– Hvis England vinner vil jeg trekke på skuldrene – det blir fint for Henderson, men det er det
England er i sin første EM-finale, og mange scousere er ambivalente. Hvorfor?
England er i sin første EM-finale noen sinne. Etter den store skuffelsen i 1996 fikk endelig Gareth Southgate sin revansje, og balløya er i himmelen. England er bortelag og finalen spilles på hjemmebane, Wembley, storstua i London, og på motsatt banehalvdel er Italia.
– Bemerkelsesverdig ambivalent
Men scousere har tradisjonelt hatt litt lunkne følelser til sitt landslag. Neil Atkinson fra The Anfield Wrap er intet unntak, selv om han kunne ønske det var annerledes.
– Jeg er nesten bemerkelsesverdig ambivalent til søndagens kamp. En del av meg har lyst til å heie på landslaget men jeg klarer ikke det. Også liker jeg dette Italia-laget og jeg liker Gianluca Vialli og Roberto Mancini, sier Atkinsons til liverpool.no.
– For å si det sånn, jeg syntes det var greit at England ledet over Tyskland men så ble jeg kjempeskuffet da Thomas Muller bommet på sin store sjanse ved 0-1. Hvis de vinner, godt jobbet. Hvis Italia vinner, godt jobbet av dem også.
Atkinsons kollega i The Anfield Wrap, Gareth Roberts, er enig.
NEIL ATKINSON: Neil Atkinson fra the Anfield Wrap, fotografert i forbindelse med et tidligere intervju.
– Jeg kommer til å se kampen på lik linje som jeg har fulgt med på resten av turneringen, men jeg kommer ikke til å ha noen følelser i kampen. Jeg har aldri vært opptatt av England, eller landslagsfotball i det hele, sier Roberts.
– Det bare fenger meg ikke på samme måte eller gir meg de høydepunktene og nedturene som Liverpool gjør. Det er ingen investering der. Jeg har aldri vært på en England-kamp og jeg kommer aldri til å dra på en. Og når jeg ser Tory-politikere som plutselig skal bry seg… nei, det giør meg enda mindre interessert.
– Jeg har ikke noe problem med de som vil heie på laget – kjør på. Men hvis England vinner vil jeg trekke på skuldrene heller enn å hvine i lykke. Det blir fint for Jordan Henderson, men det er det.
REVET MED: Engelskmennene ble naturligvis revet med etter seieren i semifinalen over Danmark.
– Jeg vil ikke synge om andre verdenskrig
Så hva kommer det av, denne apatien mange scousere føler for landet og landslaget sitt?
– Det er så mange grunner. Historie, politikk, hvor viktig klubbfotball er i byen, følelsen av å være annerledes etter måten byen og dets folk har blitt behandlet og stereotypert over årene. Personlig føler jeg også at man kan bare være ordentlig lidenskapelig opptatt av noen få ting. Hvis du er fanatisk opptatt av Liverpool, hva har min igjen til England?
– Dagens lag og manager er veldig sympatiske og de har definitivt forbedret følelsen rundt og imaget til landslaget. Men hva er det å like ved FA? Hva kan man like ved noen av de som følger landslaget som viser alle de verste egenskapene til “Little Englanders”?
– Jeg holder meg til de røde, takk. Livet er for kort til å høre på sanger om andre verdenskrig, sier Roberts. Noen England-supportere blir ofte hørt synge «Ten German Bombers» i forbindelse med kamper. Det var en sang som ble sunget av britiske skolebarn under andre verdenskrig, men som ble adoptert av fotballsupportere på 90-tallet. FA ser på syngingen som rasistisk, og nåværende og tidligere England-managere har bedt supporterne om å slutte å synge om å skyte ned tyske bombefly.
– Det «støtt landet ditt»-opplegget holder ikke for meg heller. Landet mitt? Landet mitt har i beste fall vært ambivalent og i verste fall aktivt fiendtlig mot der jeg kommer fra. Så faen ta det.
– England hadde hatt godt av mer Liverpool
Liverpool har et kallenavn som spøkefullt brukes blant byens venstrevridde sjeler. «Den sosialistiske republikken Liverpool». Noen vil at byen bare skal bryte ut, eller slå seg sammen med Skottland eller Irland. Noen føler at landets verdier ikke samsvarer med deres egne. Noen føler seg mislikt og fremmedgjort av regjeringen.
Det skar seg for alvor mellom de Konservative og scouserne på 70-tallet. Margareth Thatcher ble statsminister i 1979, og holdt kontoret frem til 1990. Det er mange grunner til at misnøyen med henne og hennes regjering var så stor. Hun skapte en industriell uro, ikke bare i Liverpool, men i flere arbeiderklasse-byer — spesielt de som lente seg på industrier som gruvearbeid. Hennes rolle i å dekke over sannheten om Hillsborough er det også stilt spørsmålstegn ved.
Forholdet mellom de Konservative og Liverpool ble enda mer anstrengt da regjeringspapirer ble frigjort av det britiske nasjonalarkivet i 2011. Da kom det frem at Thatcher-regjeringen hadde lumske planer for Liverpool. Etter Toxteth-opptøyene i 1981 ville de heller ha et «planlagt forfall» av byen i stedet for å hjelpe den på beina igjen. Ironisk nok stammet urolighetene i Liverpool og andre byer fra at Thatchers økonomiske eksperiment resulterte i over tre millioner arbeidsledige.
– Identitet er en veldig kompleks ting. Mange Liverpool-supportere stiller seg bak «Scouse Not English»-fanen, sier Atkinson.
– Selv er jeg ikke så stor fan av «Scouse Not English». Selv om vi kanskje ikke liker det, blir Liverpool massivt påvirket av det som skjer i England, og det er derfor i Liverpools interesse å prøve å påvirke i England og ikke separere oss fra den samtalen.
– I tillegg tror jeg virkelig at det er i Englands beste interesse å føle at Liverpool er en del av landet. England hadde hatt godt av mer Liverpool, og vi ser England i Liverpool hver eneste helg – tusenvis av unge menn og kvinner kommer på utdrikningslag eller helgeturer hit til byen med det beste utelivet i landet.
– Mye av det handler om identitet, om måten de engelske/britiske myndighetene har behandlet og snakket om byen på, hvordan byen ser utover på, om spesifikke spillere og deres forhold til landslaget historisk, om byens keltiske og katolske arv. Det er mye anti-Liverpool-toner i aviser fra 1920-tallet som er anti-katolsk, så denne gjensidige antipatien er ikke ny.
– Også er det det faktum at Liverpool er et sted som liker å slå tilbake mot de som sitter med makta, uansett hvem de er.
SCOUSE: En Liverpudlian med en tydelig melding på sitt munnbind.
– Pubene vil være fulle
Til tross for at entusiasmen ikke er like stor som i resten av landet, er det også på Merseyside hengt opp England-effekter i vinduer. Noen få biler kjører rundt med små Englandvimpler fra taket. Videoer på sosiale medier viser også puber hvor jubelen står i taket når England har scoret mål.
– Det er viktig å ikke overdrive dette. På søndag kveld vil pubene i Liverpool være fulle. Det er mange grunner til det – Liverpool elsker en fest. Det er studenter. Men også en rekke Liverpudlians vil at England skal vinne og vi må ikke late som at de ikke eksisterer, sier Atkinson.
– Mange av de som vil at England skal vinne finalen er Liverpool-supportere som mye heller vil at Liverpool skal vinne FA-cupen eller en kamp på Old Trafford enn at England vinner finalen, men vil støtte landslaget for det gir dem noe å gjøre på søndag.
– Jeg har ikke vært mye i byen når England har spilt men jeg har hørt at det har vært litt synlig støtte dette året. Jeg tror at for mange folk handler det bare om å kunne gå ut og nyte et sosialt liv etter de siste 16 månedene. Og det er fair. Jeg sparer meg til Liverpool, Anfield og alt som hører med der, sier Roberts.
Kan en seier være bra for landet?
Det har skjedd mye i England de siste årene, og ikke alt har vært fryd og gammen. Folkeavstemningen om Brexit skapte stor splittelse, og selve utmeldingen av EU var enklere sagt enn gjort. London og Manchester har vært åsted for grusomme terrorangrep, og landet har vært og er hardt rammen av koronapandemien.
Kan en seier i en EM-finale være godt for et land som er litt skadeskutt? Et land som har blitt litt splittet? Et land som vil så veldig mye, men ikke får det helt til på den store fotball-scenen?
Atkinson har et langt svar på dette.
– Jeg ville at England skulle slå Ukraina. Hadde de tapt mot Ukraina hadde så mange av de selvtilfredse høyrestemmene i dette landet – og vi har en presse som er full av dem – de hadde hatt glede av og fått trafikk av å klage på laget. Den muligheten er nå borte.
FØLGER TRENDEN: Statsminister Boris Johnson har kastet seg på lasset og var til stede på Wembley under semifinalen – med en England-drakt under dressjakka.
– Jeg tror ikke det betyr spesielt mye for landet hva som skjer. Hvis de vinner så synes jeg den uunngåelige utdelingen av ridderskap blir ganske usmakelig. Da blir de brukt av et etablissement som har ønsket å endre og stilne dem. Det ville være skikkelig synd, sier Atkinson. Han referer til statsminister Boris Johnson og innenriksminister Priti Patel som støttet den gruppen av supportere som valgte å bue spillerne når de gikk ned på kne før avspark i deres markering mot rasisme.
– Men “Engelskhet” og alt det innebærer er så usikkert i seg selv at det kan godt være at en seier blir positivt for landet. På sosiale medier ser vi nå et ungt, åpent, multikulturelt og tolerant England, ikke det ekle, sjelløse rotet som selger aviser og stemmer Tory. Men sistnevnte er så gode til å vri ting sin vei at jeg vet ærlig talt ikke.
Roberts har et noget kortere svar på samme spørsmål.
– Hvis det betyr en slutt på den jævla sangen så er vel det bra for landet, tenker jeg.
David Baddiel og Frank Skinners «It's Coming Home» fra 1996 ligger i skrivende stund på tredjeplass på Spotifys liste over de 50 mest spilte sangene i verden.