En beroligende trepoenger

Liverpool kan vel knappest friskmeldes etter seier mot Huddersfield, men det var godt for både kropp og sjel å få 90 rimelig stressfrie minutter.

Noen ganger kan du se det nesten fra første spark, dette var et helrødt lag som var fokusert og innstilt på ikke å gi fra seg noe gratis. For så vidt godt hjulpet av et Huddersfield som synes det var greit å ligge bakpå og bare ta i mot, men det lignet aldri noen fare for en arbeidsulykke.

Spillet var ikke alltid så bra mot et lag som mer enn noe annet synes å være ute etter å nekte bakrom, men jeg følte aldri noe behov for å rekke ut etter esken med valium i frykt for at ikke jobben skulle gjøres.

Nesten nytt forsvar - igjen

Jürgen Klopp hadde byttet ut fire av fem i forsvaret, inklusiv keeper. På søndag venter Tottenham i hva som kan bli en avgjørende kamp, og det skal bli spennende å se hva manageren da vurderer som sin absolutt sterkeste startoppstilling.

Loris Karius vil stå i mål, den saken skulle være klar. Han hadde en bra kamp i Huddersfield og ante jeg et snev av «the real Loris Karius», som jeg har en sterk formening om at Klopp har lett etter? En offensiv, litt halvgal keeper, som ved et tilfelle var omtrent ute midt på egen banehalvdel for så vidt å få klarert foran motstanderens spiss, og som samtidig var villig til å styre bortelagets straffefelt som sitt eget. Det negative jeg kunne finne, og jeg har sett det før, var en merkelig oppstilling da vertene hadde et farlig frispark i 1.omgang. Skuddet gikk en meter utenfor den bortre stolpen, men det var i hjørnet til Karius og han hadde ikke hatt mulighet til å nå bort om ballen hadde vært klistret inne ved stolpen.

Nå liker jeg Trent Alexander-Arnold, men Joe Gomez er mer robust og jeg er rimelig sikker på at han beholder plassen mot Spurs. På den andre siden er det mer spennende. Andy Robertson var bra igjen, selv om han har en del å gå på med den siste pasningen når han er med helt fremme i angrep. Han hadde vært mitt valg, men Klopp har tidligere gitt inntrykk av at han er veldig imponert over måten Alberto Moreno har løftet seg denne sesongen.

Jeg synes Dejan Lovren og Joel Matip var gode mot Huddersfield, i en ikke særlig vanskelig kamp. Spesielt førstnevnte virket veldig konsentrert, mens Matip hadde noen skjønnhetsfeil mot slutten inkludert en håpløs pasning ut til innkast. Tør vi håpe på at paret var påvirket av at det må presteres dersom det skal bli spilletid ved siden av Virgil van Dijk? I så fall kan det allerede skrives av noen millioner på de totale £75M.

Sterk midtbane

Midtbanen var svak mot West Bromwich, og Jordan Henderson og James Milner fikk betalt med startplass for at de bidro til at laget ble bedre etter at de kom inn i den kampen. Jordan, bare en av Can eller Wijnaldum, og en mer offensiv og kreativ spiller som den andre indreløperen gir en bedre balanse for meg.

Hendo har sine kritikere, men er han rimelig nær topp fysisk form gir han mer intensitet i spillet på midten. Han er ikke en som rusler rundt med ballen. Milner er ikke den mest kreative spilleren, men når Liverpool kunne styre spillet som mot Huddersfield har han en del i sitt arsenal.

«23 minutter tok det før det var et skikkelig skudd på mål fra distanse», skriblet jeg ned midtveis i 1.omgang, da Emre Can hadde et brukbart forsøk fra 20 meter. To minutter senere fikk «the big sexy», som min venn Dave Usher kaller ham, muligheten igjen, og denne gang smatt ballen inn ved stolpen. Litt heldig kanskje, da den gikk via et forsvarsbein, men kampen hadde skreket ut etter noen skudd fra distanse fra Liverpool etter mye trilling rundt og foran straffefeltet til Huddersfield.

Det syntes å løfte Can, som spente frem brystkassa og begynte å strø om seg med gode pasninger og farlige innlegg. Han var min man of the match, selv om også Henderson og Milner kan være godt bekjente av sin innsats og som medførte at midtbanen slo kraftig tilbake.

Farlige angripere

En kan kanskje hevde at Huddersfield delvis lykkes med å temme angrepstrioen Salah, Firmino og Mané, i hvert fall en drøy halv omgang, men så får de nyopprykkede slite med den erkjennelse om at de knapt angrep selv om det ble 0-1, 0-2 og 0-3.

Mo Salah var knapt synlig den første halvtimen, Roberto Firmino arbeidet hardt men kom ikke til gode sjanser, mens Sadio Mané gjorde seg mest bemerket ved å lage et farlig frispark foran eget straffefelt. Dette er imidlertid spillere som er farlige selv på litt tunge dager.

Scoringen til Firmino på overtid i 1. omgang avgjorde i realiteten kampen. Keeperen vil få skylden ved å la ballen gå forbi seg ved første stolpe, men det var samtidig en aldri så liten genistrek av «Bobby» å få tredd ballen inn hvor han gjorde.

Sjøl ropte jeg på at James Milner skulle ta straffesparket, men når Mo Salah kunne øke sin scoringskonto er alle glade. Jeg registrerer at Klopp tok på seg skylden for den «diskusjonen» som synes å være om hvem som skulle skyte, selv om han vel ikke avslørte hvem han mente burde ta den(?)

Sadio Mané ble også noe mer synlig etter hvert, både med involvering til 2-0 og med et par stupheadinger da han kom seg inn i det trange bakrommet. Kanskje det kan bli et nytt våpen for årets spiller forrige sesong? Nå sitter du med følelsen av at han bare behøver en skikkelig god kamp, så er han i gang igjen.

Dette var tre poeng som i det minste vil ha skapt litt mer arbeidsro for Jürgen Klopp og hans menn før storkampen mot Tottenham på søndag. Hvis det i tillegg blir en avslutning på transfervinduet som ikke gir noen spillere inn, slik det er antatt, ville trykket blitt stort de nærmeste dagene.

I hva som har vært en frustrerende periode for røde supportere var dette god medisin.