Så nære var Daniel Agger å bytte ut Liverpool med Barcelona

Fem år etter at han la opp som fotballspiller og bestemte seg for å aldri returnere, ombestemte Daniel Agger seg.

• Origi måtte stå over på grunn av kneproblemer

Savnet etter fotballen ble for stort

I 2014 var han ferdig på Anfield. Etter to år i Brøndby la han fotballstøvlene på hylla og flyttet til Spania med familien.

Nå er han seks måneder inn i jobben som manager for HB Køge på Danmarks nest høyeste nivå, med tidligere Liverpool-kollega Jon Flanagan i stallen.

– Etterhvert skjønte jeg at jeg hadde sluttet å spille alt for tidlig. Jeg var ikke ferdig, jeg følte at jeg hadde enda mer å gi, sier Agger til James Pearce i the Athletic.

– Jeg har drevet mange selskap som har gjort det bra, men ingen av dem gir meg den følelsen som fotball gir. Jeg følte meg tom uten.

Av selskapene han nevner, har han blant annet et kloakkselskap sammen med sin bror, med det kreative navnet KloAgger, som gjør det svært godt. Familien har også et byggefirma i Spania, og den godt tatoverte dansken har et tatoveringssamfunn – 12 millioner brukere har lastet ned appen hans.

Dansken har en høy stjerne i Liverpool og i Brøndby, som han hjalp til ligagull før han ble hentet til Anfield i januar 2006. Brøndby-supporterne likte han enda bedre da han kom tilbake på tampen av karrieren. Midtstopperen har også spilt 75 landskamper for Danmark, men likevel plages han over alt som ikke skjedde.

– Det endte så brått. Jeg følte ikke at jeg hadde gitt mitt beste, jeg følte alltid at jeg kunne ta det til en nytt nivå, sier mannen med YNWA tatovert på knokene.

– Å ha litt mer flaks med skader hadde hjulpet. De kom alltid til ubeleilige tider. Det har også gitt meg motivasjon til å returnere.

En samtale med tidligere lagkamerat Steven Gerrard fikk Agger til å revurdere sin sterke opposisjon til å vende tilbake til fotballen. Gerrard fortalte kameraten at å være manager er enda bedre enn å være spiller.

Skuffelser de første årene i Liverpool

Agger var instrumentalt da Liverpool tok seg til Champions League-finalen i Athen i 2007 – han scoret blant annet mål mot Chelsea i semifinalen etter et smart frispark fra Gerrard («Vi hadde aldri øvd på det i trening» fortalte Agger til Pearce). I finalen tapte Liverpool mot AC Milan, Aggers desidert største skuffelse i fotballsammenheng. Skuffelsen fortsatte med en brukket fot som ødela mye av 2007/08-sesongen, og i 2009 skadet han ryggen i preseason. Ryggskaden skulle plage han lenge.

– Jeg hadde smerter hele tiden. Jeg tok mye smertestillende og betennelsesdempende midler. På et tidspunkt fikk jeg en skiveprolaps. Jeg fortsatte å spille med injeksjoner, fortalte han til The Athletic.

Roy Hodgson foretrakk Martin Skrtel foran Agger, men da Kenny Dalglish kom inn i januar 2011 var han inne i varmen igjen.

Nesten Barcelona og Manchester City

Sommeren 2012 og 2013 banket Barcelona på døra. De ønsket å sikre seg danskens tjenester.

– Jeg fortalte ham at hvis han trengte meg her i Liverpool, så blir jeg her. For dette er klubben jeg vil spille for, fortalte Agger da han var gjest i podcasten Bag om Trøjen i oktober. 

– Men hvis det var noe som helst tvil – bare den minste lille tvil – så syntes jeg han skulle sende meg bort. For det ville jeg også. Han fortalte meg hver gang, over to overgangsvinduer, at han ville beholde meg.

– Jeg elsket å spille for Liverpool. Familien min elsket å bo der. Men hvis Brendan hadde sagt til meg at han ikke var 100% sikker så hadde jeg dratt. Brendan sa han ønsket meg der men jeg tror ikke at han egentlig mente det.

Agger forteller at han var så nære å signere for Barcelona at kontrakten bokstavelig talt lå foran ham på bordet, den trengte bare noen kruseduller. Klubbene hadde blitt enige om en pris på 17 millioner pund, og han hadde gått med på et lite lønnskutt. Dagen avtalen skulle signeres kom derimot Manchester City med et høyere tilbud. Da gikk Liverpool til katalanerne og sa «dette er den nye prisen», men det ville ikke Barcelona høre på. Manchester City fortsatte å tilby mer penger.

– Jeg sa «det skjer ikke». Jeg ville aldri spille for en av Liverpools rivaler. Den eneste klubben jeg kunne ha gått til var Barcelona. Liverpool provoserte dem så mye at det skjedde ikke til slutt.

Han tror at dersom overgangen til Barcelona ble en realitet, så kunne han ha spilt fotball fire-fem år lengre enn det han gjøre.

– Det er en annen type fotball der. Det er ikke like fysisk. Du har det varme været også som hadde hjulpet på ryggen min.

Sommeren 2013 svarte Rodgers på spørsmål fra pressen om interessen for Agger fra Barcelona.

– Daniel er veldig forpliktet til Liverpool. Han er en av spillerne som virkelig har imponert meg. Han ga meg sitt ord på at så lenge jeg ville ha ham i Liverpool, så ville han bli i Liverpool. Han har aldri gått bort fra det, sa Rodgers fra pressekonferansen i Norge før Liverpools møte med Vålerenga i pre-season.

– Hans lojalitet til klubben er fantastisk.

Ute i kulden

Etterhvert havnet han bak Martin Skrtel og Mamadou Sakho i køen om midtstopperplassen. Før 2013/14-sesongen hadde han blitt visekaptein etter at Jamie Carragher pensjonerte seg. Hvorfor han plutselig havnet bakover i køen – Kolo Toure ble også valgt fremfor han – forstår han fortsatt ikke.

– Jeg kunne se at noe var i gjære. Det skjedde i løpet av en uke eller to. Jeg gikk fra å være visekaptein til å være nummer fire i rekken. Det ga ingen mening. Alt var fint, ble jeg fortalt. De hadde troa på meg. Men jeg er en mann som mener at det må være handling. Det må være handling bak hvert ord, og det var en stor mangel på handling, sa han i podcasten.

– Jeg var sjokkert og jeg ønsket en forklaring men ingen ga meg en. Den dag i dag skulle jeg fortsatt likt å vite hva som skjedde, sa han nå til Pearce.

– Jeg prøvde å snakke med Brendan men han sa at ingenting var galt. At jeg var en stor del av planene hans, men han viste det ikke […] Det virket som at hver gang han fikk muligheten til å holde meg ute så gjorde han det.

Agger har dog en teori på hvorfor han havnet ute i kulda.

– Jeg er ganske direkte og en sterk personlighet. Alle de andre spillerne som hadde en høy stemme og ikke var redde for å si hva de tenkte, alle forsvant enten den sesongen eller kort tid senere – meg, Pepe Reina, Dirk Kuyt, Glen Johnson, Stevie og Carra.

12 måneder etter interessen fra Barcelona dro han heller tilbake til Brøndby i en avtale verdt tre millioner pund. Flere større klubber i Europa hadde vært interessert i 29-åringen men for Agger var det Brøndby eller Liverpool.

– Liverpool ville selge meg til en annen klubb men jeg var så irritert med dem at jeg sa «jeg bestemmer nå».

Han legger dog ikke skjul på at å dra til Brøndby ikke var det klokeste valget, fotballmessig.

– Jeg var ikke helt klar over hvordan tilstand Brøndby var i. De var på nippet til til å gå konkurs, og hadde blitt reddet fra nedrykk på siste dag. Klubben var i kaos.

Han spilte 45 kamper for Brøndby fordelt over to sesonger før han var ferdig.

• Egyptisk klubb prøver å fremskynde Afrikamesterskapet