Lengter etter Salah & Co

Fem kamper med to fulle lag har gitt noen interessante spørsmål og svar, men nå ses det frem mot et mer toppet Liverpool.

Jürgen Klopp tenker både kort- og langsiktig, og det er helt sikkert bra. Forrige sesong disponerte han for eksempel troppen som ingen andre i Premier League, med flest utskiftninger på laget fram til nyttår. En må si han lyktes nesten helt ut med et kanskje unntak for avslutningen, da flere skader på samme plass gjorde at det føltes som at laget var helt på stålet rett før målsnøret og benken var betenkelig tynn.

Likevel var jeg litt overrasket over at han tok med seg nærmest rubbel og bit til Amerika, istedenfor å nøye seg med for eksempel et par unggutter. Men så var det med å tenke fremover da.

Kan Sturridge bli bonus?

Personlig begynner jeg å bli aldri så lei av å se to lag i 45 minutter, inkludert spillere du forstår ikke vil bli involvert kommende sesong i førsteoppstillingen. Heldigvis er Salah i spissen for Liverpools super-rekka like om hjørnet, samt ikke minst nyinnkjøpte Alisson og Shaqiri.

Likevel, noen interessante poenger har dukket opp og som i grunnen bare ble bekreftet mot Borussia Dortmund, hvor Liverpool lenge så ut som det beste laget men virket å gå tomme etter gegenpressing i stor varme og luftfuktighet.

Et av de største samtaleemnene er trolig Daniel Sturridge, som nok en gang var blant Liverpools beste. En kan spørre seg om han vil tåle det mye omtalte gjenvinningspresset til Jürgen når alvoret starter og intensiteten i kampene blir noe helt annet, men denne gangen hadde han faktisk et lite rykk ute ved dødlinjen som sørget for at han ble helt fri dypt inne i feltet til Borussia. I tillegg til den touchen og overblikket som vi visste han fortsatt hadde. Naby Keita synes virkelig å trives med å spille sammen med ham.

Sturridge ville vunnet på knock out om det hadde blitt satt opp en konkurranse om hvem skulle være offensive utfordrere til trioen Salah, Firmino og Mané, med Xherdan Shaqiri nå som fjerdemann på vogna. Divock Origi og Dominic Solanke har begge vært meget svake, og hvis det var noen som delte forhåpninger om at Lazar Markovic sensasjonelt skulle melde seg på fikk de seg et skudd for baugen mot Borussia.

For å gjenta meg selv, å få noe ut av Daniel Sturridge kommende sesong, om det så var for en effektiv innbytter de siste 10-15 minuttene i passende kamper, ville det være en enorm bonus.


Problem med reservekeeper

Et annet tema vil definitivt være keeperplassen og Loris Karius. Jeg var oppriktig bekymret over muligheten for at Karius ikke ville kunne stå i mot det trykket som ville komme i mot ham i Premier League, og Champions League, dersom Klopp ikke hadde aksjonert. Det at han ikke synes å greie å håndtere pre-season på en brukbar måte hadde jeg dog ikke sett for meg.

Det medfører, ikke minst etter salget av Danny Ward, at jeg får lyst til å sende et aldri så lite brev til Simon Mignolet og begynne med: «Kjære gode Simon, kan du ikke være så snill å være reservekeeper for oss en sesong til. Jeg skal høre med Jürgen om du kan få lov til å stå i ligacupen…»

Det føles imidlertid feil det også, Mignolet fortjener nå å finne en klubb hvor han kan være førstekeeper. Og da står vi igjen med en Karius som nærmeste back up til Alisson, og som synes å ha mer frynser i sitt nervesystem enn det er i et indianerkostyme.

De beste fortsatt best

Hvis vi også leker at det er konkurranse ungguttene i mellom, vil etter min oppfatning Curtis Jones og Rafael Camacho vinne på poeng. Jeg blir ikke overrasket om de blir beholdt på Melwood, og fremover vil spille i de «viktige» kampene på aldersbestemte lag, være med i en og annen førstelagstropp, og kanskje også få muligheten i ligacupen. Spillere som Ojo, Woodburn og Phillips vil trolig ha best av et utlån.

Av seniorene synes jeg de største navnene befester sin posisjon, og det er i grunnen bra. Virgil van Dijk og Andy Robertson har vært de beste i forsvaret, mens Naby Keita allerede har fått vist smakebiter av hva han kan. Sistnevnte virker også å kunne innta den mest offensive rollen av tre på midtbanen hvis behov, og Klopp kan for eksempel bruke Fabinho som anker og Henderson eller Wijnaldum som en mer defensiv partner til Keita blant indreløperne. Adam Lallana har også kommet brukbart i gang, men noen Naby Keita har han ikke vært.

Andre som banker på døra kan være Nathaniel Clyne, Joe Gomez og Alberto Moreno i forsvaret, og det har kanskje oppstått et kjedelig problem dersom Joel Matip igjen er ute en stund. Nå er det pre-season og alt det der, men for meg har ingen av dem kommet med noen klare signaler om at de kan passere Dejan Lovren og Trent Alexander-Arnold med det første.

Det var en del sløsing med sjanser mot Borussia, men hvis noen nevner det er det bare å glise tilbake og si navnene Salah, Firmino, Mané og Shaqiri.

Spillere som jeg gleder meg til å se, på et mer spisset Liverpool, og som jeg håper snart kan oppleves.