Da Nick Barmby ydmyket supporterne som kom fra andre siden av Stanley Park

De som har spilt både for de røde og de blå.

- Han sa de seks ordene jeg ikke ønsket å høre, sa Evertons formann Bill Kenwright før sesongen 2000/01. – Jeg ønsker å spille for Liverpool.

Derbyscoring for Barmby

Spilleren det var snakk om var Nick Barmby, og det kan hevdes at han var Evertons beste spiller på det tidspunktet. Ingen spiller hadde tatt den veien over Stanley Park siden Dave Hickson gjorde det drøyt 40 år tidligere, men den blå naboen måtte bite i det sure eplet og akseptere en sjekk på £6M.

Nå ble ikke Barmby noen stor hit på Anfield. Han bidro en del i første halvdel av sesongen hvor Liverpool vant tre cuper, men i finalene var han kun innbytter mot Birmingham i ligacupen og sittende på benken da Alaves ble slått i UEFA-Cupen.

Det store øyeblikket kom nettopp mot de blå, da han i oktober 2000 scoret sitt første av kun to ligamål for de røde. Christian Ziege sendte avgårde en blanding av pasning og skudd og ballen havnet på pannebrasken til Nick Barmby ved hjørnet av motsatt 5-meter. Ballen føk inn i motsatt kryss, rett foran bortesupporterne i Anfield Road End, og det var klart for en 1-0 ledelse i en kamp som Liverpool vant 3-1.

Xavier er den siste

Halvannet år senere kjøpte Gérard Houllier nok en mann fra Goodison Park. Den allsidige forsvareren Abel Xavier, han med den artige sveisen. En mindre kontroversiell overgang, da Xavier nok ikke ble regnet som et stort tap og årsaken til at de røde bladde opp £750.000 var for å skape bedre dekning på høyrebacken etter at Markus Babbel var blitt syk.

Xavier er den siste seniorspilleren som har tatt turen direkte over parken. Tidligere i moderne tid må en si at det i stor grad har vært spillere i Liverpool, vurdert som ikke gode nok, som har skiftet naboklubb og ikke motsatt.

Røde reserver med blå suksess

For snart 60 år siden valgte Liverpools styre å selge Johnny Morrisey i september 1962, visstnok uten manager Bill Shankly sin viten og vilje. Morrisey spilte senere FA-Cup finale og ble ligamester for Everton og var trolig en sterkt medvirkende grunn til at overganger klubbene i mellom lenge virket heller utenkelig.

Kevin Sheedy gikk til Everton i 1982 og ble en annen suksess på Goodison Park, men hadde blitt veiet og funnet for lett i kampen med Ronnie Whelan om plassen på venstresiden av Liverpools midtbane.

Dave Watson var en annen lovende spiller på Liverpools reservelag rundt 1980, men greide aldri å skyve vekk de gode stopperne som Bob Paisley disponerte. Han gikk via Norwich til Everton og spilte et dusin kamper for England, men han ville nok fortsatt ikke greid å danke ut Hansen og Lawrenson.

Ablett og Johnson skrev historie

En kan hevde det var noe av samme situasjon med Gary Ablett, selv om han greide å etablere seg i helrødt langt mer enn Sheedy og Watson. Lokale Gary ble historisk ved å vinne FA-Cupen både for Liverpool og Everton, etter at naboen ble beseiret på Wembley i 1989. Noe virkelig sikkert kort var han imidlertid aldri, enten som midtstopper eller venstreback.

Da var det nok mer kontroversielt at Liverpool og Graeme Souness lot Everton signere Peter Beardsley for £1M i 1991. 30 år gammel var han det første salget til Souness og Beardsley viste snart at han hadde mer å gi, først i et par sesonger med Everton og deretter med sin hjemklubb Newcastle hvor han også fikk plusset på sitt antall med landskamper for England.

Tidligere hadde David Johnson krysset parken da Ian Rush tok plassen hans tidlig på 80-tallet. Det var faktisk andre gang at Johnno spilte for de blå, hvor han startet sin karriere før han gikk til et sterkt Ipswich-lag. David var imidlertid klart bedre i spill for Liverpool enn for Everton. Johnson er også den eneste spilleren som har scoret et seiersmål i et Merseyside derby for begge klubbene.

RØDE MOT BLÅ: Peter Beardsley i duell med Dave Watson, og med Steve McMahon i bakgrunnen.

RØDE MOT BLÅ: Peter Beardsley i duell med Dave Watson, og med Steve McMahon i bakgrunnen.

Steve McMahon

Med unntak av transferen til Barmby skiftet spillerne beite med klubbenes velsignelse, og med en viss forståelse fra fansen.

Da var det verre med Steve McMahon, et stort talent for Everton tidlig på 80-tallet. Da han etter hvert slet med å komme inn på en sterk blå midtbane søkte han seg vekk, og klubben og naboen på sydsiden av Stanley Park ble nevnt. Det hadde ikke blitt tatt godt i mot hvis scouseren McMahon hadde endt opp hos fienden og han gikk isteden til Villa Park og Aston Villa.

Da han etter et par sesonger ble det første kjøpet til spillende manager Kenny Dalglish var det fortsatt ikke særlig populært blant de blå horder.

Vil gjerne ødelegge festen

David Burrows, Don Hutchison og Sander Westerveld er spillere som først har vært i Liverpool, men siden også representerte Everton.

Det er nok likevel med et skuldertrekk for de fleste. De ble i praksis vraket fra Liverpool og kom til Goodison via en omvei.

I dag virker det lite sannsynlig at en profilert spiller i en av de to store klubbene på Merseyside tar den snaut kilometer lange turen gjennom Stanley Park.

Slik sett vil ikke noen av fansen ha noen spesielle hatobjekter når klubbene igjen møtes etter koronapausen. Liverpool er imidlertid på terskelen til å vinne sitt ligagull nr. 19 og de blå vil mer enn gjerne gjøre det de kan for å forstyrre den festen.