Gérard Houllier 1947 - 2020Skolelæreren som førte LFC fra The Bootroom til dette århundret
Gérard Houllier moderniserte de røde fra Anfield og brakte pokaler tilbake i premieskapet.
- Vi vant fem titler, ikke tre. To franske øyne stirret rett på meg etter at jeg som skribent for The Kopite gratulerte Gérard Houllier med «The Treble» inne på managerens kontor på sensommeren 2001.
Houllier var stolt og ærgjerrig, og i premieskapet på Anfield var bevisene på at klubben det siste året også hadde vunnet Charity Shield og den europeiske Supercupen. Takket være triumf i FA-cup og UEFA-cupen, mens ligacupen ikke bare var det første trofeet i 2001 som klubben tok under klubbens første leder utenfra de britiske øyer men det var det første sølvtøyet laget kaptein kunne løfte siden Roy Evans ledet sine tropper til seier i Ligacupen seks år tidligere.
Ble forelsket i LFC
Liverpools legendariske daglige leder Peter R. Robinson ledet klubben under halve 60-tallet, og ikke minst under de legendariske 70- og 80-årene. Med Roy Evans i managerstolen hadde LFC truet med å ta tilbake hegemoniet som Manchester United hadde overtatt utover 90-tallet, men det ble bare nesten.
Robinson forstod at The Bootroom måtte skiftes ut. Tenketanken som var blitt til blant trenerstaben til Bill Shankly og fikk sitt navn fordi trenerstaben gjerne møttes for å diskutere der spillernes fotballstøvler ble oppbevart.
Nå behøvdes det ny inspirasjon utenfra. I september 1969 var det en da 22-årig Gérard Houllier som overvar at Liverpool vant 10-0 mot Dundalk i det som senere ble hetende UEFA-cupen. Der og da var det klubbens største seier noensinne og den fotballinteresserte Houllier hadde fått en ny favorittklubb. Han spilte fotball selv, men på et nokså lavt nivå og var på Merseyside fordi han hadde startet et praksisår som en del av å studere engelsk på universitet.
Gérard forelsket seg i det han så ute på banen, og i klubben, og tok kontakt med Peter Robinson. Siden var de venner som litt på avstand fulgte hverandres karrierer. Tilfeldigheter gjorde det slik at Houllier istedenfor å ende opp som lærer, slik han hadde planlagt, ble han fotballtrener.
Disiplin og defensiv trygghet
Gérard Houllier var på ingen måte noe ubeskrevet blad da Robinson lette etter noe nytt for at Liverpool skulle kunne utvikle seg og stå bedre rustet til det 21. århundret. Han hadde blitt fransk ligamester som manager for Paris Saint-Germain, han hadde vært fransk landslagstrener, og kanskje mest interessant hadde han vært hjernen bak en ny generasjon med unge franske spillere som nylig hadde blitt verdensmestere i 1998.
Kanskje var respekten for Roy Evans så stor at man ikke hadde hjerte til å fortelle ham, men ved å ansette Houllier som delt manager sammen med scouseren fortalte LFC i realiteten at det var tid for å tenke nytt. To likestilte sjefer for et fotball-lag kunne ikke fungere og snart hadde Houllier tømmene alene.
I virkeligheten startet Houlliers revolusjon sommeren 1999. Da sju nye spillere ble signert. Det inkluderte midtstopperparet Hyypiä og Henchoz, og midtbaneankeret Didi Hamann. Ut forsvant profiler som Paul Ince og David James. Det understreket noen av grunntankene til den nye manageren, var disiplin og defensiv trygghet.
Intelligent og ambisøs
Han som ordnet gressbanene på Melwood, Sam Roach, ristet en gang på hodet da vi en solfylt morgen så manageren plukke opp noen baller som de skulle bruke til en formasjonsøkt. – Se, han tar opp ballene med hendene, sa gamle Sam, som mente at en fotballmann skulle vippe dem opp med føttene.
Slik sett var ikke Gérard Houllier en fotballmann, men en skolelærer om du vil. Men han var intelligent, utdannet, veltalende, forlangte disiplin og hadde stor orden. I tillegg var han ambisiøs, og av og til med en aldri så liten touch av fransk arroganse.
Han sørget for en flik av lokal innflytelse ved å beholde Sammy Lee i trenerstaben og ansette den tidligere kapteinen og reservelagstreneren Phil Thompson som sin assistent. Anbefalt av Tom Saunders, høyt respektert styremedlem og tidligere trener i klubben.
Betongforsvar
Store deler av både laget og Melwood ble skiftet ut, da Houllier for alvor startet arbeidet med å utvikle sin startellever og fasilitetene på treningsfeltet.
Etter en «prøvesesong» hvor det hadde blitt noen måneder sammen med Evans og ellers en halv sesong hvor Houllier observerte mye, greide han bare nesten å føre laget til Champions League i sin første hele sesong i 1999-00. Da 2000-01 startet hadde han imidlertid et betongforsvar med den unge Jamie Carragher som stort sett venstreback, Markus Babbel som tidligere sterk tysk midtstopper og nå høyreback for Liverpool, mens Sami Hyypiä og Stephane Henchoz dannet stopperpar. Bak Didi Hamann og foran Sander Westerveld.
Michael Owen hadde riktignok allerede begynt å bli skadeplaget, men var i verdenstoppen på sitt beste som målscorer, og hadde nå fått svære Emile Heskey til å rydde plass for seg. På midtbanen hadde Liverpool blant andre evigunge Gary McAllister og det lokale supertalentet Steven Gerrard.
Hjerteoperasjon
Det endte med seier i ligacupen ved å slå Birmingham fra 2. divisjon etter straffespark-konkurranse, triumf i FA-cupen da to scoringer fra Owen snudde det mot Arsenal og en klassiker i UEFA-cupen med 5-4 mot Alaves på «Golden Goal».
Det hadde vært 17 år siden Liverpool vant noe i Europa. Nå hadde klubben vært bannlyst i flere år, men likevel. Kanskje hadde de vært litt heldige i et par av finalene, men Houllier fikk resultater. Det hadde vært noen store kvelder under flomlysene på Anfield hvor de helrøde gjorde jobben som skulle til i UEFA-cupen, gjerne etter en imponerende forsvarskamp på bortebane.
Året etter ble det sølv i Premier League, men det vil likevel først og fremst bli husket som sesongen hvor Gérard Houllier i oktober 2002 ble kjørt til sykehus under hjemmekampen mot Leeds, og hvor han var nær ved å miste livet etter en lang og omfattende hjerteoperasjon.
Start på nedtur
Med sitt karakteristiske røde skjerf vendte Gérard tilbake til Anfield til en avgjørende kamp i gruppespillet i Champions League mot Roma, hvor han ble omfavnet av motstanderens manager Fabio Capello da de med en liverbird på brystet passende nok vant med nødvendige 2-0.
Noen få uker senere gjorde Houllier et merkelig bytte da han satte inn playmakeren Smicer for forsvarsskjoldet Hamann i kvartfinalen mot Bayer Leverkusen, i returen på bortebane og hvor Liverpool var i posisjon til å gå videre.
Det var helt ulikt Houllier, men det er mulig å hevde at det var den første av flere ukarakteristiske feil av Liverpools første utenlandske manager. Hvor mye helsetilstanden hans påvirket det hele blir spekulasjon, men han ga aldri inntrykk av å være den samme igjen.
Kjøp av Diouf, Diao og Cheyrou sommeren 2002, mens man ikke benyttet muligheten til å signere innlånte Nicolas Anelka permanent, vil nok for mange være det mest fortellende under det som skulle vise seg å bli en nedtur. Et år senere ga han unge Steven Gerrard kapteinsbindet i et forsøk på å få den røde skuta på rett kjøl igjen, men det endte med at Houllier ble avskjediget i 2004.
Brakte LFC fremover
Kanskje var det litt ironisk at da Houllier ble løst fra sine tjenester i Liverpool FC, var det også samtidig slutten på den «5-års planen» som han hadde satt opp før å bringe klubben tilbake til toppen av engelsk og europeisk fotball.
For Gérard hadde alltid en plan, og det var ofte en godt gjennomtenkt plan, men kanskje ble det noen ganger litt mye planlegging. Han var ingen stor diplomat, han var slu og han var ærgjerrig. En skadeplaget og ujevn, men fortsatt talentfull og populær, Robbie Fowler passet for eksempel ikke inn i regimet til Houllier, og forsvant så fort franskmannen nok følte han hadde nok ballast i form av resultater til å gjøre det.
Det bidro til at han av en del var mer respektert enn elsket. Ingen kan imidlertid ta fra han at han brakte pokaler til premieskapet på Anfield etter nærmest tørke på den fronten under 90-tallet. Han hentet inn store spillere og sørget for store kamper og store opplevelser.
Treningsmetoder og treningsfasiliteter brakte Liverpool inn i dette århundret slik at klubben igjen kunne konkurrere mot de beste.
Hans hengivenhet til Liverpool Football Club var fullstendig i en grad at det nær kostet ham livet, og hans plass i klubbens historie som en vinner vil alltid være der.
Hvil i fred, Gérard Houllier!