– Han truet med å drepe familien min

I fire år forgrep fotballtreneren seg på tidligere Liverpool-spiller Paul Stewart. BBC har sett på overgrepsskandalen i engelsk barnefotball.

27. mar 2021 kl 13.00Mari Lunde@mareylunde

Denne uken har BBC-dokumentaren «Football’s Darkest Secret» rullet over britiske tv-skjermer. Den tar for seg overgrepsskandale i engelsk fotball som ble kjent i november 2016 da Andy Woodward sto frem med sin historie fra barnefotballen i Crewe Alexandra. Woodward var et offer for den pedofile overgriperen Barry Bennell, som jobbet med unge fotballtalenter i Crewe, Manchester City og Stoke. Woodwards historie var det som skulle til for at en rekke spillere sto frem med lignende opplevelser, blant annet tidligere Liverpool-spiller Paul Stewart.

– Han sa han skulle drepe familien min

Stewart sto først frem i november 2016, kort tid etter at historien til Woodward kom ut i The Guardian.

– Jeg visste at Barry Bennell var en pedofil overgriper for det var det min overgriper fortalte meg, sier Stewart til BBC.

– Frank Roper pleide å si at det var normalt. Han gjør det mot sine gutter. Han prøvde å normalisere det han gjorde med meg, med Barry Bennell.

Frank Roper var trener for Nova Juniors, et godt respektert juniorlag i Manchester. Da Roper så Stewart spille, ville han at Stewart skulle spille for Nova.

Fotballtreneren forgrep seg på ham hver dag i fire år, fra Stewart var 11 til han ble 15. Roper hadde lovet Stewarts foreldre å gjøre ham til en stjerne. Han ville fortelle foreldrene at sønnen trengte å terpe på pasninger eller ballkontroll, som en unnskyldning for å ta ham med seg ut og forgripe seg på ham.

–  Han sa han skulle drepe moren min, faren min og mine to brødre hvis jeg sa ett ord om det. Og som elleveåring tror man på det, fortalte Stewart til The Mirror.

Da han signerte for Blackpool som 15-åring kom han seg unna.

– Alt sluttet da. Jeg hadde ingen problemer med noen trenere i senere tid. Aldri, fortalte Stewart i 2016.

Stewart er mest kjent for sin tid i Tottenham (1988-1992) og Liverpool (1992-1996), men spilte også for Sunderland, Stoke og Blackpool. Han er en av veldig få spillere som har spilt i et London-derby, Manchester-derby, Merseyside-derby og Nordøst-derby. Han spilte også tre kamper for England.

UTLIGNING: Paul Stewart scoret utligningsmålet i FA-cupfinalen i 1991.

UTLIGNING: Paul Stewart scoret utligningsmålet i FA-cupfinalen i 1991.

– Jeg var tom i sjela

Overgrepene han ble utsatt for ble sittende i han.

– Jeg hadde noen høydepunkter i karrieren. Jeg klarte aldri å nyte det for jeg var tom i sjela, sa Stewart i BBC-dokumentaren. Han vant blant annet FA-cupen med Tottenham i 1991 hvor han også scoret mål.

– Jeg døde på innsiden. Jeg begynte å drikke og ta narkotika. Jeg var selvdestruktiv.

– Jeg startet å ta narkotika da jeg var 27-28 år, da jeg spilte for Spurs, men det fortsatte etter det. Jeg var avhengig av det, nesten daglig. Jeg brukte det i 15 år, om ikke mer.

– Jeg ser på kampene jeg spilte for Liverpool på det verste… Det var en drøm som kom i oppfyllelse men lite visste folk at jeg bokstavelig talt tok kokain hver dag. Jeg hadde mistet all kjærlighet for fotball.

Ryktene om Stewarts narkotikamisbruk nådde Liverpool-manageren.

– Graeme Souness spurte meg om jeg tok narkotika men jeg nektet for det. Noen hadde fortalt ham det, og han spurte meg. 

Scoret selvmål i Liverpool-«debuten»

Supporterklubbens Torbjørn Flatin var til stede da Stewart gjorde sin Liverpool-debut. Den var noget uheldig.

– Husker at han i typisk Souness-stil ble kjøpt i hui og hast sommeren 1992 og nesten satt rett på flyet til Oslo, slik at han kunne spille på Ullevaal mot Rosenborg og score selvmål i 1-0 seieren til trønderne(!) Deretter bar det til Tromsø, hvor han ble matchvinner ved å score i riktig nett, forteller Flatin.

– Jeg var i Oslo og kunne se en lite imponerende «debut», men ikke i Tromsø. Men derimot stod jeg på The Kop i sesongens første hjemmekamp, hvor Paul Stewart dukket opp foran ståtribunen og satte inn 2-1 og seiersmålet i 2. omgang. Liverpools første seier i Premier League. Da glemte du selvmål mot Rosenborg.

– Starten var spennende, men med hånda på hjertet er det knapt noe jeg mer jeg husker av Paul Stewart som spiller for Liverpool.

Der Stewarts Liverpool-debut ble et symbol på hans egen karriere, sa kjøpet av Stewart mye om Souness sin tid som Liverpool-manager.

– Han ble kjøpt for £2.3M. Et stort kjøp hvor bare Dean Saunders var dyrere som Souness-kjøp, og etter først et par år hvor han aldri greide å etablere seg og var mye skadet, kom et par år hvor klubben i realiteten ikke ble kvitt ham og til slutt måtte gi ham bort. Slik sett kan en si at han var et symbol på det meste som var negativt med årene under Souness. Dyre kjøp av spillere med dårlige holdninger og som det ikke synes å være noen klar plan om hva manageren skulle bruke dem til.

– Det var mye snakk om hvor dårlig han var og hvor slett hans innstilling virket å være i kampene. Jeg mener det var en pre-season kamp mot Tranmere hvor han nærmest ble hånet av de tilreisende røde.

– Selv husker jeg en gang fra Melwood hvor han sammen med Don Hutchison gikk mer enn han jogget, noen runder som inkluderte foran pressekorpset som ventet å komme inn til en pressekonferanse. En journalist slengte ut et spørsmål, hvorpå Paul Stewart slengte tilbake at han kunne ikke svare «da han var i trening» og det ble møtt av vill latter, forteller Flatin.

1996: Paul Stewart hadde en lang karriere, til tross for narkotikamisbruk og traumer. Her er han i aksjon for Sunderland mot gamleklubben Liverpool i 1996.

1996: Paul Stewart hadde en lang karriere, til tross for narkotikamisbruk og traumer. Her er han i aksjon for Sunderland mot gamleklubben Liverpool i 1996.

«Skuffet over at han døde»

– Å spille ved siden av Gascoigne, Waddle, Rush, Barnes‚ å være på samme bane som dem, det var det jeg hadde som mål som ung spiller. Jeg har fortsatt noen gode minner, men overgrepene preget livet mitt. Jeg tenkte på selvmord konstant, selv på høyden av karrieren. Jeg følte jeg såret familien min, og tenkte at det var bedre hvis jeg ikke var her. Den eneste måten jeg kunne håndtere det på var å drikke eller å ruse meg.

Roper gikk bort i 2005, og ble dømt for uanstendig angrep på en mindreårig i 1960, 1961, 1965 og 1984.

«For å være ærlig så er jeg skuffet over at Frank Roper døde, enkelt og greit fordi han ikke vil holdes ansvarlig for det han gjorde og det han utsatte meg for. Min kone og mine døtre er skuffet over at han ikke vil bli stilt til ansvar. Men for å være ærlig så kom jeg ikke ut med histories spesifikt for at Roper skulle bli straffes. Jeg gjorde det fordi jeg følte at det ville oppmuntre andre som kanskje sliter med det samme som jeg sliter med», skrev Stewart i en spalte for Daily Mail i november 2016.

«Jeg håper jeg får se andre ofre for Roper kommer frem og rettferdiggjør det jeg allerede har sagt. Det er andre mennesker der ute som ble mishandlet som jeg vet om. Og jeg vet at det er foreldre der ute som vet at han mishandlet barna deres.»

Overgrepssaken

Etter at Woodward sto frem, gjorde Steve Walters det samme. Walters hadde en nærmest identisk opplevelse av Bennell fra sin tid i Crewe. Og så sto David White frem om det samme da han ble offer for Bennell i Whitehill FC. Whitehill FC ble referert til som en feederklubb for Manchester City – laget halvparten av unge Mancs drømte om å spille for.

Bennell hadde spilt for Chelseas juniorlag og hadde en lovende fremtid i fotballen, helt til han knakk benet. Han fortryllet foreldre og barn, og lovet gull og grønne skoger. Fedrene ville være han, mødrene ville være sammen med han. Woodwards søster endte opp med å gifte seg med han.

– Vi ville gjøre han glad, og kanskje få en mulighet til å spille på enda høyere nivå, sa Ian Ackley, en av Bennells ofre, i BBC-dokumentaren.

– Etter noen måneder sa han at han ville bli bedre kjent med guttene. Han inviterte to gutter fra laget til å bo hos han hver uke. Foreldrene fikk beskjeden, de gikk med på det, forteller Gary Cliffe, som forteller hvordan overnattbesøkene utviklet seg til overgrep.

Så omfattende var overgrepssaken i engelsk fotball at det ble satt opp en egen hjelpelinje man kunne ringe hvis man var et offer. Halvannen time etter at telefonlinjen ble åpnet, ble det klart at de var underbemannet. Telefonene sluttet ikke å ringe.

Da Woodward først fortalte sin historie, antok man at hendelsene var sentrert rundt Crewe Alexandra og Manchester City, hvor Barry Bennell hadde vært ansatt eller hadde en sterk tilknytning (i følge Manchester City var Bennell aldri formelt ansatt, men det var sterke bånd mellom de to. Bennells spillere spilte i City-drakter og han fikk ta de med på treningsfeltet til City, og på Maine Road). Men det ble fort klart at det handlet om langt flere menn enn Bennell. Roper, Bob Higgins – listen er skremmende lang.

I RETTEN: Andy Woodward og kona på vei til Liverpool Crown Court, hvor rettssaken mot Barry Bennell gikk i 2018.

I RETTEN: Andy Woodward og kona på vei til Liverpool Crown Court, hvor rettssaken mot Barry Bennell gikk i 2018.

To år etter at Woodward sto frem, hadde 300 mistenkte blitt rapportert av 849 påståtte ofre. Det dreier seg om 2807 hendelser og 340 involverte klubber. Ved slutten av 2019 hadde 15 menn blitt dømt for overgrepene.

Woodward la opp som 29-åring som følge av traumer fra overgrepene fra Bennell.

Bennell ble først dømt i Florida i 1995. Senest i oktober ble han dømt for nye forhold. Han er dømt for over 50 forhold og 66-åringen soner for tiden en 30 år lang fengselsdom.

Roper døde som sagt før han kunne straffes for overgrepene mot Stewart, men han ble dømt for usømmelig overgrep mot et barn ved fire anledninger på 60- og 80-tallet. Roper skal ha hatt tette bånd til Blackpool FC disse årene. «For meg er det klart at Roper hadde betydelige linker til klubben, og at han bruke disse lenkene til å gi seg en troverdighet og autoritet som han ellers ikke ville hatt», står det i Sheldon-rapporten som ble offentliggjort i mars 2021.