Spillere og supportere støttet den unge mannen som ble uskyldig dømt for drapsforsøk etter finalen i 2005
Etter at konfettien la seg på Atatürk stadion i Istanbul, startet marerittet for den unge Liverpool-supporteren.
9. september 2009 var han endelig fri, Michael Shields, Liverpool-supporteren som ble fengslet etter Champions League-finalen i 2005 for en forbrytelse han ikke hadde gjort.
Arrestert i Golden Sands
Over 30 000 Liverpool-supportere hadde trosset en vanskelig reise og funnet veien til den tyrkiske ødemarken og Ataturk stadion. Der kunne de se Liverpool rives i stykker av AC Milan i første omgang av Champions League-finalen, før Steven Gerrard og co lot seg inspirere av de tilreisende på tribunen som sang You’ll Never Walk Alone i pausen, til tross for at de fleste trodde alt håp var ute. Tre mål på seks minutter, en uforklarlig redning av Jerzy Dudek i sluttminuttene, og seier på straffespark. Miraklet i Istanbul var et faktum.
Mange veier leder til Rom, og for mange Liverpool-supportere gikk reisen via Golden Sands i Bulgaria. De kunne lande fra seiersrusen i den bulgarske feriebyen som kunne by på både solskinn og billig mat og drikke.
Fem dager etter at konfettien la seg, brøt en slåsskamp ut utenfor en restaurant og den lokale bartenderen Martin Georgiev ble slått i hodet med en murstein.
Morgenen etter ble 18 år gamle Michael Shields vekket av bulgarsk politi på sitt hotellrom. Shields og ni andre venner fra Liverpool hadde reist via Golden Sands på vei hjem fra Istanbul.
Politiet ga han beskjed om hva han skulle ta på seg, før de dro han med seg til politistasjonen.
– Vi visste ikke hva som hadde skjedd, vi hadde ikke sett noen ting. Jeg hadde på en rød t-skjorte men fikk beskjed om å ta på en hvit t-skjorte. Jeg åpnet kofferten min og dro ut en helt ny t-skjorte med merkelapper på og tok den på meg, de sto og så på at jeg tok av merkelappene, fortalte Shields i podcasten The Leg It Podcast fra oktober 2020.
– Jeg var så naiv. Alt jeg tenkte var «la oss bare bli ferdig med dette». Når du er ung er du ikke helt klar over hva som skjer. Jeg ser tilbake på det og tenker at jeg var så dum da politimannen vekket meg og ba meg ta på en spesifikk t-skjorte og jeg bare gjorde det, sa han til Tony Evans i the Independent i et intervju i 2019. Den hvite t-skjorten matchet den gjerningspersonen hadde hatt på seg.
USKYLDIG: Liverpools supportere støttet Shields helt fra starten – her fra hjemmekampen mot FBK Kaunas på Anfield 2. august 2005.
Dømt
Shields og kompisene hadde fly hjem til England senere samme dag, og det slo han aldri at han ikke skulle være med på det flyet – at han først fikk forlate Bulgaria halvannet år senere, bare for å bli overført til et fengsel i England.
På politistasjonen ble han etterhvert pekt ut som gjerningsmannen av flere vitner. Med håndjern ble han festet til en ovn i resepsjonsområdet, og vitnene ble paradert forbi ham, en etter en. De fikk så spørsmål om å peke ham ut fra en rekke, og det var Shields de pekte på.
– De hadde nettopp sett meg i resepsjonen, og da de så meg i line up’en så pekte de på meg, sikkert fordi jeg så kjent ut.
Offeret lå i koma, men da han våknet opp pekte også han på Shields som sin overfaller. Shields har blitt fortalt at Georgiev hadde lest i bulgarske aviser, hvor Shield ble pekt ut som en engelsk hooligan.
– Jeg prøvde å si til dem at de måtte sjekke overvåkningskameraet fra hotellet vi bodde på, men de var bare ikke interessert, sa Shields i podcasten om etterforskerne.
Tre andre menn ble også arrestert for å ha vært med i slåsskampen. En av mennene, Graham Sankey, ble løslatt. Sankey reiste tilbake til Liverpool, hvor han tilstod å være den som slo steinen i hodet på Georgiev. Han signerte en tilståelse, men nektet å reise til Bulgaria for å møte retten. Tilståelsen i England betydde lite i den bulgarske retten, hvor Shields ble funnet skyldig i drapsforsøk og dømt til 15 års fengselsstraff – til tross for at det ikke ble lagt frem noen rettsmedisinske bevis.
KAMPANJE: Shields støttespillere startet en kampanje for å sette press på politikere i Bulgaria og England, i håp om å få han frikjent.
Han tilbragte den første tiden i fengsel i Bulgaria, men ble overført til et fengsel i Wigan i England i november 2006.
– I Bulgaria var jeg fienden. Det var deprimerende å lese aviser og se på TV, og høre det de sa om meg. Det var ikke meg, sier Shields. Da han kom tilbake til England og fikk tilgang på Liverpool Echo, fikk han se hvor mye støtte han hadde hjemme.
Støtten fra Merseyside
Støtten til Shields på Merseyside var enorm. Lokalpolitikere støttet kampanjen for å frigjøre Shields, og det var flere markeringer på Anfield for Shields kampanje. Utenfor stadion var det stadig kronerullinger for Shields saksomkostninger og erstatningskravet fra Georgiev som var på 80 000 pund.
MOSAIKK: The Kop hadde to mosaikker til støtte for Shields. Her står det «Free Michael Now».
Da Jamie Carragher scoret sitt første mål på seks år, mot FC Kaunas i juli 2005, dediserte han målet sitt til scouseren i Bulgaria.
– Noen høyt oppe i systemet - kanskje til og med Tony Blair – må på banen på Michaels side, for det som har skjedd er galt, sa Carragher etter kampen.
– Han skulle heiet på oss her i Litauen, i stedet er han bak lås og slå. Steven (Gerrard) og jeg er sønderknust på guttens vegne for det er åpenbart begått urett mot ham.
Liverpool er ingen dårlig by å ha i ryggen i kampen for rettferdighet.
– Det er en by hvor vi ikke driver kampanjer i det stille, sa Shields til The Independent.
– Man kommer ingen vei med å banke på dører, man må sparke dem ned.
Frihet til slutt
Saken ble anket to ganger i Bulgaria uten å vinne frem, men i det andre forsøket ble straffen redusert til ti dager. Da en anke til den europeiske menneskerettighetsdomstolen også ble avslått, ga han opp. Da han fikk besøk av familien, ville han ikke høre noe som helst om saken – han ville bare snakke om hvordan det gikk med dem, og om Liverpool FC.
STØTTE: Shields fikk støtte fra lokalpolitikerne i Liverpool – her med Joe Anderson, som senere ble ordfører i Liverpool.
Shields ble apatisk til situasjonen, men det gjorde ikke familien.
I 2008 bekreftet Bulgaria at England hadde muligheten til å benåde Shields, men justisminister Straw mente at det var utenfor hans autoritet. Det var det ikke. Straw sitt argument var at det ikke var noen nye bevis, men Shields mener Straw ikke hadde sett på bevisene som allerede var der.
– Pappa truet med å stille til valg mot Straw i Blackburn og det fikk oppmerksomhet – det var et sirkus Straw ikke trengte, sa Shields.
Gjennombruddet kom da Shields søster dukket opp utenfor kontoret til Straw og nektet å ta ham i hånden.
– Han inviterte henne i stedet inn på kontoret og ga henne muligheten til å forklare hva som hadde skjedd.
Den 9. september 2009 ble Shields den første briten til å bli benådet etter å ha blitt dømt i utlandet. Fire år var urettmessig tatt vekk fra den unge mannen som nå måtte tilpasse seg verden på utsiden. Friheten.
– Det kom ut av det blå, sier Shields om dagen han ble en fri mann. Han fikk plutselig beskjed om å pakke sakene sine og om å ringe foreldrene sine så de kunne hente ham.
– Jeg var ikke emosjonell. Det var en lettelse å få benådningen, for jeg ville ikke ut med en skyldig-dom. Jeg så benådningen og ble glad. Jeg er frikjent for forbrytelsen, det holder for meg.
TILBAKE PÅ STADION: Shields var tilbake på Anfield, tre dager etter at han kom ut fra fengsel.
Så var han ute.
– Jeg var fortsatt 18 år i hodet. Alle hadde gått videre unntatt meg. Jeg fikk en ny jobb i november og det trengte jeg. I fengsel er det struktur og plutselig var det ingen.
Shields var tilstede på Anfield til kampen mot Burnley den 12. september 2009 som gjest av klubben, tre dager etter at han var ute. Og han har ikke fått avsmak på bortekamper i Europa – han reiste til Madrid for finalen mot Tottenham i 2019.