Et nytt skritt for Klopp

Jürgen Klopp satte inn «nye» spillere i en «ny» formasjon, og det fungerte mot Røde Stjerne. Med et har de røde igjen fått flere strenger å spille på.

For en fotballsupporter som er litt ute i skyggenes dal er det lite som lysner mer opp enn en gjennomført god kamp. Nå var det ikke akkurat bekmørkt i utgangspunkt, og det beste laget i Serbia tilhører ikke den fremste eliten i Europa, men lyspunktene står likevel i kø for meg etter 4-0 mot Røde Stjerne på Anfield.

"Riktig" lag

Jeg tok ut laget jeg trodde Klopp ville starte med på forhånd og hadde ti av 11. Jeg hadde Dejan Lovren inne som midtstopper sammen med Virgil van Dijk og skjønner i grunn ikke hvorfor, da jeg helst ville ha Joe Gomez sammen med den store nederlenderen. Det var en eller annen idé om at jeg mente Jürgen ville gi Lovren en kamp til sammen med van Dijk og at han ville bli vurdert nyttig på dødballer i mot.

Skader fremprovoserte kanskje uttaket litt, men det var likevel herlig å se Fabinho og Xherdan Shaqiri fra start, sammen med atletiske Gini Wijnaldum. Det var enda mer herlig å se at de alle tre spilte en meget bra kamp. For meg var det kampens store beholdning, selv om det ikke er unaturlig at andre vil peke på at Liverpools «super-rekke» alle scoret igjen.

Nå ligger det i min natur å finne det vanskelig å kritisere spillere med en liverbird på brystet som gir alt, og Jordan Henderson og James Milner kommer definitivt i den kategorien. Jeg må imidlertid også legge til at det så riktig ut at Virgil van Dijk ledet laget ut som kaptein.

Tiden inne for de nye

Det er blitt påpekt av flere, og ut fra gårsdagens laguttak og kamp virker det som at Jürgen Klopp er helt enig, at midtbanen til Liverpool blir traurig med både Henderson og Milner, og ofte Wijnaldum i tillegg. Det blir lite kreativitet, lite tempo.

Det kan være solid borte mot Chelsea eller mot Manchester City, men ble seigt i Napoli og dødt i Huddersfield. I og med at Klopp hentet Keita og Fabinho kan det ikke være tvil om at det var noe han aktet å gjøre noe med, men inntil videre tok han ikke sjansen med ikke innkjørte nyervervelser.

Nå følte han tiden var inne og det var som sagt flott å se det fungere så bra under flomlysene sør for Stanley Park. Fabinho er en ballvinner av et annet format enn de andre midtbanespillerne vi har og vil helt sikkert bli sammenlignet med Javier Mascherano. Nå var nok Mascherano tryggere med ballen og mer smidig, men Fabinho har i tillegg luftstyrke og større fysisk overlegenhet. Han har ikke en super første touch og i pakken Fabio Henrique Tavares ligger det nok en del gule kort og venter, men det vil bli mer enn oppveiet av de situasjonene han vil løse som følge av lagkamerater som mister ballen.

En av dem kan være Xherdan Shaqiri, som jeg tror det er viktig får lov til fortsatt å være Xherdan Shaqiri. En som har lyst til å skape noe på en fotballbane, og ikke bli satt for mye i en bås.


Flere strenger

Det å gi de nyinnkjøpte best mulig arbeidsvilkår vil ha vært sentralt i tankene til manageren da han benyttet 4-2-3-1. Det utnytter bra det spillermateriellet som er tilgjengelig nå, og det gir Klopp flere strenger å spille på.

Backene passer å stå høyt og farten i midtforsvaret gjør at Liverpool har råd til stor risiko, mens Gini Wijnaldum nesten virket å få inn et nytt gir med Fabinho som sikkerhetsventil bak seg og angrepshungrige spillere foran seg.

Dette er forsvaret som har etablert seg i høst med Joe Gomez som nytt medlem sentralt og Alisson som trygg keeper bakerst, mens en har ventet litt på de tre framme. I utgangspunktet trodde jeg Fabinho, en av Henderson/Milner/Wijnaldum og Keita ville bli treeren på midtbanen. Det kan det fortsatt bli, men Shaqiri gir nå Jürgen Klopp et hyggelig problem ved å presentere seg slik han gjorde onsdag kveld.

Jeg har hørt det har blitt nevnt at Naby Keita skal være en alen av det samme som nevnte Henderson/Milner/Wijnaldum, men det er en oppfatning jeg ikke deler. Han har mye mer offensivt inne enn det, og det kommer, slik det nå er i ferd med å komme ut fra de andre sommerkjøpene.