Den unge midtstopperen ble dømt for overfall - men hevder at det ikke var grunnen til at han forlot Liverpool

En kveld på byen skulle få alvorlige konsekvenser for Lloyd Jones, men han benekter at overfallsdommen var grunnen til at han forlot Liverpool.

En maidag i 2011 ble unge Lloyd Jones kalt inn på rektors kontor ved skolen han gikk på i hjembyen Plymouth. 

– Faren min var der, og tenkte at nå er jeg i trøbbel, mimrer forsvarsspilleren til The Athletic.

– Så sa han bare at Liverpool ønsker å signere deg. 

Deretter gikk det raskt i svingene for gutten som den gangen var 15 år. Han reiste til Merseyside og tilbrakte tre dager der hvor han fullførte overgangen. 

Barndomsklubben Plymouth slet økonomisk, og solgte tenåringen for 150 000 pund.

Liverpool-karrieren tok imidlertid aldri helt av for midtstoppertalentet, og Liverpool sendte ham på utlån hele fire ganger, til henholdsvis Cheltenham Town, Accrington Stanley, Blackpool og Swindon. 

SCORING: Lloyd Jones stanger ballen i mål i en U23-kamp mot Stoke i desember 2017.

SCORING: Lloyd Jones stanger ballen i mål i en U23-kamp mot Stoke i desember 2017.

Det var i sistnevnte klubb at mange fortsatt tror at mannen som i dag er blitt 26 år ødela Liverpool-karrieren. En tur på byen skulle bli skjebnesvanger.

Men Liverpool-karrieren fikk seg en knekk allerede før den tid. Jones ble nemlig alvorlig skadet under oppholdet i Blackpool. I en kamp mot Chesterfield i september 2015 ødela han både kne og ankel, og skaden satte en stopper for den fine fremgangen han hadde hatt hos tangotrøyene frem til da.

– Jeg gikk opp i en hodeduell i siste minutt av kampen, og det var som et bilkrasj. Jeg ødela både kneet og ankelen samtidig, noe som er ganske unikt. Jeg landet forkjært med bare ti sekunder igjen av kampen, og måtte gjennom to kneoperasjoner og en ankeloperasjon, forteller Jones til Athletic.

Han returnerte til Liverpool for å gjennomføre rehabiliteringen, og det gikk raskere enn først fryktet, og Jones var tilbake i spill før det var gått seks måneder. 

Dømt for overfall

Men det skulle ikke gå lang tid før karrieren fikk en ny alvorlig knekk. Denne gang på utlån hos Swindon Town i 2017. Jones ble arrestert etter et slagsmål på en nattklubb i Cheltenham. Han sa seg skyldig i overfall, og ble dømt til å betale kompensasjon og gjennomføre 80 timers samfunnstjeneste for sin rolle i bråket.

– Det var tøft. Det var veldig vanskelig, minnes han.

– Jeg var 21 år gammel. Jeg hadde kommet tilbake fra kneskaden jeg fikk i Blackpool, og gikk på lån til Swindon for å få spilletid. Jeg fikk spille mye, men hadde stadige avbrekk fordi kneet og ankelen fortsatt plaget meg. Jeg fikk stadig nye muskelskader. Det var frustrerende. Jeg kom tilbake etter disse småskadene, men ble satt på benken, og det endte med at jeg gikk på byen etter kampen. Det var den kvelden alt gikk galt.

Slagsmålet som den unge Liverpool-spilleren var involvert i fikk mye spalteplass i britiske medier. Midt i stormen var Jones mest opptatt av hva familien hans og Liverpool-ledelsen ville synes om ham.

– Jeg var bekymret for hvordan familien min ville reagere. Jeg ønsket ikke at de skulle lide som en følge av det jeg hadde gjort. Det tok så lang tid før saken kom for retten. Det var ikke hyggelig å ha noe slikt hengende over hodet. Tre uker etter hendelsen ringte jeg akademidirektør Alex Inglethorpe. Jeg var skitnervøs. Det var en veldig vanskelig tid. Bråket på nattklubben skjedde i mars, og jeg hadde rettssaken hengende over meg hele sommeren. På en måte var det vanskeligere enn alle skadene jeg hadde hatt.

TRENTE MED FØRSTELAGET: Lloyd Jones på Melwood sammen med Jordan Henderson og Adam Lallana i 2014.

TRENTE MED FØRSTELAGET: Lloyd Jones på Melwood sammen med Jordan Henderson og Adam Lallana i 2014.

– Jeg fikk imidlertid god støtte av Liverpool. Jeg husker den første dagen jeg kom tilbake i trening der, så klappet Steven Gerrard meg på hodet. Han var U18-trener da. Det var nok for meg. Det var liksom et klapp som fortalte meg at han visste jeg hadde rotet det til, men at det ville gå bra.

Jones fikk aldri førstelagskamper for Liverpool, og forlot Anfield-klubben på en permanent overgang til Luton Town i januar 2018.

– Det var fem måneder etter rettssaken, men den var ikke grunnen til at jeg forlot Liverpool. Jeg ville ha forlatt klubben uansett. Jeg ønsket å dra, for jeg mente det var best for meg. Hvordan skal en 21-åring kunne konkurrere med en spiller som Virgil van Dijk? Jeg ønsket rett og slett å gjenoppbygge karrieren min og få spilletid.

Fikk orden på livet da han flyttet hjem

Problemene var imidlertid ikke over for Jones fordi om han forlot Liverpool. I Luton klarte han ikke å spille seg inn på laget som vant League One. 

Men så skjedde det et par ting som fikk Plymouth-gutten tilbake på rett kurs. Det ene var et utlån til barndomsklubben Plymouth i 2019, og deretter et utlån til Northampton i januar 2020. 

– Plymouth fikk ladet batteriene mine igjen. Jeg var hjemme, og trengte det. Jeg hadde ikke bodd hjemme på 6-7 år. 

Hans første opphold i Northampton ble delvis ødelagt av koronapandemien, og han var deretter klubbløs i et halvt år. 

– Sesongen ble avsluttet i mars, og jeg måtte trene på egen hånd. Jeg dro på sykkelturer med min mor og min far, og jeg nøt livet igjen. Jeg sluttet å feste, og det gjorde meg veldig godt. 

Etter en periode på ti måneder uten å spille fotball signerte Jones en permanent kontrakt med Northampton.

– Jeg fikk spille hvert eneste minutt, og var til og med kaptein et par kamper. Jeg hadde vært kaptein på aldersbestemte lag i Liverpool, og har alltid vært en ledertype.

Rodgers hadde troen

I sommer gikk ferden videre til Cambrdige United. Det nærmeste han kom en førstelagskamp i Liverpool var da Brendan Rodgers plasserte ham på innbytterbenken i en Premier League-kamp mot Fulham. Den helgen beskriver Jones som den beste i sitt liv.

– Rodgers hadde en lang samtale med meg før kampen. Han sa hva han tenkte om meg, og hva jeg kunne utrette. Han sa han ville at jeg skulle starte kamper som dette om 2-3 år. 

– Jeg kunne ha jobbet hardere i Liverpool, men jeg så ikke lys i enden av tunnelen der.

– Jeg bodde alene fra jeg var 17 år til jeg var 19 år, og jobbet ikke så hardt som jeg kunne. Men det er enkelt å si det nå. Jeg rørte ikke alkohol før jeg var 18-19 år gammel. Men fra da av var jeg nok ute på byen mer enn jeg burde ha vært.