.

Spilleren med to perioder i Liverpool snakket tidligere denne uka om at han har slitt med depresjon de siste tre-fire årene.

– Jeg har vanvittig høye topper og enorme nedturer. Jeg har brukt medisiner i tre år, og dette er første gang jeg noen gang har snakket om det, sa han i et intervju med Jamie Carragher i Sky Sports.

I intervjuet med The Times snakker han om hvordan han bruker sin diagnose i arbeidet med unge spillere. 

– Jeg er i stand til å kjenne igjen andre spillere som sliter med depresjon nå. Jeg ser så mange trekk i mange spillere. Depresjon er noe jeg alltid har slitt med, fra jeg var ung. Det ble utløst av å flytte hjemmefra, sier han.

Bellamy flyttet hjemmefra allerede som 15-åring for å starte på sin profesjonelle fotballkarriere i Norwich. Problemene han slet med ble sterkere med årene.

Da han kom til Newcastle fryktet han så mye å gå ut blant folk at han ikke dro til frisøren på tre eller fire måneder. I 2006 gikk han fra lån i Celtic til Liverpool.

– Jeg lærte meg å skylde på alle andre enn meg selv

– Jeg brydde meg ikke om pengene. Det var aldri min motivasjon. Jeg tok lønnskutt for å komme til Liverpool, fordi det var Liverpool, sier han.

Han forteller at han hadde store problemer med nerver før kamper, og slet med å spise og sove.

– Jeg lærte meg å skylde på alle andre enn meg selv for at jeg hadde lav selvtillit. At det var de som sørget for at jeg hadde det sånn. Det gjorde meg sintere, og at jeg skulle vise alle.

– Tankegangen min ble at jeg var den beste spilleren på stadion, og hvis folk ikke syntes det, så skulle de tenke det etter kampen. Men etter kampene var jeg utslitt mentalt. Jeg ga alt. Om jeg dro ut på kvelden kunne jeg bare gjøre det hvis jeg drakk, for å maskere alt.

– Jeg var litt inn og ut av laget, og jeg visste Fernando Torres skulle komme, sier han om tiden før han dro til West Ham.

Glasset alltid halvtomt

FIKK HJELP: Det var i sin andre periode i Liverpool under Kenny Dalglish sine vinger at Belammy begynte å oppsøke psykiater.

FIKK HJELP: Det var i sin andre periode i Liverpool under Kenny Dalglish sine vinger at Belammy begynte å oppsøke psykiater.

Turen gikk derfra til Manchester City og til Cardiff, før han returnerte til Liverpool under sir Kenny Dalglish. Etter at hans tidligere lagkamerat Gary Speed tok sitt eget liv begynte han å oppsøke en psykiater selv.

– Det var som om en lyspære ble skrudd på. Med Steve Peters ga alt mening og fikk alt til å føles normalt.

– Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg måtte vinne alle trofeer, hvis ikke ville ikke karrieren min bety noe.

Så selv om han oppnådde mye, ble han aldri fornøyd.

– Glasset var alltid halvtomt. Det er det som gjør meg forbanna. Selv når jeg spilte en fantastisk kamp, slet jeg med de tingene som ikke gikk så bra. Jeg overså det gode. Det er det vi er oppdratt til, det å aldri være fornøyd.

Han mener derfor det er viktig å sette pris på de seierne man får, og ikke alltid haste videre til neste seier eller trofé, slik Liverpool blant annet kunne ha for vane i glansdagene da det ikke var noen høytidelig utdeling av medaljer. 

– Det er tankegangen fra gamledager i Liverpool: «Ta en medalje om du fortjener det.». Det er galskap. Du må ta deg tid til å gi deg selv et klapp på skulderen, skryte av deg selv og nyte nuet, sier han.

– Jeg er latterlig stolt av min karriere. Fikk jeg alt ut av den som jeg hadde ferdigheter til? Ja, sier han nå.

Men selv etter karrieren har det vært kontroverser rundt Bellamy. I fjor måtte han slutte som trener på akademiet i Cardiff, og be om unnskyldning etter at faren til en tidligere akademispiller mente han hadde mobbet sønnen. 

– Etter at anklagene kom, gikk jeg seks måneder uten jobb. To av de månedene tilbragte jeg i senga, jeg klarte ikke stå opp. Jeg var så såret av det. Det er ikke slik jeg er, sier han. 

Men han fikk en ny sjanse av sin tidligere lagkamerat Vincent Kompany i Belgia. 

Har du innspill til journalisten?
[email protected]